Bokelskere.no

Lørdag gjorde Espedal et godt intervju i Klassekampen. Finner det ikke på nett, så forsøker gjengi litt her.

I intervjuet påpeker Espedal at det tross alt var Anders Heger som kom med definisjonen av "kulturmenneskene" og ga de alder, kjønn og klesdrakt, som en respons på Espedals tekst.

Espedal skrev om det han kalte "kulturmenneskene" i BT da han tok til orde for et litteraturhus også for forfatterne i Bergen. Han sier også i intervjuet at han ikke er debattglad eller god til det (noe Dagsnytt 18 opptreden hans viste) og at han var provosert da han uttalte at han ville slutte å skrive om leserne hans bare var damer på 50.

Espedals litteraturhustekst har ikke så mye med debatten etterpå å gjøre og Anders Heger som er svært debattrent hamret løs og fikk Espedal ut av formen. Det ble nok lagt mange ord i Espedals munn som han ikke klarte å forsvare seg i mot. I Klassekampen sier Espedal at han føler det litt som et overgrep. At han bevisst leser både mannlige og kvinnlige forfattere. At han ble provosert over at Heger påberopte seg å vite at Espedals lesere var damer på 50, fordi forlaget hans sier at pocketsalget hans indikerer at han også har yngre lesere. Han sier også at hans tidligere utgivelser før "Gå" boka solgte rundt 800 eks og at det endrer et forfatterskap å selge mye. At det også ga tilfredsstillelse å være en forfatternes forfatter.

Jeg leste også dette intervjuet, og det ga unektelig et mer sympatisk bilde av Espedal. Debatten faller vel inn i mønsteret hvor media vil ha en debatt, og de konstruerer motsetninger og folk blir tillagt meninger og utsagn som ikke stemmer helt med virkeligheten. Noen er mer drevne i dette enn andre, og Espedal er vel blitt smertelig klar over at dette ikke er hans beste arena.

Helt enig med deg! Synes nesten litt synd på han... I intervjuet fikk han nok oppklart det meste av misforståelser angående uttalelsene sine.

Har funnet en nettside (Nordmøre) som var interessant. Gjengir kun et avsnitt:
....

Journalisten som skrev innslaget, Arild Myhre, var ikke tilstede i stua mi for to år siden. Hadde han vært det, hadde han kanskje valgt et annet bilde. For saken er at Vidar var nesten skrekkslagen av hvor mange som hadde møtt opp til forfattermøtet vi hadde fått i stand. Det er skummelt å stille seg opp foran kjentfolk. Både mor og tante satt blant tilhørerne denne kvelden. Han brukte også en god del selvironi da han fortalte om hvor vanskelig det er å få utgitt bøker, og om hans nitidige arbeid med skriving. Vi fikk et innblikk i hvordan han jobber, han leste fra novellesamling "Den første av dine aller siste sjanser". Det var en alle tiders kveld. Roald Sevaldsen/TKTV laga til og med en reportasje om kvelden, som jeg forøvrig ikke klarer å finne i arkivet deres.

....

Sogelands blogg om "Terget på seg kulturkjerringer" - Å være så heldig å stå som illustrasjon til Tidens Kravs oppslag om Vidar Kvalshaugs kulturkjerringutspill

Skulle noen finne glede i å kalle meg kulturkjerring så værsågod, men jeg er ikke enig da :-D Jeg er 53; da kvalifiserer jeg antakelig til betegnelsen kjerring. Jeg er veldig glad i kultur i mange former. Men kulturkjerring... neppe. Jeg klapperog smiler ikke til alt mulig, da!! Blir som når mannen min prøvde å sette i gang tenåringsdøtrene våre: Is he your boyfriend? (de svarte nei) Is he a boy (de svarte ja) Is he your friend (ja) so....!

Jeg anbefaler Kristine Toftes blogginnlegg om temaet. Interessant vinkling om ikke annet.

http://haustljos.wordpress.com/

Her demonstrerer du vel i grunn noe av det Kristine skrvier om - maktulikheten mellom leser og forfatter. Du har penger. Jeg har det ikke. Og for å få noen av dine penger må jeg som en gammeldags industriarbeider underlegge meg alle dine krav og likevel som oftest klare meg med smuler og uten pensjonsordning eller sjukeløsnnsforsikring. Jeg skjønner at hvte menn som i årevis har onanert i sirkel til tanken på sitt eget geni blir provosert av å befinne seg i den siituasjonen over tid.

Når det er sagt, har du iskalde morgener i bil som ikke vil starte, sjefer som skjeller deg ut, unger som kommer utslitte hjem fra barnehagen klokka fem, rapporter som skal leveres i morra klokka sju, kolleger som gir deg dårlig samvittighet for det ekstra arbeidet de må gjøre mens du ligger hjemme i spysjuka og lønningskontor som roter til lønnsslippen din hver måned. Jeg har et arbeid jeg elsker som krever av meg at jeg ikke sliter meg ut og at jeg finner tid til positive, inspirerende opplevelser, og som gir meg mulighet til late morgener, henting klokka tre, is til lunsj og nattarbeid når det passer meg. Jeg klager ikke, i grunn.

Men man har ikke alltid mat. Eller tak over hodet. For ikke å snakke om klesbudsjett sukk. Og da blir det jo en temmelig primær bekymring, dette med pengene. Ikke for meg, for jeg har en utdannelse, et yrke jeg kan gå tilbake til i morgen. Men for de som må velge kasse på Rimi hvis de skal få penger til husleie er det kanskje ikke bare å slutte å være forfatter. Forresten tror jeg få forfattere MÅ skrive. Noen kanskje, og stakkars dem. Vi andre bare vil det, akkurat som sykepleiere vil være sykepleiere selv om de får dårlig betalt og dritturnus, og politifolk vil være politifolk selv om de risikerer å bli drept på jobb. Og akkurat som at det er legitimt for sykepleiere å kreve skikkelige arbeidsforhold, burde kanskje forfattere blir flinkere til å kreve fornuftige tiltak for at det skal gå an å være forfatter uten å sulte ihjel - jobben vår er ikke like viktig som deres, kanskje, men jeg er jævlig mye mer verdt enn en eiendomsmegler! Så kunne folk kanalisert sinnet mot de som kan gjøre noe med problemet, ikke mot leserne - som jo egentlig er de eneste som er på vårt lag. De fleste lesere ønsker seg forfattere som skriver så mange gode bøker som mulg, og det er jo akkurat det vi ønsker å gjøre.

Jeg syns det er viktigere å skrive litteratur enn å presse opp boligpriser, ja. Og jeg tenker at det finnes kulturpolitiske tiltak som kunne sikra noe større stabilitet for forfattere og samtidig noe mer stabil kvalitet på litteraturen som holder språket vårt levende. Det er ikke sikkert mine forslag er de beste, men jeg vil i alle fall heller jobbe for dem enn mot leserne. Hadde alle forfattere gjort det, hadde vi sikkert funnet noen lure løsninger sammen, tror du ikke?

Espedal er i hvert fall strøket i fra min ønskeliste. Lysten til å lese noen av bøkene hans er borte.

Du har sikkert rett, men jeg gidder ikke spandere tid og penger på han pr. i dag. Det er så mye annet å velge blant, og jeg har over 200 uleste bøker i hyllene.

Jeg fant ukens sukk fra Marit leseverdig og håper jeg kan fortsette å være kulturkjerring i mange år enda! kulturkjerringer, uhuu

Helt utrolig at de i det hele tatt gir henne spalteplass. Hun er bare nók en desperat forfatter som prøver å skape blest rundt sitt eget forfatterskap. For noen er all PR god PR. Funker ikke på meg (denne gangen heller)...

Den typen generalisering gidder jeg ikke å ta seriøst. At Åreskjold, Ragde og Uri lar seg lure ut på banen med karakteristikker av sine lesende medsøstre, får være deres problem.

Ok, jeg tar sjansen på å kaste meg inn her, etter bare å ha skumlest innleggene.

Punkt 1 - å kalle en gruppe lesere kulturkj... synes jeg er så infantilt og nedrig at det ikke burde få sette premissene for en debatt (og likevel kommer jeg med et innlegg...)

Punkt 2 - mitt forhold til litteraturen er mitt og ingen annens. Hva jeg leser, og hvordan, hvilket utbytte jeg har av det, og hvordan jeg vil bruke mine erfaringer og kunnskaper, er opp til meg selv. Om en forfatter (Espedal?) forakter "halvgamle kjerringer", meg, sier det vel mest om forfatteren. Og Åreskjold, med hvilken rett krever hun at jeg skal ta et ansvar for yngre menns forfatterskap???

Punkt 3 - om noen skulle være i tvil, jeg er for en seriøs litteraturdebatt. Men hva har mitt kjønn, min alder og mine klær i en slik debatt å gjøre?

Så hjertens enig med deg.

"Hvorfor skal vi kreve at de er kritiske i tillegg?" sier Ragde til Klassekampen etter å ha prisgitt "genuine" og blide damer på litteraturarrangement.

Jeg synes det ligger en nedlatenhet i det Ragde sier. Jeg synes det føyer seg inn i en norsk offentlighet der det er et ideal å undervurdere folk og ikke kreve noe av oss. "Dette er genuine damer sier hun." Er det genuint damete å være ukritisk? De fleste vil vel være genuine, så er dette idealet vi har å strekke oss etter?

Åreskjold tar de lesende damer på alvor og ber de om å dele kunnskapen sin, ta seg selv på alvor, stole på sin vurderingsevne og synge ut.

Norsk offentlighet er full av selvsikre unge (og gamle) menn med mye på hjertet og tildels navlebeskuende perspektiver. (Voldsromantikken har jeg dog ikke bitt meg særlig merke i). De skulle hatt noen å bryne seg på og damer med livserfaring er blant de som burde gitt de nye innsikter.

Damene er i flertall blant de lesende, men jeg synes likevel den stereotypie uthengingen av en bestemt gruppe er litt bom. Å verdsette kunnskap, være kritiske (eller kanskje mindre negativt ladet: analytiske) og å tørre å møte motstand er egenskaper som trengs på mange samfunns- og kulturarenaer. Og der er vi unge, gamle, kvinner, menn, minoriteter og majoriteter.

Nettopp! Jeg reagerte også på den kommentaren om at man liksom ikke kan kreve noe mer. Det høres ut som om damene ikke kan bidra med noe mer, at det er bortenfor deres evner å komme med kritiske synspunkter. Generelt sett: ikke å stille krav er å nedvurdere.

Jeg veit nok hvilken stereotyp det er snakk om, men å få det til å høres ut som om alle lesende "kjerringer" er av denne typen er vel litt i meste laget. Om ikke jeg tar feil, er det vel disse som bl.a. sitter i hageselskaper og hviner om hvor "fiiiiin" den siste boka til Samartin var? Kremt.

Det er noen som har gjort seg bemerket!

Det er ofte jeg synes Åreskjold har noen poenger, men her synes jeg hun bomma.

Åreskjold tar de lesende damer på alvor og ber de om å dele kunnskapen sin, ta seg selv på alvor, stole på sin vurderingsevne og synge ut.

Jeg tror egentlig mange av de lesende damene deler av kunnskapen sin og synger ut, men kanskje ikke akkurat på bokopplesing og intervju med en av favorittforfatterne? Personlig hadde ikke jeg giddet møte opp og høre på en forfatter jeg mislikte, men det gjør kanskje Åreskjold? I dag sto det et leserinnlegg i Klassekampen der vedkommende proklamerer at heretter er det slutt på å lese unge mannlige forfattere for henne. Hvis de ikke vil ha henne kan de ha det så godt... Det er vel også å gå litt langt. Det er jo ikke alle de unge mannlige forfatterne som har uttalt seg negativt om "kulturkjerringene".

Jeg må si at dette er en veldig merkelig diskusjon, men så er jeg mest aktiv som leser, og ikke som tilskuer på "bokbad" og lignende. Kanskje jeg må begynne med det for å finne ut hva som foregår på disse tilstelningene?

Handler ikke så mye om å like eller mislike tror jeg, men mer om å delta i et offentlig ordskifte om litteratur. Det er jo også mulig å sette stor pris på Knausgårds prosjekt samtidig som man stiller kritiske spørsmål og problematiserer. En kan elske Nygårdshaug, men likevel spørre han om voldsromantikken eller hans framstilling av kvinner. Det går ann å lese Langeland med stor glede, men stille spørsmål ved tidskoloritten hans osv osv. Dette er bare noen eksempler.

Jeg tror også som deg at alle kan tenke selv og gjerne "synger ut" (var forøvrig min tolkning av Åreskjolds budskap og ikke et sitat) der ikke så mange lytter, og synes derfor oppfordringer om å dele med seg også i offentlighet er god. Ikke alle av oss vil eller gjør det, og alle må eller skal selvsagt heller ikke det, men det hadde vært bra med et mer representativt utvalg av befolkningen som litteraturdebattanter, rikssynsere, kronikkforfattere, radiostemmer, TV- fjes, grensesprengende komikere, politikere som tør opptre utenfor boksen osv osv.

Og det er flere enn bare de middelaldrende damene som er underrepresentert, men denne gangen var det de som ble bedt om å ta i et tak.

Tja, jeg skjønner ikke helt hva hun etterlyser. Er det leserinnlegg hun vil ha eller hva? Ellers så har det vel vært ganske mye diskusjon om i alle fall Knausgårds bøker. Det du sier om at et mer representativt (eller mer variert) utvalg av befolkningen burde komme fram med sine meninger er jeg enig i, men da er det vel ganske mye opp til media hvem de spør/slipper til. Tv-programmer som feks. Skavlan har jeg sluttet å se, for der er det virkelig bare gjengangere og folk som skal promotere noe.

Jeg er likevel ikke sikker på om Åreskjold har helt oversikt over det hun uttaler seg om. Hva med alle bloggene der ute? Det finnes fantastiske blogger som er bedre enn mye som kommer på trykk i aviser og magasiner. Har selv "oppdaget" to den siste måneden som er helt unike (ikke bokblogger).

Jeg vet ikke hva Åreskjold har tenkt:) og forsøker bare ta diskusjonen videre utifra slik jeg tenker. Jeg vet at disse diskusjonene finnes og eksemplene var tildels tatt fra virkligheten. Men jeg er enig med Åreskjold i at det i hovedsak ikke er det middelaldrende damene som går på litteraturkvelder som driver disse debattene. Og ofte synes jeg de "unge" (sinte/intellektuelle/ morsomme) menn får drive en del debatter nesten uforstyrret i sine koseklubber av likesinnede.

Et eksempel er Cornelius Jakhelln sin beskrivelse av seg selv og sine følelser som utgangspunkt for en analyse av sommerens terror (Morgenbladet)Og motstanderen? Døving....en mann. Trygdekontorets prat om ABB og sinte unge menn som Kvalshaug ( ung mann) i Aftenposten anmeldte med ovasjoner. Et helt OK program, men med menn med omtrent akkurat samme bakgrunn og alder i absolutt alle rollene. Jeg forsøkte å se for meg en like selvhøytidelig diskusjon med unge kvinner i alle roller. Det skjer nesten aldri. Og slik synes jeg ofte litteraturdebattene bærer i vei også.

For sjelden er det kvinner som setter dagsorden. Skal damene høres må de/ vi ta rommet. Nye generasjoner er bare i ferd med å gjenta gamle mønstre og Ragdes genuine blide damer bidrar ikke som forbilder eller til å endre dette.

Da skjønner jeg mer hvor du vil hen. Er enig i din beskrivelse av de unge (selvhøytidelige) mennene. Men kanskje har damer (i alle aldre) en sterkere innebygd redaktør? Og kanskje har ikke alle den skyhøye selvtilliten som ser ut til å kreves for å delta i disse debattene. Dessverre har jeg ikke følgt så nøye med på slike diskusjoner i det siste. Har akkurat begynt å lese Klassekampen igjen, men det andre har jeg gått glipp av. Ligger noen av Aftenpostendiskusjonene på nett?

Skjer ikke dette i hver generasjon. Unge menn som bræser for å markere seg i forfatter-bransjen? Kvinner som prøver seg på det samme med egen vri - faller utenfor!

Jakhelln og Døving ligger på Morgenbladet under "Æren og demokratiet" og "Legg hatet under lokk."

Beklager, riktig navn var Cornelius Jakhelln, og ikke Frobenius. Endrer det i opprinnelig innlegg også.

Sitter på i-pad og da fungerer ikke alltid linkene, men om du går inn på Aftenpostens sider og søker på Kvalshaug ligger "Gutterommet har begynt å snakke" som nummer 6, det er anmeldelsen av Trygekontoret. I samme arkiv ser du også at Kvalshaug er involvert i kulturkjerringdebatten. Det hadde gått meg hus forbi. Forøvrig en professor og voksen dame som svarer, så de er jo der, men for få;)

Her var det pathos så det holdt ("gutterommet")!Jeg kjente at dette var veldig vanskelig å ta alvorlig. Dette er ikke hva jeg forbinder med tyngde og autoritet i alle fall. Jeg har sett "Trygdekontoret" noen ganger, men aldri tenkt at dette var nasjonens redning, slik det ser ut som Kvalshaug mener.Selv om det var kulturkjerringene vi diskuterte så illustrerte dette stykket av Kvalshaug veldig godt mentaliteten til de unge mennene. Klarer ikke dy meg. Dette er en av kommentarene til Kvalshaugs kronikk:

Vidar Kvalshaug har like kritisk brodd som en død veps.

Tja hun snakker om kvinner som sitter og kniser sammen, da forstår jeg at hun mener som publikum! Kvinner leser veldig mye og blandet. "Tove Tove" ble nevnt, nå har det seg at kvinner liker håndarbeid - mao de sørger for et trivelig hjem. Det er forskjell på homemade vs handmade!
Menn flest leser bilmagasiner og annet teknisk lesestoff som oftest.
Vel dersom kvinner skal marker hva de mener - samlet - da kan de ha en kjøpestopp av de mannlige forfatternes bøker. Jeg tror, de da vil se hvem som sørger for at de (forfatterne) har råd til mer enn salt i maten.

Hva... tenker man å oppnå med å boikotte bøker av menn, og... hvilket syn legger man i så fall til grunn for forholdet mellom forfatter og leser... og når du snakker om salt i maten, akkurat hvilke holdninger fra forfatterens side mener du at dine penger gir deg rett til å forvente? (Altså penger spesifikt, ikke allmenn folkeskikk, som blir et litt annet spørsmål.)

Men kanskje det aller vikigste: Hva slags litteratur ser man for seg at man får hvis man klarer å oppdra forfatterene til å vise noen spesiell takknemlighet mot sine lesere?

(se evt også min egen bloggpost om samme spørsmål)

Jeg har ikke planlagt å delta i noen slik boikott, men jeg må si at noen av uttalelsene fra de mannlige forfatterne som er sitert i Klassekampen var ganske drøye. Men det er selvsagt ingen grunn til å inkludere alle mannlige forfattere i dette, selv om det ble foreslått i et leserinnlegg. Jeg synes uansett det er ganske merkelig av en forfatter å ville kvitte seg med noen av leserne sine...

At forfattere skal vise takknemlighet til leserne sine i form av å gjøre som leserne vil (tilpasse seg) er jo veldig betenkelig, men de bør jo være glad for at de har lesere i alle fall, og det tror jeg virkelig de fleste forfattere er.

Vel, ja, jeg har ikke ikke lest Klassekampen eller uttalelsene, men jeg ville sikkert vært enige i at noen av dem er drøye. Sveipende gruppebeskrivelser, nedsettende argumenter - ikke min greie noen av delene. Og det er vel hovedtråden i... tråden... og resten blir kanskje en kjepphest for meg, det med takknemlighet.

Men, nei, jeg ser ikke automatisk at forfattere bør være glad for å ha lesere. I hvert fall ikke mange lesere, eller et bredest mulig utvalg av lesere. Jeg ser det ikke som merkelig hvis man foretrekker noen slags lesere fremfor andre (selv om akkurat kriterier som kjønn, alder, sosioøkonomisk status, virker temmelig irrelevante, så langt er jeg med). All ære til forfattere som ønsker å rekke ut hånda til leserne sine, men det er ikke den eneste måten å være forfatter på, ikke en gang den eneste måten å være forfatter som skriver noe lesverdig på.

Poenget mitt var at dersom alle kvinner hadde en kjøpestopp en periode, hvor merkbart det ville være! Da hadde man sett hvor mye kvinner kjøper og leser bøker. Hvem tjener på salget? Oppdra forfattere synes jeg var noe merkelig sagt. Jeg kommer ikke til komme med pekefingeren. Det er etterspørselen som rår. Leser forsåvidt ikke bøker med vold, unntatt krim - der liker jeg mer etterforskning og veien fram til drapsmannen/kvinnen blir tatt.

Oppdra var kanskje feil ord. Mente - påvirke, tror jeg. Hva slags forfattere får vi hvis vi påvirker dem til å mene at de skylder leseren noen takknemlighet. Påvirker - med lommeboka - forresten, når du sier kjøpestopp, mener du det samme som når jeg sier boikott, eller er det noen nyanseforskjeller?

Men altså: Eventuelle krav til forfatteren bør ikke springe ut fra lommeboka, synes jeg.

Det var mer en hypertese - hvis om atte - hva skjer! Forfattere flest skriver blir påvirket direkte eller indirekte av samfunnet rundt oss, som igjen påvirker oss lesere. Leste en plass at menn liker å lese litteratur med en del vold i - for å få utslipp en del "steam". Om det stemmer eller ei vet jeg ikke. Action har aldri vært min greie. Det hadde vært greit med litt diskusjoner vedrørende volden som er tidligere blitt nevnt, i litteraturen. Selv har jeg ikke TV for tiden så der er jeg helt utenfor der. Radio har jeg men når jeg skrur på den er nesten alltid noe uinteressant eller kommer på slutten av noe av interesse. Boikott er da veldig bombastisk, heller ikke trakte etter (ved noen unntak, men har ikke noe god litteratur å gjøre).

Ja, har sett noen som foreslo kjøpestopp. Det hadde vært litt gøy også, sånn i en tidsbegrenset periode... Da hadde vi nok fått litt andre diskusjoner tenker jeg.

Ja for tross alt så leser kvinner utrolig mye og variert. Tenker nok at det hadde blitt merkbart. Jeg synes kanskje jeg leste det litt skjevt, at kvinner skriver mest håndarbeidsbøker. Jeg sier bare ja-takk-til-begge-deler. Har lest utrolig mange bøker de siste årene. Har vel ikke vært så flink til å merke av bøkene som lest i biblioteket mitt her på bokelskere.no