Bokelskere.no

[...] Vet dere ikke at løgner alltid ender med å avsløre seg selv?[...]

Hennes far hadde ofte fortalt henne at det var nødvendig å følge godheten i sitt eget hjerte, å lytte til hvsikingen fra sin egen sjel, selv om det fikk deg til å bli redd. Sant å si, hvis det ikke fikk deg til å bli litt redd, var du antakeligvis ikke helt ærlig mot deg selv.

For å være ulykkelig må man vel ha opplevd lykke[...]

Det var en av disse dagene som får deg til å ønske at du ikke behøver å gjøre noe annet enn å slappe av i solen og fundere over livets enkle gleder. Maria tenkte å gjøre dette etter lunsj.

Kjærlighet gjorde noe med folk, det fikk dem til å skinne av en lysende optimisme[...]

Da hun var liten, hadde faren fortalt henne at hvert eneste menneskesinn var et univers fylt av store mysterier, og at forfattere var de menneskene som valgte å dele mysteriene sine med andre gjennom det skrevne ord. Hver gang hun siden åpnet en bok, forestilte Silvia seg at hun virvlet gjennom luften i et magisk romskip til en annen verden. Hun var ikke lenger fanget i den trivielle virkeligheten som var livet hennes. I bøkene var hun fri. Sjelen hennes kunne fly hvor hun ville, uten frykt for å bli skutt ned fra himmelen.

I dette livet finnes det kjærlighet
som aldri vil bli glemt
Dyrebare øyeblikk
som hjertet for alltid vokter

Når du har opplevd så mange orkaner som jeg, lærer du deg å kjenne igjen hylet fra vinden som signalisere virkelig fare. Vinden i natt klynket bare.

Nå som hun var en gammel dame, gratulerte folk henne med at hun hadde unnsluppet ekteskapet, og de spøkte ofte med at grunnen til at hun klarte seg så bra, var at hun aldri hadde vært nødt til å takle prøvelsene som en vanlig ektemann brakte med seg. Men da hun var yngre , syntes de fleste bare synd på henne. Det er merkelig hvordan den samme situasjonen kan tolkes så forskjellig i ulike faser av livet.

Det er viktig å se skillet mellom AUF og det som skjedde 22 juli. AUF er noe mye mer, og noe mye mindre enn det at unge mennesker blir drept på en øy. Vi som var på Utøya, var også opptatt av fotball og sjekking og slike ting. De som ble drept, var vanlige barn og ungdommer. Vi må ikke glemme det.

Verden er et farlig sted, ikke på grunn av dem som driver ondskap, men på grunn av dem som ser på uten å handle. ( Albert Einstein).

Arrene mine bærer jeg med verdighet, for jeg fikk dem for noe jeg tror på. Jeg fikk dem for Norge.

Jeg vil ikke være Utøya - Eirik. Jeg griner fordi jeg er trist, men det behøver ikke være fordi jeg var på Utøya. Jeg smiler, men det er ikke fordi jeg overlevde. Mitt liv er så mye mer, så ekstremt mye mer.

Nå skjønner jeg mer hvor viktig livet er. Hvor skjørt det er, og hvor bra det er.

Alle opplever noe fælt i løpet av livet, men for meg skjedde det for tidlig, og på en ekstrem måte.

Tenk at døden følger livet så tett. At en kule kan rive bort et helt menneske. At en enkelt mann kan rive vekk 77 liv.

Fotografi handler om å se. Også det som er ubehagelig, vondt og håpløst. Jeg tror vi mennesker har et grunnleggende behov for å finne mening i det meningsløse. Og til å forsøke å lære av selv den vondeste erfaring.