Bokelskere.no

HJELP! Hva skal dette bety? Hehe, er det en spøk?

Jens s.: Nei, den er kanskje ikke undervurdert av de som har lest den, men jeg tror den har fått altfor lite plass i litteraturhistorien. Som sagt så ble den knapt nevnt i norsken på gymnaset, det flere bøker som fortjente plassen adskillig mindre. Ja, rollegalleriet hadde jeg glemt å nevne, det er jo fantatisk det også. Jeg synes Mykles subtile fremstilling av den homofile bestyreren er usedvanlig godt.

kjell k.: Jeg har ikke lest Sangen..., men har tenkt til å kaste meg over den så snart jeg enten kommer meg på biblioteket eller finner den i en brukthandel(av en eller annen grunn finnes Rubicon og til dels Lasso.. i mangfold på bruktbutikker, men ikke Sangen..."). Det blir morsomt å lese de sagnomsuste erotiske scenene, hehe! Men det er vel flere grunner til å lese den forhåpentligvis?

I dag, før solen har stått opp, leste jeg ferdig Lasso rundt fru Luna. Og jeg må si den overrasket meg stort. Rett og slett fordi jeg ikke ante at det var en så god bok! I begynnelsen tenkte jeg at det var en morsom bok med utrolig fine, og artige betraktninger gjort av en gutt på tur til å bli en mann, Ask Burlefot. Men, du verden, den er så mye mer enn det. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne og slutte. Jeg har ikke lest noen omtaler av boken, men det slår meg at den må være undervurdert? Det var først på gymnaset at læreren min så vidt nevnte den, og det var mest fordi han likte boken selv. Uansett, dette er en bok full av overraskelser, og den er ikke minst veldig klok. Og visdommen i den, er skrevet mellom linjene. Den tok i hvert fall meg med på en reise. En god bok skal være en reise, som kanskje kan føre til en erkjennelse, og det tror jeg denne boken kan gi mennesker. En erkjennelse om hva som er viktig i livet. Og en erkjennelse om menneskets selvforsvar, og hva slags forbannelse dette selvforsvaret iblant er. Oppbyggningen i boken er også utrolig god, vi vet vel egentlig ikke helt hva vi leser når vi leser det, men det avsløres gjennom boken. Den er på en måte skrevet i en sirkel, hvor vi i blant går frem og tilbake i sirkelen, før vi igjen biter handlingen i halen, dvs begynnelsen. Litt dårlig forklart. Jeg vil også rose boken fordi den ikke har et gjennomgående språk. I det ene øyeblikket leser vi lyriske betraktninger, i det neste kalde fremstillinger av miljø og handling. I det hele tatt, jeg kjedet meg ikke. Noen synes kanskje at betraktningene kan bli litt vel lange, det synes ikke jeg.

En herlig åpenbaring av en bok.

Ja, det er et fantastisk dikt. Hans Børli er et geni når det gjelder å belyse det som virkelig betyr noe og det som livet virkelig handler om. Og det på en så lyrisk, og likevel hverdagslig måte. Hadde alle mennesker lest og forstått dette diktet, hadde vi nok vært langt på vei til høyere erkjennelse.

Jeg tror nok du legger alt for mye inn i det Sunniva sier. Dessuten er det ikke alle som har sånn trivielle ting å bry seg om eller streber etter et A4 liv.

Ikkje ein regel utan unntak. Klarer sjølvsagt å leggje frå meg ei bok. Men, eg les jo helst på tidspunkt når eg har tid å lese bøker ferdig :)

Etter å ha lest lista di, kom eg brått på at eg har lest Når trærne mister bladene, blir utsikten fra vinduet bedre. Absolutt ei bok verdt å lese.

Enig. Det er både fabelaktig og litt skremmande når ein plutseleg kan få kjensla av å lese om seg sjølv frå utsida. Men som du seier, kan ofte føre til at ein får nye måtar å sjå på. :)

Hihi. Du må gjerne kome med forslag om fleire ting som bør stå på lista. :)

• lukta av ei gamal bok.
• å kjøpe ei brukt bok, og fundere og kor mange ulike menneskje som har holdt denne boka i hendene sine.
• å verte lest høgt for.
• å finne sitat som legg seg på hjernebarken for alltid, og får heile verda til å stoppe opp eit par sekund.
• gamle, fine innbudne bøker. helst lær.
• når nokon har notert i boka. memo to self.
• å få ei bok i gåve, med ei helsing i byrjinga.
• å arve ei god bok frå noken ein er glad i.