Bokelskere.no

Som alltid når hun traff Håvard, ble hun varm innvendig; en stille glede over at han fantes, og at hun visste at han var en venn. En hun alltid kunne stole på og regne med.

Er det rett at to som elsker hverandre, slik du og jeg gjer det ikkje skal få leva i lag? Mener du framleis at du kan ikkje dra fra garden, fordi det ville gjøre folka din heime vondt? Jeg forsto det slik at dem er glad i deg og ville deg alt godt. Trur du ikkje at dem unner deg eit lykkelig liv, Mali mi?

Da han la det runde,varme kinnet sitt inntil henne og ga henne et vått kyss. De myke barnearmene lukket seg om halsen hennes, og hun begravde ansiktet i det mørke, svette krøllhodet hans og kjente hvor inderlig hun elsket ham. Som hun elsket ham for to, tenkte hun. Hun elsket ham for den han var, men også fordi han var en del av hennes elskede Jo. Og så elsket hun ham for både egen del, og for faren - som ikke engang visste at han eksisterte- men som Mali var viss på ville ha forgudet ham. Om han bare hadde fått lært ham å kjenne...

Ta korset mitt ban, sa hun lavt.E vil at du skal ha det. Du har eit tungt kors å bæra på fra før. Kan hende det her vil bli lettar å bæra; at det kan gje deg den hjelpa og trøsta e ikkje kan gje deg stort lenger. Mali gråt da Beste med stort besvær omsider fikk det vakre,gamle smykket om halsen på henne. For hun insisterte på å gjøre det selv, selv om det kostet henne krefter hun nesten ikke hadde. Da hun sank tilbake i senga, perlet svetten på pannen hennes. Hun strakte ut en skjelvende hånd og tok om korset som nå hang om halsen på Mali. Måtte Gud se i nåde til deg ban, hvisket hun knapt hørbart. En mild vårkveld da svarttrosten sang i lia, sovnet Beste stille inn. En epoke på Stornes var over.

Med Jo hadde hun følt at hun aldri kunne få nok av ham. Aldri komme ham nær nok. Enda hun hadde begått ekteskapsbrudd sammen med Jo, hadde hun ikke følt at hun gjorde noe galt. Det var sammen med mannen sin at hun føte seg som en simpel hore;en som gikk med på det han ville, fordi pengene var betalt. Fordi det ikke var noen vei utenom. Fordi det var plikten hennes.

Du er no ein godgut, hvisket hun lavt. - Kan hende er det du som skal klar å laga til fred på den her gardan. Bygge broer mellom menneskene. At det var derfor du kom til...

Stakkars,dumme Johan,tenkte Mali. Han var som en unge. Hadde han gjort noe galt, trodde han at han kunne kjøpe seg velvillighet og tilgivelse. Han trodde penger kunne løse alle problemer. Det hadde han visst alltid gjort.

Ringen var ingen arv, i alle fall ikke ennå.Det var symbolet på synden hennes. Likevel verdsatte hun den mer enn gifteringen sin,fordi hun hadde fått den av ham hun brydde seg mest om i hele verden, far til sønnen hennes.

Han kvepp til i same augneblikk. Noko murrar inni magen. Først trur han det er sine eigne hjerteslag han kjenner. Men det er ikkje det. Det er ein annan lyd. Kattungen mel imot magen hans.

[...]og snart kjenner han mjuk pels mot fingrane, og han plukkar den pipande kattungen opp, kjenner dei små,skarpe klønene stikke i handflata , og den varme kroppen skjelv mellom hendene, og han løftar på genseren og legg kattungen inn mot magen med den eine handa, og han varmar kattungen og kattungen varmar han[...]

Alle tre gikk inn i salongen, og Julia satt seg ved instrumentet. Kit så Lidias øyne fyltes av tårer da de første tonene av Chopine Etudes ble lokket frem av barnebarnets talentfulle fingre. Han forsto at ringen var sluttet. Hver og en av dem hadde en plass i historien som gikk over flere generasjoner,og nå var de samlet i Wharton Park som hadde spilt en så stor rolle i veven de og andre hadde vevet. Det eneste som gjensto nå, tenkte Kit, var å begynne en ny ring.

Under reisen jeg har gjort de siste to årene, fylt av sorger og gleder, har jeg lært det viktigste livet kan lære oss, og jeg er glad for det. Øyeblikket er alt vi har.