Bokelskere.no

Jeg liker Lier Horst godt så den boka ser jeg frem til. Syns han skriver veldig bra og likte Jakthundene og Hulemannen veldig godt, spesielt Jakthundene for den var veldig intenst. Så håper Lier Horst har samme gnist i Blindgang:) Satser på at jeg får begynt på den i morgen.

I helga har jeg bestemt meg for å bli ferdig med Lukk øynene av Josh Malerman. Har lest fryktelig lite i denne uka. Ikke på grunn av dårlig leselyst, men dårlig fokus. Jeg kan bare miste helt fokus og stirre i løse lufta og slik kan jeg bli sittende veldig lenge. Temmelig spennende, ikke sant? Og jeg skal lese videre i Needful things av Stephen King. Den blir jeg nok ikke ferdig med i helga fordi den er på 933 sider, men heldigvis skremmer ikke mursteiner meg. Den største mursteinen jeg har lest så langt i livet var i 2010. Da leste jeg IT av Stephen King og den besto av 1376 sider. Jeg ble da ferdig med den også og at den hadde så mange sider gjorde egentlig ikke noe fordi jeg likte boka veldig godt:)

Hvis jeg blir ferdig med Lukk øynene i helga skal jeg begynne på Blindgang av Jørn Lier Horst.

Er tander til lyder jeg også. Jeg klarer å lese med musikk på. Det er ingen problem, men andre lyder enten jeg leser eller ikke er fryktelig irriterende, så skjønner godt frustrasjonen din. De verste lydene for meg er hekklippere, plenklippere osv ... Jeg overlever, det er ikke det. Men må alt det elektriske bråke sånn?:)

Håper du får noen stille dager snart og at du får tilbake leselysten og roen.
God helg.

Forklaringen syntes jeg også var skuffende og veldig åpenbar i grunn. Men jeg kunne virkelig ikke få tak i noe positivt med boka. Prøvde så godt jeg kunne, men syns alt var så flatt på en måte. Leser en god del ungdomsbøker (mest voksenbøker i grunn) og det er noen ungdomsbøker har jeg likt, men det var ikke noe med boka som var overraskende eller spennende:/ Vet jeg er kravstor, men det er bare sånn jeg er:)

Ser ut som du likte den bedre enn meg. Jeg syntes den var innholdsløs og kjedelig. Når en bok er på så få sider, forventer man jo noe. Boka hadde et viktig tema, men det var det eneste som var positivt med boka, men ellers var den tvers gjennom kjedelig og altfor forutsigbar:/

Gleder meg. Har denne boka i en av mine mange "ikke lest ennå" bunkene mine, men den skal selvfølgelig leses.

Eg har pakka ned mange bøker, m.a. dei frå den tysktalande verda. Men eg ville tippe at du nok vil finne diktet på norsk i Brechts 100 dikt. Uttrykket "Du skal ta ledelsen og makten" er forresten lånt frå Brecht og brukt av den svenske poitikaren Jörn Svensson i boka med dette namnet. Eg meiner å hugse at eit lite utdrag av diktet står fyrst i boka.

Her har du litt om Brecht og læring.

Aftenposten var litt seinare ute.

Noen ganger drømmer man om å være "større" enn man egentlig er ...

Daniel er den yngste i familien. I hele sitt liv har han sett opp til storebroren, Moses. Moses er tøff, lar ikke noen sette ham på plass og går sine egne veier. Daniel er konfliktsky, og hater seg selv for sin feighet når han ikke klarer å forsvare seg selv eller noen han er glad i. Brødrene bor i et indianerreservat. De er vant til harde kår, ta det de får og gjøre det beste ut av det. På dagtid går de på skolen og de vasker biler som deltidsjobb. Faren deres døde i en ulykke, moren deres har funnet seg en ny type som de bor sammen med. Han er voldelig og Daniel og Moses hater ham. Ting blir farlig og innviklet når storebroren Moses, havner i farlig miljø som involverer narkotika ...

Det er ikke hverdag jeg leser en norsk forfatter som setter handlingen i et amerikansk miljø, og spesielt ikke i et indianerreservat; hvor det er knusktørre veier og øde strekninger. Har dog lest om tøffe miljøer, men kanskje i en voksnere grad enn for ungdom. Men dette er ikke tøffere enn at ungdom tåler å lese det. Boka er realistisk og handler om relasjoner, svik, det å vokse opp i harde kår og klare å beskytte seg selv så godt man kan. Og det klarer K. Hjulstad å formidle på en levende og troverdig måte. Vi møter i boka rettferdige karakterer som støtter hverandre og de litt mindre greie, og man vil bare det beste for guttene som møter den ene motgangen etter den andre, men likevel prøver de å holde sammen, selv om ting av og til ser veldig mørkt ut.

Det skjer noe hele tiden i boka, og man blir godt kjent med de fleste karakterene. Jeg leser mange ungdomsbøker selv om jeg egentlig er for gammel til det. Uansett, ingen bøker har aldersgrense, men det som irriterer meg generelt med ungdomsbøker er at det nesten alltid inneholder en kjærlighetshistorie, og det synes jeg ikke er så nødvendig. Skjønner jo at ungdommer er begeistret for kjærlighetshistorier og forelskelser, men selv syns jeg det er for det meste irriterende, og det kan være med på å ødelegge en god historie. Det syntes jeg det gjorde i denne boka. Minnesota og støvet hadde vært så mye bedre og tøffere hvis den uskyldige kjærlighetshistorien uteble.

Minnesota og støvet er en bok på bare 197 sider. Derfor blir denne anmeldelsen mindre enn til vanlig. Vil jo for all del ikke røpe noe. Alt i alt en god bok om vanskelig oppvekst og det å holde sammen i tøffe tider. Selv om boka ikke nådde helt opp for min del, var det en fin og vemodig bok å få med seg.

Takk. Det samme. Vi får støtte hverandre så godt vi kan:)

Eg har høyrt på heile Jussi Adler-Olsens nye bok om etterforskaren Carl Mørck og medhjelparane Assad og Rose, Den grenseløse. Usannsynleg historie? Ja, så absolutt! Tomgangsparti? Ja! Men den beste til nå? Jo, faktisk! Dette er nemleg fyrste gongen Jussi Adler-Olsen, så godt som den einaste kontakten eg for tida har med kriminalromanen, ikkje offentleggjer i fyrste kapittel kven som er skyldig i brotsverket og lèt spenninga vere hovudpoenget; nå fører forfattaren lesaren på villspor i tråd med klassiske element i sjangeren. Sjølv denne lesaren, med ein god del erfaring frå dei gode, gamle kriminalromanane, tok feil her ei god stund. Og som satire? Tja – Adler-Olsen gjer narr av alternativrørslene, det er ikkje dét, men så blir det ikkje meir enn litt overflatisk pirk. Eg tenkjer på ein annan danske, Hans Scherfig, og hans Idealister (frå 1940, eigentleg, men stansa i Danmark av okkupasjonsmakta og gitt ut i 1944 i det ikkje okkuperte Sverige), også det ein kriminalroman, der forfattaren svinger pisken over alskens sjarlatanar, representantar for den idealistiske filosofien, som i siste instans var med på å bane vegen for fascismen. Men altsåm igjen: Fullstendig urealistisk handling og lite samfunnskritikk i Den grenseløse.

Likevel klarer Adler-Olsen det han ønskjer – å halde meg såpass interessert i denne underlege etterforskingsgjengen og kva som ligg i fortida til personane at eg sikkert finn cd-en med neste bok òg …

Tror jeg lar være å søke på sykdomsgrupper på fb, men takk for tipset likevel. Er redd det blir litt vel mye sykdom og når man er syk selv så er det jo helst ikke sykdomsnakk man vil høre, eller snakke om. Sånn er det med meg:) Men det er jo bittert at noen forlater en fordi man er syk og ikke kan være med på ting foreløpig og andre er mindre tålmodige. Men noen savner jeg, men det er ikke noe man kan gjøre noe med. Folk kommer og går. Det er en del av livet, men det er ekstra bittert med den tidligere mobbingen at jeg har ikke lett for å stole på folk. Så det er ikke bare , bare for meg å være sosial heller. Jaja ...

Fargeleggingsboka er ok den, men ikke helt det samme. Det er motiver som jeg kunne ha tegnet selv, men i og med at jeg ikke er i form til å skape noe selv får jeg bare fargelegge andres verk først.

Jeg holder meg unna Netflix og lignende for det er synd at det er så mye digitalt. Det er ingenting som er personlig lenger. Jeg liker å se personlige samlinger istedet for at alt skal bli styrt digitalt. Det mister mye særpreg, men så er jeg utrolig gammeldags:) Kan ikke noe for det, men, men ...

Nok pjatt fra min side. På tide å logge av kjenner jeg. Har ikke sittet så mye ved pc'n i dag, men tåler ikke så lenge av gangen. Er ikke den jeg en gang var, haha. Og det er bare å ta den tiden du trenger for å svare meg når du hører fra meg igjen. Jeg forstår tilstanden. Vi er i litt slow-motion for tiden. Det er noe vi ikke kan for. Men takk for praten så lenge og takk for at du/dere holder ut med meg:)

Ha en fin uke.

Er bare lei av å være "sviktet" av alle. Det er jo bare foreldrene mine og broren min med hans familie som jeg har kontakt med. Venner jeg hadde før har forduftet og folk jeg jobbet for i perioden 2011 - 2013, og som jeg trodde vi var litt venner, har også gitt meg opp og sviktet meg. Det er det som er bittert med alt. At alle bare forlater meg. Ble jo mobbet fra jeg gikk på barnehagen og til jeg ble ferdig med videregående, så jeg er jo vant til å bli sviktet av folk. Men enda verre å bli sviktet av folk i senere årene som man hadde jevnlig og god kontakt med. Jaja ...

Er ikke helt i energimodus til å male noe ennå, spesielt ikke landsskapsmalerier som før i tiden. For har man ikke inspirasjon eller energi til det blir det bare rot, det har jeg prøvd:) Men har en fargeleggingsbok for voksne som jeg fargelegger i litt iblant. Det er jo ikke all verdens. Men litt avveksling fra all lesingen, og så bestiller jeg litt filmer/tv-serier som jeg ser på blu-ray spilleren. Foretrekker gammeldagse måten istedet for å skaffe meg Netflix og lignende. Men alt føles så monotont og kjedelig. Det er det som er kjipt med det hele.

Det er bare å sende meg PM du også underveis. Jeg lover å ikke mase på deg:) Men du er vel den jeg har best conncetion med her inne:) Og har omtrent de samme utfordringene her i livet. Så vi får bare holde ut så godt vi kan og holde kontakt:)

Jeg logger av for i natt. Men takk for praten, men vi snakkes vel igjen:)