Jeg leste "Jamaica Inn" en augustdag på et svaberg i Onsøy-skjærgården. Bølgene slo mot land og båtene skled forbi der ute. Det var en varm vind i luften, men inne i boka er det regnvåt vinter og vi befinner oss i en folksom og trekkfull vogn som langsomt dras frem over en hede i England på vei mot Jamaica Inn, der Mary Yellan skal bo hos sin tante og onkel.
Jeg ble sugd rett inn i denne boken. Herlig gotisk! Hedens ville landskap får mye oppmerksomhet, men Du Maurier er egentlig best når hun beskriver hus. I hennes ord fremstår husene som levende, pustende vesener. Og så, når Mary Yellan virker hjelpeløst fanget på heden, da kommer redningen på en hvit hest. "My name is Francis Drake, and I am the vicar of Altarnun". For et navn! Men da har vi ikke engang kommet halvveis altså. Mot slutten leste jeg altfor fort til at jeg fikk med meg skildringene; det var for spennende.
Men nå skal jeg ikke røpe mer; bare den som har lest boka skal lese spoilerne videre her (se egen Kommentar til denne omtalen).
ritaoline siterer Gutten, muldvarpen, reven og hesten av Charlie Mackesy
22:24, 27. oktober 2020 2 har det som favoritt.
Å spørre om hjelp er ikke det samme som å gi opp, sa hesten. Det er å nekte å gi opp.
ritaoline siterer Gutten, muldvarpen, reven og hesten av Charlie Mackesy
22:22, 27. oktober 2020 Ingen har det som favoritt.
Den største illusjonen sa muldvarpen, er at livet skal være perfekt.
ritaoline siterer Gutten, muldvarpen, reven og hesten av Charlie Mackesy
22:21, 27. oktober 2020 Ingen har det som favoritt.
Noen ganger hører du bare om alt hatet, men det er mye mer kjærlighet i verden enn du kan forestille deg.
ritaoline siterer Etter Ruth av Nicola Rayner (side 156)
18:06, 25. oktober 2020 Ingen har det som favoritt.
Jeg får av og til følelsen av at de samme tingene skjer igjen og igjen:at alt er variasjoner av noe som allerede har skjedd, og at livet beveger seg som vann,i strømmer, noen ting trukket vekk fra oss, mens andre kommer tilbake.
ritaoline siterer Etter Ruth av Nicola Rayner (side 113)
18:01, 25. oktober 2020 Ingen har det som favoritt.
Det er et punkt,hun holder opp en finger som hun framfører en monolog på en scene, hvor noe slutter å være en kilde til glede og blir en kilde til smerte.
ritaoline siterer Hjemmekamp av Trygve Skaug (side 101)
05:26, 22. oktober 2020 Ingen har det som favoritt.
Jeg stritter imot
som en villlaks
virrende mellom to valg
å ende i den store håven
eller svømme videre
med din krok gnangende inni meg
for resten av livet
ritaoline siterer Hjemmekamp av Trygve Skaug (side 77)
05:24, 22. oktober 2020 2 har det som favoritt.
Når du oppdager
at du er så slepphendt
at du klarer å miste
noe du aldri har hatt
ritaoline siterer Hjemmekamp av Trygve Skaug (side 76)
05:23, 22. oktober 2020 Ingen har det som favoritt.
Har du noen gang
(midt i bekmørket)
mistet et håp i gulvet
hørt lyden av det
når det knuser
i en million skarpe små korn
du tar ikke feil av den lyden vet du
det er ikke noen vits i å prøve
å samle bitene
men etter en stund så må du liksom stikke hånda ned
og kjenne
og så ligger det der
like helt
i et stykke
du tror vel ikke på det da
ritaoline siterer Hjemmekamp av Trygve Skaug (side 41)
05:16, 22. oktober 2020 Ingen har det som favoritt.
Er du klar over
hvor mange lærere det er
som går rundt og tror
de er helt vanlig folk hele livet sitt
som ikke vet hvor mange
barneskoleverdener
eller ungdomsskoleverdener
eller vidergåendeskoleverdener
de har reddet
viktig at de ikke får vite noe
før de blir pensjonister
for så mange superhelter
klarer vi ikke å dekke
over offentlige budsjetter
ritaoline siterer Hjemmekamp av Trygve Skaug (side 30)
05:11, 22. oktober 2020 Ingen har det som favoritt.
Moria
Dette er vel ikke noe sted
for et barn
dette er vel ikke noe sted
i det hele tatt
for hvis jeg kniper øynene igjen
så blir alt dette helt borte
så forsvinner flammen av seg selv
da har det ingenting å si
at de ikke er barn lenger heller
for de der
de har sluknet
slik som bare voksne kan
dette er ikke noe sted
for et håp
ritaoline siterer Hjemmekamp av Trygve Skaug (side 12)
05:07, 22. oktober 2020 Ingen har det som favoritt.
Mamma
jeg står her nå
rett opp og ned
fordi du lærte meg
å finne ut av det sjøl
ikke krabbe rundt
på alle fire og se verden
nedenfra og opp
men å reise meg
på nytt og på nytt
det er alltid din stemme
jeg hører
når jeg trenger at noen sier
sånn ja opp igjen.
Koriander som svar til Lillevi :
19:27, 3. oktober 2020 Diskusjon: Lillevi om Walden livet i skogene av Henry David Thoreau av Henry David Thoreau
Arne Næss neste? :)
ritaoline siterer Sjakk matt av Ellinor Rafaelsen (side 201)
01:11, 29. september 2020 Ingen har det som favoritt.
Gråten løsnet ofte på alle de vonde knutene som strammet så hardt til innvendig.
ritaoline siterer Sjakk matt av Ellinor Rafaelsen (side 158)
01:08, 29. september 2020 Ingen har det som favoritt.
Du vekket alle de følelsene hos meg som jeg ikke ville skulle våkne.
Koriander som svar til [ Slettet bruker ] :
20:15, 11. september 2020* Diskusjon: [ Slettet bruker ] om Tante Pose av Gabriel Scott av Gabriel Scott
Hehehe. Men filmen er jo så morsom så da må jo boka være det og? Fikk lyst å lese den selv nå. (Visste forresten ikke at det var Scott som skrev Tante Pose!).
Koriander som svar til Torill Revheim :
09:34, 6. september 2020 Diskusjon: Bøker med gotisk stemning
Daphne de Mauriers 'Jamaica Inn' er herlig gotisk. Ser du har 'Rebecca' på lista allerede.
ritaoline siterer Sommeren på Oaktree Manor av Katrine Wessel-Aas (side 180)
06:53, 3. september 2020 Ingen har det som favoritt.
Å velge den trygge veien gir ikke sjelen rom for utvikling. Det er når vi våger å prøve noe nytt,at vi utvikles som mennesker.
ritaoline siterer Sommeren på Oaktree Manor av Katrine Wessel-Aas (side 274)
06:50, 3. september 2020 Ingen har det som favoritt.
Jeg hører hjemme der hjertet mitt hører hjemme (...)
Koriander om Hva hun klager over når hun klager over husarbeidet av Heidi Linde:
01:24, 23. august 2020
Plukket med meg denne på impuls i bokhandelen fordi jeg hadde lyst på noe morsomt å lese. Men det ble ikke så morsomt som jeg hadde trodd. Her er det deprimerte og villfarne kvinneskikkelser med kronglete liv. Vigdis er utrolig slitsom med sine oppheng i (ekle) detaljer i hverdagslivet; det toppet seg med en utstudert beskrivelse av hvordan noen majonesflekker rundt en kvinnemunn skiftet plass til en serviett på bordet i løpet av en samtale. Jeg prøvde å undersøke om Linn var av den samme ulla, eller om det var ment at Vigdis skulle være en sånn type som ser glasset som halvfullt. Men disse utbroderingene finnes i synsvinkelen hos Linn også. Jeg ble også trøtt på ungen Billie, faktisk. Jeg skjønner ikke helt hvorfor boken fokuserer så mye på Billie? Billie og barnehagen. Jeg ville gjerne ha noe morsomt å lese, ikke grave meg ned i slitsomme liv som må tolkes. Det var feil bok til feil tid - eller feil forventninger.
Sist sett
