Bokelskere.no

En skuffelse, tam historie som jeg holdt på å gi opp underveis.

Kjedelig...

Lettlest men underholdende

Kunnskap i en historisk tid

Jeg leste denne boken i oktober-november 2023, under Israels angrepskrig mot Gaza. Opinionen var i ferd med å vende seg mot Israel, men utfallet var det for tidlig å si noe om. Boken setter dagens grufulle overgrep i perspektiv og gir en forståelse for hvordan dette kunne skje.

Boken gir viktig og solid kunnskap på et område der så mye historieløshet florerer. Den omhandler i hovedsak tiden fra 1948, da staten Israel ble opprettet og 750 000 palestinere ble fordrevet fra sine hjem, og frem til i dag (august 2023). Men den trekker også tråder tilbake til slutten av 1800-tallet da ideen om en egen jødisk stat tok form, og sionistbevegelsen vokste frem under dens grunnlegger østerrikeren Theodor Herzl (1860–1904).

«I denne boken dokumenterer jeg hvordan sionismens ledere brukte politisk press og vold for å skape en jødisk stat i det historiske Palestina. Europeiske og amerikanske ledere var publikum til hendelsene uten å gripe inn. Jeg legger frem ny kunnskap om Israels overfall og massakre i 1948 og om koloniseringen som fant sted.» (side 11)

Tveit går grundig gjennom hvordan den israelske staten målbevisst og suksessivt har tilranet seg stadig mer palestinsk land. Om okkupasjonen av Vestbredden og Gaza i 1967 og den systematiske og ulovlige koloniseringen der. Han forteller om daglig vold, trakassering og undertrykkelse av det palestinske folket. Hjerteskjærende historier om enkeltmennesker og familier. Hendelser som bare sporadisk har nådd norske og vestlige medier. Og om et Israel som har fått ture frem, med full støtte fra USA og det øvrige Vesten. Et Israel som har fått utvikle seg til en okkupasjonsmakt og en apartheidstat uten å møte sanksjoner av noe slag. Tveit diskuterer apartheidbegrepet. Det er aldri tvil om hans syn, men han bygger på omfattende dokumentasjon.

Et tankekors:
«I 1960- og 70-årene fikk vestlige turister se det jødiske fellesskapet i kibbutzer. I 2019 viste israelerne stolt fram sine nyeste metoder for kollektiv straff og overvåkning. Israelere med forfedre som mindre enn hundre år tidligere var ofre for Europas verste overgrep, gjorde ulike former for overgrep til en vitenskap som de ikke skjulte, men tvert imot delte med verden for øvrig.» (side 382)

Også Norge får sitt pass påskrevet. Arbeiderpartiet og andre norske politikere mener vi har spilt og fortsatt spiller en viktig rolle for å skape fred i Midtøsten. Tveit går gjennom arbeidet med Oslo-avtalene i 1993 og 1995, ubalanserte fredsavtaler som hverken ga palestinerne politiske rettigheter eller eget land. Forholdene for dem ble derimot bare verre, og deres rettmessige ønske om en selvstendig palestinsk stat stadig fjernere.

«Oslo-avtalen er den nest største seieren i sionismens historie. Bare etableringen av Israel i 1948 var større.» Den israelske forfatteren Amos Oz. (side 168).

Tveit er nøye med å skille mellom sionister og israelere og jøder. Det er verdt å merke seg at mye av den nye dokumentasjonen han legger frem, er skaffet til veie av yngre, israelske historikere etter at de offisielle arkivene ble åpnet. Tveit trekker frem israelske fredsaktivister og propalestinske journaliser, samt «Bryt stillheten», en organisasjon av tidligere israelske soldater som ikke vil tie om hærens fremferd i de okkuperte områdene.

Odd Karsten Tveit (f. 1945) dokumenterer bokens innhold grundig. Han har hatt Midtøsten som sitt spesialfelt siden 1978 og var i flere perioder NRKs korrespondent i området. Han kan sitt stoff. Han bruker sine egne observasjoner og studier, og samtaler og intervjuer med et bredt utvalg av kilder. Boken har 660 referanser.

Boken skildrer en runddans med forhandlinger, FN-resolusjoner, brudd på folkeretten og kriger. Mot slutten skriver Tveit:
«På vei ut av Gaza i 2014 [den forrige krigen] tenkte jeg på dem som var fanget på kyststripen, og hva som ville være igjen av byene når israelerne hadde gjort seg ferdig.» (side 302)

Et spørsmål som er like, om ikke mer, relevant i dag, 15. november 2023.

Takk for engasjementet, og for at du vil drifte lesesirkelen videre. Leseplan m.m. ser veldig fint ut, med jevnlige leseperioder, valg av bøker osv. Vi får håpe at dette gjør at vi får opp aktiviteten i lesesirkelen. Nå er vi 12 stykker registrert, det skal jo være mange nok til å få gode samtaler og diskusjoner rundt de forskjellige bøkene :) Det eneste jeg kunne tenke meg endret, er kategoriene. Jeg tror det ville gi bedre dynamikk å legge en plan for kommende år, med ulike kategorier for alle leseperiodene. For eksempel etter sjanger eller etter geografi.

Det varierte hvor mye diktene traff meg, men introduksjonen var veldig bra, jeg lot meg inspirere og engasjere

Det er ofte enten eller med serier. Etter en sterk førstebok, kan det lett gå nedover, men ikke i dette tilfellet.

Mørk etterforskning for Fjell
Denne gang er det familievold som er i fokus. En tynnkledd gutt blir funnet utendørs, og det er vanskelig for overbetjent Gabriel Fjell og resten av teamet å holde seg samlet under en slik etterforskning, med barn i bilde. De finner etter hvert ut at gutten og hans mor levde under beskyttelse og har skiftet navn, og det er mistanke om at det er faren hans som har funnet dem.

Samtidig får man innblikk i en journalists liv. Han er frilanser og er ikke den som gir seg med det første, og han blir oppmerksom på denne Ågot. Hun bor for seg selv og er dement, og hun påstår at hun har sett noen på eiendommen? Er det bare oppspinn?

Selv om Hundedager og Vargtimen fikk samme karakter, likte jeg temaet bedre i denne, enn i hans forrige bok. Ofte får man høre om familievold i media, noe som er ufattelig, men dessverre er det noe som skjer. Synes også at språket er blitt bedre i Hundedager. Renere og mer fengende. Det var også interessant å lese om kode 6: Ofre som må bytte navn og holde adressen hemmelig. Hele tiden lever de i frykt for å bli funnet av personen(e) de flykter fra. Det var også spesielt i begynnelsen i boka at det tok tid for politiet å finne ut hvem gutten var, siden ingen hadde meldt ham savnet. Det er lett å glemme at noen lever som denne gutten gjorde, under falsk identitet og hemmelig adresse.

Drahjelp fra Oslo
For å få litt drahjelp i saken, kommer Kripos inn i bildet, og Aida Ibrahim fra Oslo blir sendt til Haugesund. Hun blir gjort noe narr av siden hun har vært med på reality, men hun prøver å heve seg over andres meninger. Skjønner hvorfor Aida er der, men likevel følte jeg hun var litt i bakgrunnen.

Hele tiden veksler man å følge teamet på jobb, og hjemmelivet til Gabriel Fjell som er like kaotisk. Det er en del utfordringer med faren, og det er vanskelig for Fjell å strekke til siden han bor med faren og Makena. Så det er en del baller i luften for Fjell i denne oppfølgeren.

Temaet i forrige bok var trist, og det er også temaet i denne, men samtidig realistisk. Temaene i denne serien har så langt vært både aktuelle og såre. Selv om krim ikke er alvorlig sjanger i følge noen, er det en sjanger som tør å ta opp alvorlig tema, og sette fokus på det uten nødvendigvis å overdrive. Noe som er gjort her.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Gyldendal, mot en ærlig anmeldelse

Kjempefint! Takk for at du holder alt i gang.

Forslag til endring av LESESIRKELEN ved nyttår

Torill Revheim er administrator

I lesesirkelen leser vi utvalgte bøker sammen etter følgende syklus:

Samtidslitteratur:
Nyere nordisk litteratur (Nn), utgitt etter 2000
Nyere verdenslitteratur (Nv) utgitt etter 2000
Eldre litteratur:
Eldre nordisk litteratur (En), utgitt før 2000
Eldre verdenslitteratur (Ev), utgitt før 2000

Eller er det ønskelig med kun 2 kategorier kanskje?
Det kan være delt i nordisk eller verden / eller nyere og eldre.

LISTE OVER DELTAKERE I LESESIRKELEN 2021:
Eli Hagelund, Hilda, Ingar h, Ingunn S, Laila, Randi, Torill, tuhamre, Vannflaske, Harald K, Gretemor, Hanne Midtsund.

En del deltakere er fjernet pga av inaktiviet. Noen har jeg vært i kontakt med.
Savner du navnet ditt her og vil være med - si ifra.
Andre nye bokelskere som har lyst å delta i lesesirkelen vår, så ta gjerne kontakt. VELKOMMEN!

For å kunne være med på forslags- og valgrunde for neste bok må du være registrert i deltakerlisten. Alle kan være med på diskusjonene under og etter felleslesingen av den enkelte bok.

Jeg foreslår at vi bruker 2 mdr. på å lese en roman i lag.
Det betyr at det er mulig å ha en fast rytme. For eksempel:

Forslag til bok begynner den første uken i disse månedene (jan-mars-mai-juli-sept-november). Vi kan ha færre runder om noen tenker at det er lurt å ha en lengre sommerpause eller rundt jueltider.

Vi bruker deretter en uke til å stemme fram en av de nominerte bøkene.
Det er nok å stemme på en bok, men mulig å stemme på flere.
Det kan bli aktuelt med en ny stemmerunde på de bøkene som har fått flest stemmer
(en ekstra uke).

Vi bruker en uke til å skaffe den valgte boken

Vi har en leseperiode på ca. 3 uker (kan variere).
Det kan gi en liten pause før neste runde begynner.
Det vil bli laget egne tråder for bokforslag og avstemming.
Og selvsagt egne diskusjonstråder for de bøkene vi leser sammen.

Tilslutt vil jeg bare oppmunte alle til å bidra med sine tanker og meninger om leseropplevelsene.
Glem å tenke "analyse". Det er bare et fint ord for refleksjon rundt lesingen. Det er fint å spørre om ting man lurer på underveis. Ingen sitter med noen fasit uansett. Viktig å ikke føle at man skal prestere noe. Det kjekke med lesesirklen er når der er aktivitet i diskusjonstrådene.

Noe jeg har glemt å tenke på nå?

Er boka fantastisk, eller overhodet godt, skrevet? Nei. Men det spiller ingen rolle. Bokas styrke ligger i å formilde Britney’s egen stemme, etter så mange år i et fengselslignende formynderrolle. Man kan ikke annet enn å bli imponert over Britney’s mentale styrke og at hun har klart å beholde troen på det gode i verden og på mennesker, etter å ha blitt sveket så dypt av sine nærmeste.

Et uvanlig persongalleri og en fargerik historie

Jeg skulle gjerne ha gitt deg to "Godt sagt" for innlegget ditt Randi!. Jeg kuttet ut lesesirkelen for en tid siden fordi jeg etter mange år var kommet til et slags metningspunkt. Jeg vil likevel si at lesesirkelen, slik du skisserer den her, ga meg svært mye. Jeg leste bøker jeg ellers ikke ville ha lest, og diskusjonene/samtalene underveis utdypet innholdet. Du oppsummerer godt mine egne tanker om lesesirkelen.

En helt grei krim uten den store spenningen. Faktisk ble det litt for forutsigbart, men grei tidtrøyte.