<<Det eneste jeg kan si uten å virke nedlatende, er at det går bedre etter hvert,men det tar tid - ikke for å komme over det
, for man kommer aldri over det, men for å...>>han lette etter det riktige ordet, <<tilpasse seg.>> [...]<< En eller annen dag vil du komme overhumpen
,>>forsatte han. << Du vil våkne en morgen , og det mørke er ikke like mørkt som det var -om du skjønner hva jeg mener.>>
Ja, jeg har hørt mange snakke, og skrive, mye pent om Margaret Skjelbreds roman, så det blir nok mitt neste lytteprosjekt.
Huff det har blitt vel mange nye bøker/lydbøker i det siste. I dag fikk jeg 2 lydbøker fra Tanum Bokklubb for heldigvis bare 168kr!
"Simon og eiketrærne" av Marianne Fredriksson og
"Gulldronning, perledronning" av Margaret Skjelbred.
Den siste har jeg hatt på ønskelista lenge, og nå gleder jeg meg bare til å få begynt på den.
Jeg har ingen problemer med å forstå at du ikke liker boken, for alle er vi forskjellige og har ulik smak også når det gjelder bøker.
For meg var der en del gjenkjennende elementer som gjorde at den ble så spesiell. At der ikke er noen karakterutvikling ble også en viktig del av fortellingen, syns jeg.
Det trodde jeg også at jeg var, men nå har pinnene lagt stille i en uke og jeg har tatt frem bøkene igjen. Kanskje det ville hjelpe å sette "Les Miserables/De elendige" i MP3-spilleren? Får gjøre et forsøk på det senere i dag. Julegavene må produseres.
De aller siste bokene jeg kjøpte, var Henrik H.Langelands roman "Verdensmestrene" pluss en bok jeg skal gi i julegave og derfor ikke kan nevnes her. Begge på tilbud!!
Har ervervet meg noen lydbøker de siste ukene, og det er stort sett klassikere. Viktor Hugos "De elendige" har jeg lest 2 ganger, men likevel ikke ferdig med. Så neste gang skal jeg lytte til den, og det blir neppe lenge til.
Kjøpte også "De tre musketerer" av Alexandre Dumas
"Jerusalem" av Selma Lagerløf,
"Norsk nokunst-Klassikere" av Bjørnstjerne Bjørnson,
"Midtens rike" av Torn Færøvik og
"Noen kjenner mitt navn" av Lawrence Hill.
Med andre ord mange bøker det tar tid å lytte seg gjennom. Noe som passer meg utmerket skal jeg bli ferdig med alle gavene før jul. Det blir visst aldri for mange sokker i familien, og jeg har alltid et arbeid jeg kan gå til om ikke der er andre prosjekter på gang <3<3<3 Kjærlighver maske.
Ja, det har det i alle fall for meg, men så er jeg også en ivrig strikker da. Samtidig må jeg nok si at jeg liker aller best å ha boka i hånda. Variasjon er vel det beste,
Jeg leste denne boka i fjor, og bare elsket den. Da var det lenge siden jeg haddde lest en bok som fikk meg til å le så mye og virkelig kose meg i sofakroken, mens jeg tenkte at denne bare MÅ de tre yngste tantebarna få.
Det er ikke ofte jeg leser en bok på nynorsk, men denne var en ren fornøyelse.
Jeg har lest alle bøkene til Kate Morton. "Den glemte hagen" var den jeg likte best med "En svunnen tid" rett bak. "Tilbake til Riverton" syns jeg ikke var like bra, men absolutt verd å lese.
Lykke til med de neste bøkene hennes.
Som du sikkert har sett har jeg skrevet om boka før, men ikke etter at jeg hadde lest den ferdig.
Er egentlig ikke så glad i noveller,går heller etter de tykkere romanene, men denne novellesamlingen har åpnet øynene mine for at en historie ikke trenger så mange ord bare den er godt skrevet.
Leste den ut i løpet av noen timer, og kommer sikkert til å ta den frem igjen snart. Det vil si, når den kommer i hus for den er på utlån nå.
Det er lenge siden jeg leste denn boken, men den er fortsatt en jeg tenker tilbake på med glede. Lo mer enn en gang, og språket er bare supert.
Jeg likte boken jeg også,den gang, og da spesielt den første delen av romanen. Nå er det en god stund siden jeg leste boken og i den tiden har den nok fallt en god del i mine øyne. Husker jeg var usikker på terningkast og lot være å sette noen. Ga den en firer nå, for jeg ser på den som en midt på treet bok.
Men, en grei nok bok å slappe av til en kald høstkveld. Det til tross for et noe dystert tema i romanen, og at maler(inn)en faktisk har levd.
Dette var en veldig bra fortsettelse til "Hush, hush". :) Jeg synes denne boken var enda bedre en den første boka i serien. Den var spennende og det kom mange overaskelser jeg ikke hadde forventet! Slutten av boka var spesielt spennnende og jeg håper virkelig det kommer en 3. bok! :)
"She came in late. The room was almost clear, most of the children had gone and the ladies from the Women's Voluntary Service were putting away the tea things. I'd started to cry a little, though I did so very discreetly. Then all of a sudden, she swept in and the room, the very air, seemd to alter. [...] she was different from other people, more... Oh, I don't know. Just more. Beautifull in an odd way, long hair, big eyes, rather wild looking, but it wasn't that alone which set her apart. She was only seventeen at the time, in September 1939, but the other women all seemd to fold into themselves when she arrived."
Meredith about Juniper Blythe
Trollmannen ristet på hodet og sa: Alle gjør feil, det viktigste er at vi lærer av dem
Men...da hun var der ute på neset alene, hadde hun forstått at hun ikke kunne forsette å oppholde seg der hun hadde vært så lenge, og at hun måtte gjøre det alle sa at hun var nødt til, nemlig å gå videre. Hun kunne valgte å dø. Hun hadde valgt å leve.
<<Jeg må...Leve!Jeg må leve uten dere på et eller annet vis...>>klynket hun. Hun strakte armene ut med håndflatene vendt mot himmelen. << Hjelp meg, hjelp meg, vår så snill, hjelp meg...>>Hun sank ned igjen, la hodet i hendene og hvilte dem på knærne.
Det har vært en lignende diskusjon før på bokelskere. Her er link til den diskusjonen=)
Jeg har hatt lyst å lese alle Kate Morton sine bøker. Men En svunnen tid har pirret min interesse enn de andre. Et brev som kommer femti år forsent og Moren har en hemmelighet som ingen vet om og som påvirker forholdet til dattera klinger godt i mine ører.
Boken er en parallell historie og veksler mellom nåtid og fortid. Historien fra nåtid er fra 1992-1993. Den handler om datteren til Meredith, Edie som finner kjapt ut at det er hemmeligheter og prøver å løse mysteriumene. Historien fra fortida er ca. fra 1939- 1941. Her møter vi flere sentrale karakterer i boka og de har hvert sitt kapittel med unntak av siste del i boken. Vi får innblikk i deres liv.
Jeg vil si litt om familien Blythe på Slottet Milderhust. Percy irritert vettet av meg. Hun var etter min mening inngrodd, sjefete og utrolig sjalu akkurat som sin far. Det virket som forfatteren prøvde å rettferdigjøre ho i siste del av boken og ville at leseren skulle synes synd på ho. Jeg misliker ho fortsatt etter å lest boken. Det er bare en beskyttelse som jeg liker og som rører meg veldig. Men jeg synes litt synd på ho. Sally (safey?, jeg glømmer fort navn) og Juniper likte jeg veldig godt. Jeg synest fryktelig synd (mer enn Percy) på dem som har en slik søster og far. Men begge forvirrer meg og jeg har også noen spørsmål ved dem. Jeg forstår dem ikke helt. Men allikevel tror jeg ikke noen av dem har fått det livet de ønsker grunnet familiens forventninger. Faren sliter med psykiske problemer og det skal tydeligvis Jupiner arvet. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor Juniper er blitt sånn for hun var helt annerledes i fortida etter mi mening. Hvis noen lurer på hvor er mødrene så er alle døde. Selv om Karakterene kunne være irriterende trakk det ikke ned boka på noen som helst måte. Jeg må også tilføye at det var vennskap og kjærlighetsforhold som både rørte og smeltet meg...
Boken har mange hemmeligheter. Heldigvis er ikke noe forutsigbar. Det blir trekt i mange tråder og et spor kan lede til så mye. Her var det masse gjettinger. Mange stemte ikke og noen var litt annerledes. Det kom også fram ting du ikke hadde forventet. Men det var ikke alt man ble klokere på (les: fikk ikke klart svar). Jeg vet ikke om jeg er dom eller om forfatteren var ute etter å lage mer mystikk. Jeg blei forvirra og det er ting jeg lurer på. Mens andre ting igjen tenkte jeg dette stemmer jo ikke for det sto jo noe annet før. Men det stemte siden karakteren i boka sier det. Men det er jo mulig at jeg ikke har fått det med meg. Men det kan også være at jeg har forventninger som er automatisk og disse slår inn også i bokverden. Det er forventninger jeg ikke er så fornøyd med. Så takk til den boken som har gjort meg obs på det og jeg skal prøve å forandre på det. Men alt i alt gjorde alle hemmelighetene boken ulidelig spennende!!!!!. Jeg hadde nesten problemer med å ikke lese fort nok for det var ting jeg BARE MÅTTE vite….
Ellers skriver forfatteren varmt og vakkert om lesing, favorittbøker og skriving. Selv om jeg ikke skriver fortellinger eller bøker. Så synest jeg hun tar opp viktige ting med det å skrive. Det er helt fengslende på en ufattelig gode måte å lese om bøker som betyr så masse for en leser og som kryper inn under huden. En del mystikken i denne boken har med bøker å gjøre. Det var bare sååå spennende. Alt forfatteren hadde med om litteratur er med å gjøre at boka er fantastisk.
Jeg føler at det ikke var så mye negativt med boken. Det jeg likte minst med boken var slutten. Den var etter min mening heseblesende og et hastverk. Det virket nesten som forfatteren hadde fått utdelt på forhånd et visst sideantall på boka. Jeg holdt på å bli gal av stadig skifting av synsvinkler og masse avsnitt. Ellers synes jeg forfatteren burde ha årstall med hvert kapittel og ikke bare noen.
Jeg har stått lenger enn langt på bibliotekets venteliste for denne boken. Når jeg fikk denne boka har jeg brukte mesteparten av lånetida på å ikke lese denne boka. Heldigvis har det ikke noe med boka. Men derimot slet jeg med Den Afrikanske Farm av Karen Blixen samt at jeg hadde en skikkelig lesesmell etterpå. Jeg hadde helt panikk for å ikke få den ferdig for jeg merket fort at boken fenget. Jeg har lest som en helt for å få ferdig boken. Den største grunnen er at jeg elsker boken og at jeg mange ganger ikke klarte å la være å lese den. Det skal sies også at jeg bremset meg flere ganger når jeg leste boken hvis jeg var på bussen og lignende. For eksempel stoppet opp ved endt kapittel og lest ikke visere selv om jeg kunne. Jeg blir nemlig så irritert at jeg må gå av når det blir bare sååå dødsspennende. Boken er ikke langt unna for å bli en favoritt hos meg. Jeg har hørt rykter om at denne boka skal være den dårligst av Kate Morton sine bøker. Da blir kanskje Tilbake til Riverton og Den glemte hagen favoritter hos meg. Jeg gleder i alle fall meg masse masse til å lese dem<3
Tollgrensene er der for å beskytte norske varer og produkter. Du kan gå så langt tilbake som til 1800 -tallet for å finne forløperne til disse lovene. En periode ble Norge oversvømt av billig, russisk korn. Dette førte til store problemer for norske bønder, og det ble vedtatt å innføre toll. Grunnen til at det ikke er toll på bøker, er fordi det regnes som kunnskap.
De rødgrønne sa, da de var i opposisjon i 2003, at de ville heve tollgrensen til 1000 kroner. Da de ble valgt inn på stortinget og fikk makten, stemte imidlertid SV og AP imot et forslag fra Frp om å heve tollgrensen. http://www.dagbladet.no/dinside/2005/04/28/430108.html
I 2009 gikk de igjen ut og sa at de ville øke tollgrensen. Høyre har programfestet at de vil øke tollgrensen til 1000 kroner. FrP foreslo økningen, som de rødgrønne stemte i mot i 2005.
Ingen partier har sagt at de er i mot en heving, men så langt er altså ikke noe vedtatt.