Jeg har ikke lest bøkene ennå, men kommer til å gjøre det etterhvert. Følger serien på TV og liker den kjempegodt - den blir som en laaaang trailer for bøkene! Morsomt å se Ken Follett i en liten rolle, også!
Den handler om Ever, familien hennes døde i en ulykke og hun vil egentlig ikke leve, nå som alle andre er døde. Når hun begynner på skolen igjen oppdager hun at hun kan se auraen til folk og lese andres tanker. Så begynner Damen Auguste på den samme skolen, og han er vakker og rik, og forelsket i Ever.
Holdningene er nok mye de samme er jeg redd. De som ikke liker sånn litteratur, ser ned på den og vil helst ikke kalle det litteratur. Men disse bøkene er med på å å holde liv i bransjen, så kanskje den ikke er så dum allikevel? :D
Jeg leser alltid slutten før jeg kjøper boken.
Spiller det noen rolle? Det viktigste er hva du har lyst til å skrive. Disse bøkene elsker av tusenvis av lesere, om ikke millioner, som har stor glede av å lese dem. Som forfatter av kjærlighetsromaner, kan jeg bare si at det er ikke så enkelt å skrive dem som man skulle tro! Harlequin er formelbøker, og gir ikke mye rom for egen kreativitet. Men ta en titt på Harlequins sider, der forklarer de veldig detaljert hva det er de vil ha. Vil du ha en større utfordring, så er serier det som selger i Norge.
En flat og dårlig begynnelse, og en dårlig slutt.
M.a.o består februar av bare lørdager! Morsomt at du legger ut dette. Sabbati Dies var nytt for meg.
Cora Sandels Albertebøøker om en kvinne som velger noe annet enn det tradisjonelle. Sigrid Undset: Jenny.
Må si meg enig i Bjørnsson. Tror han var en bedre taler enn skriver for å si det sånn. Ellers synes jeg Cora Sandel er undervurdert blant de norske. Og så må jeg vel innrømme at jeg syntes Stieg Larsson var utrolig kjedelig - det ble med en første boken.
Det bestes bøker er forkortede utgaver - alltid. En ting er at de gjør det, men hvordan i all verden kutter de? Hadde også noen sånne overraskelser helt til jeg skjønte at den uforkortede utgaven alltid var bedre.
I morgen... Om fire uker ble det visst. Men nå har jeg gjort det. Trukket en vinner altså. Du vet hvor du finner svaret: huvenes
Her er noen lyttetips:
Å høre Ut og stjæle hester med Jan Grønli er en av de beste lytteropplevelsene jeg har hatt. Jan Grønli er særdeles god.
Andre godbiter er Sverre Anker Ousdal som leser Gabriel Scott sin Kilden.
Innsirkling 1 av Carl Frode Tiller er snedig utført med tre ulike stemmer til tre ulike personer/brev. Jan Grønli og Lasse Kolsrud kommer best ut av det. Ane Dahl Torp klarer ikke å redde en svak slutt på boka.
Jo Nesbø sine krimromaner er ren underholdning. Men Trond Espen Seim er av ypperste klasse som innleser og gjør faktisk Frelseren til en spennende roman.
Brudd er en helt middels god samtidsroman av Karin Fossum. Gisken Armand gjør boka svært lytteverdig.
Var noe skeptisk til at Anders Ribu skulle være innleser av Min Kamp 1-5 av Karl Ove Knausgård, men han løste den oppgaven utrolig bra og beviser at han er en av landets beste innlesere.
Tornefuglene kanskje? Fra en annen kultur, absolutt, og i relativt moderne tid - i hvert fall hvis man er på min alder ...
Jeg leser aldri bøker fordi jeg må. Det gidder jeg ikke lenger. Jeg leste klassikerne da jeg var veldig ung, fordi alle forfattere jeg leste anbefalte at hvis man ville skrive, måtte man ha lest klassikerne. Noen elsket jeg og gjør det fortsatt. Andre klassikere, som Moby Dick f.eks, ga jeg opp og har aldri rørt igjen. Jeg er åpen for all litteratur, og forsøker å lese ting som ikke er som det jeg selv skriver, for å bli inspirert. Men om jeg ikke liker boken,gidder jeg som regel ikke å lese hele.
Hvis du har leser engelsk og har lyst på en mer humoristisk vri på det akademiske anbefaler jeg Alexander McCall Smiths The 2½ Pillars of Wisdom bøker som består av tre titler: Portuguese Irregular Verbs, The Finer Points of Sausage Dogs, At the Villa of Reduced Circumstances.
Jeg blir alltid imponert når jeg står foran en velordnet bokhylle, enten det nå er alfabetet eller fargene som bestemmer. Da sukker jeg dypt og tenker: tenk om jeg kunne ha det sånn! MIne bokhyller er organisert etter prinsippet først inn, sist ut. Bøkene ligger i stabler, utenpå hverandre, bak hverandre, ved siden av hverandre. Jeg har bare ett system: research i en hylle, skjønnlitteratur i en annen. Men selv det er noe flytende. Når en bok er lest og kanskje lest en gang til, vil den før eller siden havne opp på loftet i en av mange og overfylte bokkasser. Akk, ja.
Morsom observasjon. Jeg er ganske sikker på at sånne tabber er mye mer vanlig enn vi er klar over vi som gjør research. Det er ikke alltid vi tar den ekstra sjekken ...
Takk - det er ikke alltid at hodet samarbeider :D
Jeg forsøkte å finne frem en lignende liste for forfattere ca 1790, men det gikk ikke. Hvordan fant du frem til 1890 listen din?
Tusen takk!