Bokelskere.no

Alle har vel et eller annet arr fra fortiden ...

20 - årige Robin har ingen kontakt med familien, bor alene i en leilighet i Volunberg hvor hun nyter ensomheten. Hun er så og si venneløs, bortsett fra at hun har litt kontakt med naglebarna som henger ved kiosken. Naglebarna kaller hun dem inni seg siden de kler seg i svarte klær og nagler. Har en slags black-metal stil. Hun snakker litt med dem en gang i blant selv om hun ikke føler seg som en av dem.

Ingen vet hva Robin gjør og er i stand til. Hun lever et hemmelig liv som innbruddstyv og blir stadig oppringt til nye oppdrag. Hun har ingen private forhold til kundene sine. Hun holder det kaldt og platonisk. Profesjonelt. Hun gir dem gjenstander de er ute etter mot betaling. Men et av oppdragene hennes går galt da hun knabber en mobiltelefon fra en mann på gata, og livet blir snudd på hodet når hun svarer noen som ringer på mobilen som hun skulle stjele for en av hennes kunder. En fyr som heter Ofelion Custordi snakker til henne i mobilen og inviterer henne til farmen hans. Robin blir innviklet i denne farmen og Custordis freaker som er hans arbeidere, og selv om hun mest av alt har lyst til å stikke av fra det stedet som nesten roper fare, er hun også veldig nysgjerrig av å finne ut hva slags sted denne farmen er. Snart blir hun dratt inn i en verden bestående av freaker, flere kriminelle bander, og en underverden hun ikke aner hvordan hun skal komme seg vekk fra med livet i behold.

Jeg hadde aldri hørt om boka eller forfatteren da jeg fikk den som leseeksemplar fra Panthera Publishing. Panthera er et forlag som satser på unge skriveglade mennesker og forfatteren av denne boka, Maren Westlie Mathisen debuterte med denne boka da hun bare var 20 år. Det er jo imponerende med tanke på at mange forfattere sliter med å bli antatt og prøver, og prøver i flere år før de får det til. Sånn sett er det imponerende, og det er ingen tvil om at denne unge forfatteren har stor skriveglede. Hun skriver med stor innlevelse og intensitet. Karakterene er levende og det er lett å se for seg miljøene de vanker i, men til tross for dette, savnet jeg mystikk. Forfatteren overlater ikke noe til leseren og det savnet jeg. I mange tilfeller opplevde jeg at mange situasjoner og tilbakeblikk ble overfortalt og kvalte historien. Ingen hemmeligheter ble holdt skjult og det skuffet meg. Jeg savnet å få noen spørsmål som ikke blir besvart i boka som leseren kunne få tenke over selv og gruble over. Istedet for å kvele historien med mange forklaringer. Jeg savnet mer undertoner og ting som kunne gi meg noe å gruble på istedet for å få noen av svarene i det hele tatt. Overlate noen svar til mystikken, hvis dere skjønner hva jeg mener?

Brente barn skyr ilden er en bok bestående av et fascinerende konsept, men dessverre føltes det til tider at forfatteren prøvde for hardt, og det ble mye forklaringer og beskrivelser istedet for den thrilleren og mystikken jeg savnet. Jeg likte de kriminelle bandene. De voldelige handlingene og at boka besto av et spennende persongalleri. Men det hadde blitt mye bedre hvis boka besto av mer undertoner. God underholdning, men det er dessverre ikke alltid nok.

Absolutt interessant. Jeg liker å lese om hvorfor mennesker tar de valgene som de gjør, hvordan de ender opp på ekstreme plasser, hva som tiltrekker dem. Geir Isene er jo nå en utbryter, så i denne boken fant jeg både det positive og det negative med scientologikirken gjennom hans refleksjoner og erfaringer:)

Hvordan holder man ut en utenkelig situasjon?

Foreldrene til Elizabeth Smart opplevde enhver foreldres mareritt; jenta deres ble kidnappet og sporløst forsvunnet. Denne hendelsen skjedde 5 juni, 2002 i Salt Lake City, Utah. En mann tok seg inn i deres hjem, bortførte Elizabeth fra hennes eget soverom med en kniv, og truet henne med å drepe henne og resten av familien hvis hun prøvde å flykte. Han tar henne med ut av huset og fører henne langt opp i fjellene bak huset hennes. Der venter en eldre kvinne, som er mannens kone. De er merkelig kledd begge to og Elizabeth får vite til sin forferdelse at hun skal bli mannens andre kone. Mannen, som heter Brian David Mitchell hevder han er Guds profet og at Gud har "bestemt dette". Hun får senere vite at alt han gjør er "bestemt av Gud". Kona hans, Wanda Ileen Barzee er så og si like hjernevasket som ham og sammen holder de Elizabeth fanget i leiren deres som består av et telt og noen bøtter å sitte på.

Elizabeth var bare 14 år da dette skjedde og hun kommer fra en meget religiøs familie og hun vet også forskjell på rett og galt. Hun vet at alt det kidnapperne deres sier bare er vås, men med tanke på hennes unge alder og kidnappernes stadige psykiske trusler om å drepe familien hennes hvis hun prøvde å flykte, gjorde henne maktesløs og fryktelig redd. De truet henne bestandig med å drepe familien hennes så og si hver eneste dag, og truet henne med psykisk terror på verste nivå. Hun er vettskremt og vet hva kidnapperne hennes er i stand til å gjøre, spesielt når det gjelder Brian David Mitchell som så og si er lederen i denne lille sekten. De nærmeste dagene til Elizabeth består av frykt, å være bundet fast, lange dager av kjedsomhet, høre på vanvittig preiking som er oppdiktet av kidnapperne hennes, og svært lite mat. Stakkars jenta ble også voldatt hver bidige dag. Hvordan holdt hun ut denne skrekken og volden? Hva ga henne styrke? Det forteller hun alt om i denne boka og forteller hvilket helvete hun var gjennom de ni månedene hun var holdt fanget av disse gærningene.

For meg er Elizabeth Smart et kjent navn og jeg husker saken godt. Husker klippet på nyhetene da hun var funnet og saken ble mye omtalt. I senere tid ble hun også intervjuet av Oprah (jada, det hender seg at jeg ser søppel-tv som det programmet, Dr Phil osv) ....Hun var da en veltalende og intelligent jente. Det er hun også i voksen alder. Med denne boka, og til tross for hva som skjedde henne i 2002, lar hun seg ikke knekke. Hun velger å fortsette med livet sitt med en god og positiv holdning og hun har også opprettet et fond hvor hun hjelper barn som har opplevd det samme som henne. Barn som har blitt kidnappet og opplevd traumatiske ting. Hun vil bruke hennes vonde opplevelse på noe godt ved å hjelpe andre, og velge å se det positive i livet. Det er beundringsverdig at hun lever på denne måten til tross for alt det vonde hun gjennomgikk; fokusere på det positive. Hun lar seg ikke knekke og velger å leve livet sitt som normalt istedet for å leve resten av livet som et offer. Det krever styrke og mot.

My story gir et sterkt og tankevekkende inntrykk i en horribel situasjon som er vanskelig å forestille seg, men dette er bevis på at syke ting skjer her i verden, dessverre, men boka er også et bevis på et menneskes overlevelsesvilje. Å tørre å tro på at man kan overleve det verste uansett om alt virker håpløst der og da.

Den siste boken jeg kan huske som virkelig holdt meg våken helt til det var morgen og jeg ble forvirret fordi det var morgen var 1Q84 Bok 1 &2. Jeg var Alice i eventyrland...

Nittenåttifire av Geir Isene, om hans vei i scientologikirken.

Hadde du klart å leve et normalt liv med en uvanlig evne?

Jude er kanskje en snodig fyr med et snodig navn. Han er en Londongutt og liker å traske rundt på kirkegårder. I det siste halvåret har han oppdaget en evne. Han kan se ånder og kommunisere med dem. Noen av dem er han også kamerat med som han besøker av og til. Samtidig prøver han å leve et vanlig liv ved å gå på skole og han er veldig glad i musikk. På fritiden liker han å spille litt på gitaren og er med i et band for moro skyld.

En natt da han vandrer rundt på kirkegården finner han en jente. Hun vet ikke at hun er død og har ingen hukommelse. Hun husker ikke en gang sitt eget navn. Jude finner ut at hun ikke er en fullstendig ånd, men hun kan fort bli det hvis de ikke finner liket hennes snart. Og han finner ut at noen ansiktsløse menn er etter henne og han må beskytte henne og prøve å redde henne til enhver pris, men hvordan?

Dette er kanskje ikke det mest originale konseptet i urban fantasy og fantasybøker generelt, men den har noen originale og oppfriskende elementer i seg som gjør denne historien spennende. Og Christoph Marzi er en av de få forfatterne i denne sjangeren som får til å beskrive atmosfære veldig levende og han gir et ekte bilde på karakterene i boken i stedet for at de blir bare pappfigurer. Det er lett å se personene for seg og han beskriver miljøet så levende at det føles ut som man er med i boka selv. Det er en sjeldenhet, i hvert fall i denne sjangeren. Sånn sett er både Heaven: Feenes by av samme forfatter, og Memory: Drømmenes by positivt overraskende, i hvert fall for meg. Det var nesten tett før at jeg nesten ga opp denne sjangeren og tenkte at dette ikke var noe for meg, for mange av disse bøkene kan lett bli mye av det samme og har en tendens til å bli litt for mye av alt. Men sånn er det ikke med bøkene Heaven og Memory.

I Memory var det som om jeg var Jude og at det var jeg som vandret rundt i kirkegården, for mange scener er levendegjort og lett å forestille seg. Atmosfæren var nesten til å ta og føle på. Det liker jeg. Og handlingen hadde mange spennende og gode elementer i seg. Og jeg begynner å få troen på sjangeren urban fantasy så smått tilbake. Det er vel et godt tegn?

Du er som meg, jeg gir ikke opp bøker jeg heller, ikke en gang bøkene jeg ikke liker:) Aldri hørt om boka og tror ikke jeg skal lese den. Går visst ikke glipp av noe heller?:)

Etter å ha lest denne boken føler jeg at jeg sitter igjen med større muligheter til å gradvis lage min egen mening om hva scientologi er, og hva scientologikirken er, i den grad det er mulig uten å selv ha noen erfaring fra eller med de. Geir Isene forteller sin historie, om de gevinstene han oppnådde i sin tid i kirken, supplert med forståelige forklaringer om hvordan de ulike elementene innenfor religionen fungerer. Jeg oppfatter ikke denne boken hverken som en sterk kritikk, eller en opphøyelse av noe slag, men et helhetlig og reflektert skriv om en vei som opptok en intelligent manns oppmerksomhet og fokus gjennom 25 år av hans liv.

Denne helgen har jeg et håp om å bli ferdig med "Den tomme stolen" av J.K Rowling. Ikke den mest fengende boken jeg har lest, men likevel er den ikke dårlig nok til at jeg kan avbryte den.. Har ikke noen konkrete planer i helga så kanskje jeg klarer å engasjere meg nok til å bli ferdig med den ;)

Leste nettopp denne bloggposten av Øyvind Holen LENKE TIL BLOGGINNLEGG her og jeg lurte på om det var noen han hadde gått glipp av, eller om det er alle norske zombiehistoriene som er utgitt?

Prøvde med et annet bilde og da virket det... er sikkert noe galt med scannebildet mitt :(

jeg får det fortsatt ikke til. Har prøvd både med firefox og chrome. har aldri hatt problem med det tidligere.

Jeg håper hver gang at Rhett og Scarlett får hverandre :)

Jeg leste den en jul, husker jeg, når jeg ikke hadde noe annet lesestoff som fristet. Jeg har sett filmen mange ganger også. Men blir like skuffet over slutten hver gang

Jeg får ikke lagt til omslagsbilder. Det står bare og surrer til det kommer opp tilkoblingen ble avbrutt....

Tittelen på denne lista må være den mest sjarmerende tittelen jeg noensinne har lest:)