Bokelskere.no

Dette er en av de dårligste kriminalromanene jeg har lest.

Les mer her

Takk for at du har laget denne tråden. Jeg har også vært ute etter en bok som ser Palestina/ Israel konflikten fra Israel sin side. Her har jeg fått flere tips.

Snør det utenfor Vinduet ditt? av Anita Arildsdatter Pedersen

Som om ingenting av Katarina vON bREDOW

Dødsengler sv Steffen R. S. Sørum ( det er mulig at det er noe feil med forkortelsen. jeg glømmer ofte hva som skal stå først r eller s)

Har gjort ferdig Apefjes. No veksler jeg mellom dødsenglene og Min mangel på stolthet og fordom i jakten på Mr. Darcy.

Du kan få tak i Never Knowing i innbundet hvis du ikke vil vente. Jeg kjøpte den tidligere i år, men skal spare den til jul tenkte jeg :)

Viktig bok! Tenkt at folk tenkte på denne måter om afro-amrikanere. At denne tenkemåten ble sett på som en selvfølgelig sannhet! Burde virkelig få oss til å tenke, også over egene meninger og det vi ser på som selvfølgelige sannheter.

Spennende bok, kjempe godt skrevet!

Søt og gripende historie. Godt fortalt om kjærlighet, men har også noe mer og by på.

En skikkelig god fantasybok, også for oss som ikke blir lei av vampyrer og hekser selvom vi er blitt litt eldre:)

Hva med bøkene til Irene Nemirovsky? Hun har bl.a. skrevet "Storm i juni" som har fått svært god kritikk. Jeg introduserte denne boken med stort hell til min mor på 78år.

Er hun glad i kongehuset er der jo de senere årene kommet ut 5 bøker om Kong Haakon og Dronning Maud basert bla.a på Kong Haakons dagbøker. Den siste nå i høst. Det er Tor Bomann-Larsen som har skrevet disse.

Min mor leser enormt mye så jeg har gitt opp å finne bøker hun ikke har lest, så i år blir det gavekort hos en bokhandler fra meg. Enkelt, men sikkert populært.Lykke til.

Ja, det er absolutt ingen glad bok dette, men heller et dypdykk i den menneskelige tragedie på den tiden. Amalie Skrams bøker har en utrolig høy litterær kvalitet, men for meg ble det alt for mørkt. Var muligens for ung da jeg leste romanene hennes,og har i ettertid ikke orket å ta disse frem igjen som helhet,men kun lest bruddstykker her og der. Skulle i dag ønske at jeg hadde ventet noen år før jeg tok for meg disse bøkene.

Er du rar, så er jeg det også! Der er mange bøker som taper seg når de blir gitt et moderne språk, syns språket kan bli flatt, så jeg leser også gjerne orginalteksten, Samtidig må jeg nok si det kan være en prøvelse når det blir -for meg- vanskelige dialekter og gammel språkdrakt. Tenker da bl.a. på "Fjerde nattevakt" av Falkberget.

Med flotte bøker er det helt greit å slite litt, for desto mer tilfreds blir jeg når teksten da begynner å "synge." Da vil jeg helst være alene, over tid, så jeg virkelig kan nyte flyten og historien.

Har stort sett likt Samartins bøker, men nå syns jeg det blir alt for mange overnaturlige sidesprang i bøkene hennes. Så jeg er helt enig med deg i at det holder med disse to bøkene om pilgrimene.

Syns der er kommet veldig mange bøker hvor det overnaturlige er med som en del av historien, og sitter igjen med en fornemmelse av at dette er en trend i tiden, og derfor tas med por å selge fler bøker.

Selv er jeg så pass lei at det blir svært lenge til jeg åpner sånne bøker igjen. (Bare jeg blir ferdig med "Snøbarnet" av Eowyn Ivey.)

Det synest jeg er rart. Jeg hadde ei bok som omhandlet mine første leveår. Akkurat den samme boka er i salg 28 år etterpå. Jeg har sett boka på Notabene.

Vi får ikke bare kjennskap til Brede og Rikke som bare politi. Vi får også høre om deres privatliv og litt om deres indre liv ( tanker,følelser). De lever på ingen måte feilfrie liv og har sine problemer i privatlivet. Det er flaut å innrømme at jeg nok ser på politifolk med glansebilde liv. De er jo politi og derfor er de siste å gjøre noe ulovlig.osv. Men hvis jeg skal tenke rasjonelt så vet jeg at politi kan ha det vanskelig og gjøre like masse feil som mannen i gata. Jeg liker at boken er med å forandre på fordommer. Jeg elsker at Brede er beskrevet på en slik måte at jeg hadde seriøse mistanker at han var morderen en stund.

Dette er ikke er ei krimbok med råvold. Men den handler mest om etterforskninga siden Rasmus Bech blir drept helt i begynnelsen. Dette synest jeg er mest interessant og ikke minst blir det mindre skummelt. Det virket for meg at forfatteren ville at leseren skulle tenke seg fram til svaret. En god stund trodde jeg faktisk ikke forfatteren ville oppklare drapet. Men at leseren skulle tippe seg til morder og begrunnelse for mordet. Boken minnet meg litt om påskekrim i blad og på radio. Det skjer et drap og det er flere som er innvolvert og det er flere som har motiver. Så skal du finne morderen. Den store forskjellen mellom påskekrim og denne boken er at boka er bedre, mer spennende og ikke minst mye bedre krim spor. Det blir lagt ut blindspor og forfatteren prøver etterhvert å få et spor mer sannsynlig enn andre. Men jeg trodde aldri på det. Det hadde vel noe med tittelen, baksideteksten og omtalene av boken å gjøre. Jeg visste ikke hvem drapsmannen var før det sto svart på hvitt. Men motivene og sporene skjønte jeg mer og mer etterhvert.

Boken var ikke super fantastisk og den bergtok meg ikke. Men den underholdte meg og jeg kosa meg med den. Den var også spennende og litt skummel. Anbefales!