Da har skal jeg ta en ferie uke nå sent i august, mens de fleste har hatt ferie har jeg jobbet hele sommeren. Dermed blir ferie nå og litt senere på året som også blir fint. Jeg er litt ubestemt hva jeg skal begynne å lese, men har mye å velge i, så spent hva jeg ender opp med tilslutt.
Hva leser du denne helgen/uken?
Ønsker alle en god helg og fin neste uke!
En liste med bøkene Stine bak bloggen BØKER, BOLLER OG SUKKERSPINN har gitt meg lyst til å lese. Link til den gamle bloggen hennes her.
Hun er idag mer aktiv på Instagram under navnet Superstineleser. Link dit også her.
Vær med å stemme på felleslesingsbok!
Mange spennende bøker å velge mellom - se nedenfor og stem!
Frist for å avgi stemme er torsdag 15.august 2024 kl. 18:00
DENNE TRÅDEN SKAL KUN BRUKES TIL STEMMEGIVNING.
(Unntak: Innlegg for å løfte tråden)
Du stemmer ved å klikke på "Godt sagt".
Stemmene kan trekkes tilbake underveis, men ved fristens utløp må du ha stemt på to eller flere bøker.
Bare de som er registrert (jfr. hovedtråden) kan avgi stemmer.
Dersom to eller flere bøker deler førsteplassen, må vi ha ny(e) valgomgang(er).
Nedenfor følger en liste (nye tråder) over de nominerte bøkene.
Og for de som måtte lure (spesielt til nye medlemmer):
+ 1 stemme i teksten er en stemme fra administrator da jeg som trådstarter ikke kan stemme ved å trykke "Godt sagt" på egne innlegg.
Godt valg!
Ny tråd: VALG AV BOK i LESESIRKELEN (Eldre verdenslitteratur) - August 2024
I was nominated by my colleagues to be Speaker. As I approached the podium to accept the honor, our new caucus chair, Rahm Emanuel, whispered in my ear, «Your parents would be so proud.»
I was taken aback by the comment. Why would my parents be proud? They did not raise me to be Speaker. They raised me to be holy. After having six sons, my mother wanted me to be a nun.
Da slenger jeg i stedet inn et forslag om Lolita, sånn i siste liten.
Oi, det hadde jeg glemt. Bra du holder styr på dette. :)
LESESIRKELEN - Husk å komme med forslag. Du har noen timer til vi skal begynne å velge bok.
Måtte telle jeg også 😁
Sånn ble min liste:
- My Brilliant Friend/ Mi briljante venninne av Elena Ferrante
- Austerlitz av W.G. Sebald
- Never Let Me Go av Kazuo Ishiguro
- Pachinko av Min Jin Lee
- Americanah av Chimamanda Ngozi Adichie
- Sing, Unburied, Sing / Syng, gravløse, syng av Jesmyn Ward
- Olive Kitteridge av Elizabeth Strout
- The Story of the Lost Child / Historia om det tapte barnet av Elena Ferrante
- The Human Stain av Philip Roth
- The Days of Abandonment / Svikne dagar av Elena Ferrante
- On Beauty / Om skjønnhet av Zadie Smith
- Men We Reaped / Menn vi høstet av Jesmyn Ward
-
Pluss en del uleste som jeg vet jeg har i bokhyllen, og tenker jeg kan finne fram 😁
Flott at du kommer med forslåg utover den vanlige vestlige litteraturen. Nå det gjelder "Mønsteret rakner" så har lesesirkelen lest den sammen før (se diskusjonstråd).
Dette er noen år siden, så det kan jo være at lesesirkelens medlemmer synes det er OK å velge den på nytt. Ville bare gjøre deg oppmerksom på det :)
Det har vært få bøker å like i det siste. Det går lenger og lenger tid mellom godbitene, men heldigvis var ikke denne så verst.
Nok en gravid karakter
Elsie er gravid og mistet sin mann for ikke lenge siden. Han døde få uker etter at de giftet seg, og hun drar nå for å bo hjemme hos ham og tjenestefolket. Tjenestefolket virker noe avmålt og anspent til henne, i hvert fall de fleste. Til tross for at hun har mistet sin mann, prøver hun å gjøre sitt beste i en ny situasjon. Hun må venne seg til å leve uten Rupert.
Om natten hører Elsie en merkelig lyd som hun ikke kan plassere, og de finner noe som heter companions. Trefigurer eller noe som ser realistiske ut, (usikker på det norske og riktige kunstuttrykket). Den ene av dem ser nesten helt lik ut som Elsie, og det er nesten som om de flytter på seg av seg selv, og hun kan sverge på at hun har sett ansiktet til den ene røre seg.
Etter å ha vært der i en lang periode, skjer det merkelige ting, som plutselige dødsfall. Er det disse figurene som er årsaken, eller er det noe ondt som styrer disse figurene som får ting til å skje? Er det trygt for Elsie å være der?
Fin blanding av gotisk horror og historisk fiksjon
Dette er en blanding av gotisk horror og historisk fiksjon. Det er litt hopping mellom tidslinjer, en om Elsies tidslinje og andre tidslinjer om hvordan figurene havnet der, og hvorfor. Hvem som hadde dem før dem. Det var mange av karakterene jeg ikke likte, som blant annet Elsie som kunne virke noe nedlatende mot andre, så av den grunn var det noe vanskelig å like henne og gi henne sympati, til tross for at hun har det vanskelig.
Purcell er god på å få frem de gotiske elementene, og få frem dyster stemning både gjennom dynamikken mellom karakterene, været og isolasjonsfølelse. De bor ikke akkurat nærmest landsbyen. Selv om jeg likte stemningen og Purcells fortellerstemme, følte jeg likevel at noe manglet. Jeg har ikke noe i mot rolige bøker, men denne var kanskje litt vel rolig, og håpet hele tiden på at noe mer skremmende skulle skje, som aldri skjedde. Samtidig likte jeg boka, og selv om noe manglet, kjedet jeg meg ikke. Dette er en av de bedre bøkene jeg har lest i det siste. Personlig likte jeg The Shape of Darkness av Purcell hakket bedre. Handlingen i den boka var en smule mer fengende og mørkere enn det The Silent Companions klarte å være.
Fra min blogg: I Bokhylla
Noen av karakterene oppfører seg veldig merkelig, men historien tok seg opp og slutten var bra
Siden denne runden er verdenslitteratur vil jeg foreslå noe annet enn vestlig litteratur. Mønsteret rakner av nigerianske Chinua Achebe skal være en afrikansk klassiker. Utgitt i 1958 (ni år før borgerkrigen brøt ut). Handler bl.a. om britisk kolonisering, kulturforskjeller, samfunnsendringer, mannsrollen i endring.
Arealbruksindikatoren "inngrepsfrie naturområder" ble etablert av Direktoratet for naturforvaltning tidlig i 1990-årene for å kunne følge utviklingen av store sammenhengende naturområder i Norge. Hvordan indikatoren skulle brukes i lokal og nasjonal arealforvaltning, har vært mye debattert, og med Sundvolden-plattformen i 2013 avviklet regjeringen Solberg likeså godt "inngrepsfrie naturområder" som verktøy i arealpolitikken. Regjeringen ville ikke at inngrepsfri natur skulle være et direkte styrende kriterium i regelverk og veiledere.
I snitt mister vi en kvadratkilometer med villmark i uka. Det tilsvarer 140 fotballbaner av vår villeste natur. Nå er det kun 11 prosent natur igjen som passer til definisjonen av villmark. Tallet er under 5 prosent for Sør-Norge.
Hestdalen forteller at villreinens vekt og kondisjon er dårligere enn noen gang. De siste årene har det blitt skutt magre kalver som bare veier halvparten av det de skulle, ned i seks til åtte kilo. Fra naturens side er villrein en nomade som forflytter seg konstant for å utnytte ulike beiteressurser i løpet av årets gang. Villreinen kan styre unna visse områder i lange perioder, gjerne i flere år, for å la terrenget hvile. En av årsakene til dette er at lav som er beitet ned, gjerne bruker flere tiår på å vokse opp igjen. Dette er reinens beitedynamikk - dyrene beiter i takt med naturens tåleevne og snøforhold. Denne dynamikken brytes når villreinen stenges inne. Da er reinen prisgitt mye av de samme beitene, år etter år.
Reinen her på vidda er raulendingenes stolthet. Villreinen representerer selv urdyret, som et av få dyr som så langt har overlevd både istider, jakt og klima- og miljøkrisen vi står i. Dyrets sterke overlevelseskraft illustreres godt i Chauvet-grotten sør i Frankrike, som ble funnet i 1994 av tre huleforskere. I den fuktige, store hulen oppdaget forskerne hundrevis av dyremalerier, noen av dem er tegnet inn i bergveggen for mer enn 30 000 år siden. Det var urokser, villhester, neshorn, mammuter, huleløver, leoparder, bjørner og hulehyener, dyr som for lengst er utryddet. Men blant hulemaleriene er det også tegninger av reinen - den samme ville fjellreinen som lever nå, titusenvis av år senere, og den finnes kun ett sted i Europa, nemlig i Norge.
På 26 år har naturskogen blitt redusert med 28 prosent. Dersom avvirkningen fortsetter i samme takt som i dag, mener forskerne at all gammel skog som ikke er vernet eller avsatt i nøkkelbiotoper, vil kunne være borte i løpet av 30 år.