Bokelskere.no

Jeg synes og du skal gjøre et forsøk. Selv kom jeg meg godt ut i bok 3 (engelsk), men så ble det stopp. Det ble mye dystert, synes jeg, og dystrere skal det bli vet jeg jo. På TV-skjermen går det fint an, men å lese det er en helt annen historie; da blir det mer "virkelig". Kanskje jeg hopper inn på siste bok i stedet, når den kommer.. :)

I denne lista legges inn bøker fra serien Livets Døtre. Listen er opprettet for å holde styr på bøkens titler og nummer.

Javelja :) Det er visst typisk norsk å takke pent for maten - men ikke takke for så mye annet har jeg hørt... Så sikkert litt strevsomt for oversetteren å finne gode norske ord.
Enig i Sverre i at "Javel" ikke høres så høflig ut. "Javel, Statsminister" er noe annet. Men bare "javel" blir litt henslengt. "Javel, frøken" blir og litt voldsomt når det "bare" er kjøkkenhjelpen han snakker med.

Hm, jeg vet ikke, men i det tilfellet du nevner her; kan det engelske ordet egentlig ha vært "alright"? Bare et forslag. Det er merkelig bruk av oversettelsen "Javel" særskilt på det siste spørsmålet der, synes jeg.

Jeg fikk begynt å lese denne i går og har kommet halvveis! Boka er bare 150 sider lang og min utgave er trykt med font Calibri 16 eller noe sånt for å få boka litt tykkere. Kjøpte den engelske utgaven jeg da, til en billig penge.

Jeg har altså kommet halvveis og her er inntrykket så langt (spoilervarsel!):
Vi ser ut til å befinne oss på minst 3000-tallet (et tusenårsskifte var nevnt), og verden er et relativt grimt sted der roboter betjener de fleste jobber og en av de viktigste gjenværende store jobbene for mennesker ser ut til å være å registrere menneskelige følelsesmønstre som i sin tur skal kodes inn i robotene og bidra til at robotene blir enda bedre. Blomstene og insektene er nesten utryddet og de store pattedyrene er kun på zoo. Menneskearten er en skjør blomst, i hvert fall de priviligerte av dem som kalles Generasjonen. De er svakelige og kroppsdelene trenger stadig å byttes ut. Da er det jo bra at foreldrene deres en gang i tiden fikk en surrogatmor til å føde en perfekt klon av barnet. Genetisk perfekte kloner. [Så sniker den tveeggede tanken seg inn: hadde det ikke vært like greit å føde bare genetisk perfekte barn i stedet for å holde seg med kloner som man etterhvert tar ut organer fra...].
Men akkurat nå befinner Viviane/Marie seg egentlig midt i en skog sammen med andre flyktninger. Klonene sine har de også med seg. De har våpen, i form av noen roboter. Hva har skjedd? Hvem eller hva flykter de fra?
Darrieusseco ruller historien langsomt og foruroligende ut. Jeg håper vi får svar på alle spørsmålene etter hvert!