Bokelskere.no

Da har jeg fått vite hvem det er som er bak pseudonymet Pittacus Lore. En vennlig sjel var så grei å skrive det i kommentarene på min anmeldelse av I am Number Four. Bak pseudonymet er forfatterduoen James Frey og Jobie Hughes. Jeg er veldig takknemlig ovenfor den som fortalte dette :)

The Power of Six. Check. Ferdig med bok nummer to. Det var gøy å vende tilbake til John Smiths virkelighet. Denne gangen er det ikke bare John som forteller, men også Nummer Syv, Marina. Jeg likte henne veldig godt; bedre enn John.

Marina oppholder seg i Spania. Hun og hennes Cêpan, Adelina, holder til i en liten landsby. Der bor de i et barnehjem fot jenter, som er drevet av nonner. Marina vet ikke hva hun skal gjøre. Adelina, har konvertert til kristendommen og har helt glemt deres egentlige oppdrag. De har vært for lenge på ett sted. Det er stor sannsynlighet for at the Mogadorians vet hvor de er. Det eneste Marina har å støtte seg på, er at de ikke kan drepe henne før de har tatt Nummer Fire, Fem og Seks.

Jeg liker Marina godt. Hennes kapitler var dem jeg gledet meg mest til. Det hendte jeg ble litt irritert når det var John sin tur til å fortelle igjen. Jeg ville mye heller lese om Marina. Hun virket smartere om mer omtenksom enn John, og hun hadde ikke et irriterende kjærlighetsliv å mase om nesten hele tiden. Det irriterte meg med John...

Marina har én venn på barnehjemmet. Den mye yngre Ella. Ella er så utrolig søt. Flere ganger hadde jeg veldig lyst til å ta tak i henne og gi henne en god, lang klem. I tillegg liker jeg navnet Ella veldig godt. I Rick Riordans Heroes of Olympus er det også en Ella, men hun er en harpy. Hun er veldig skjønn hun også, da. Og mamma har ei tante som heter Ella. Vel, det hadde ikke så mye med saken å gjøre...

Jeg liker godt hvordan Sam forandrer seg. Han er fortsatt lille, nerdete Sam, men han blir mye tøffere etter hvert. Han rømmer jo vekk fra alt han kjenner med John og Six. Det er utrolig tøft. Han vet at det kommer til å bli farlig og at det ikke er sikkert de overlever. Likevel blir han med. Det er mer enn mange andre ville ha gjort!

En ting jeg har lurt på lenge: Hvis alle de ni Garde kommer fra Lorien, hvor de snakker det samme språket, hvordan kan de da de forskjellige språkene på Jorda? Marina dro gjennom flere land da hun var liten, men det ble aldri nevnt at hun hadde språkproblemer. Hva er greia..? Kan de alle språk på Jorda? Er det en del av arven deres? Noen som vet det?

Til tider irriterte John meg veldig. Han tar noen utrolig dårlige avgjørelser, og hadde jeg vært Six, hadde jeg sikkert slått til ham for lenge siden. Hun må han ei utrolig lang lunte. I tillegg irriterte det meg at John hele tiden snakket om kjærlighetslivet sitt. HALLO! Du er midt i en KRIG! Det er ikke tid til kjærlighetslivet ditt nå!!! Jeg håper det blir bedre i de neste bøkene.

Språket i boka er veldig enkelt. Det er ikke mange skildringer, men det gjør ikke noe. Det er ikke det viktigste i historien. Det er handlingen som skal frem, og det er ikke noen vits i å drukne den i skildringer. Det er på samme måte som med Alex Rider-bøkene, hvis du har lest dem. Handling. Action. Det er det viktige. Til tider var det kanskje litt for enkelt, da... Noen ekstra skildringer hadde ikke gjort noe.

Jeg likte The Power of Six, og jeg anbefaler den til folk som vil ha en lettlest bok med mye action. I tillegg finnes den på norsk, men jeg er ikke helt sikker på hva den heter på norsk. Den første heter i hvert fall Jeg er Nummer Fire.

Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.

Haha, så morsomt og gøy at man kan like en bok av ulike grunner. Har dessverre ikke fått lest nummer to enda, men den står på bokhyllen min og venter på meg. Skal så absolutt leses. Jeg kjenner at jeg har lyst til å finne ut av hvordan det går i den verdenen som vi ble fortalt om i slutten av bok 1.

Det er veldig mange bøker der ute, men hvilken bok fikk deg til å spørre:
"Hvordan kommer de på disse historiene og handlingene?"

Dette er andre boka i serien "Heroes of Olympus"- av Rick Riordan.
Først må jeg bare si at jeg elsker skrivemåten/stilen hans. Det er humor, action og gresk mytologi flettet sammen til en kjempebra historie.

"Go to Alaska.

Find Thanatos and free him.

Come back by sundown on June twenty-fourth or die."

Denne boka handler om Percy sin forsvinning, og planen til Hera/Juno om å få de greske og de romerske til å samarbeide, fordi det er den eneste måten å redde verden fra Gaea/Gaia. Percy forsvant og kom til Camp Jupiter, mens Jason ble fraktet til Camp-Halfblood. I denne boka må Percy på et oppdrag for å befri Thanatos fordi monstrene dør ikke så lenge Thanatos er fanget.

Jeg elsker alle de nye hovedpersonene! Frank, Hazel, Piper, Leo og Jason(jeg skjønner meg ikke helt på Jason, men han er kul). Jeg har nettopp lånt The Mark of Athena, og ser at Annabeth er en av hovedpersonene i kapitlene.
Jeg gleder meg veldig til å lese mer om bakgrunnen til Leo og Hazel, for det viser seg tydeligvis at der er en slags forbindelse mellom dem. Gleder meg til The Mark of Athena.

Barn er ikke fargebøker. Du får ikke fylle dem med dine favoritt farger- Drageløperen

Jeg kjøpte:

"Ringenes Herre"-praktutgave av J.R.R Tolkien

"When you have lost hope, you have lost everything. And when you think all is lost, when all is dire and bleak, there is always hope."-I am Number Four

Tusen takk:)

Jeg har virkelig lyst til å kjøpe seriene: "Deltoras Belte & Deltoras Rike" av Emily Rodda.

Jeg elsker disse bøkene, og de var en av grunnene til at jeg startet å lese igjen. Dette har vært mine barndoms bøker som jeg har lest igjen, og igjen, og igjen!

Jeg finner de ikke noe sted! Kan dere hver så snill å hjelpe meg å finne et sted å kjøpe de?

Takk:)

Ringenes Herre 1-3 (praktutgave) var 300kr billigere enn vanlig, så den måtte jeg forhåndsbestille:) Ellers så synes jeg det var et veldig lite utvalg av ungdomsbøker....

Ikke min favoritt, men Pittacus Lore er et pseudonym for to forfattere:) James Frey & Jobie Hughes

Jeg har hatt I am Number Four i hylla ganske lenge. Egentlig hadde jeg tenkt til å vente med den, men jeg fikk en forespørsel fra en som gjerne ville lese anmeldelsen min av boka, og derfor har jeg nettopp lest den. Hvis det er andre som vil at jeg skal anmelde en bok eller en film, er det bare å spørre :)

Jeg har lenge synes at ideen bak I am Number Four er ganske kul. Tanken på at det er en rase romvesner, Loric, som gjemmer seg på jorda. De gjemmer seg fordi en annen gruppe romvesner, Mogadorian, prøver å drepe dem. John er en av ni Loric som ble sendt til jorda. Han er en del av samfunnet som kalles Garde. De har spesielle evner, Legacies. Disse ni Garde, kan bare drepes i rekkefølgen på tallene deres. John er nummer fire. Nummer én, to og tre er allerede døde. Nå er det Johns tur...

Jeg liker at han kaller seg John Smith. Dere som kjenner meg godt, vet at jeg er veldig inne i en tv-serie som heter Doctor Who. Hovedpersonen i serien, the Doctor, kaller seg John Smith når han skal late som om han er et menneske (han er en Time Lord). Jeg synes det er litt morsomt at de begge kaller seg John Smith, begge er aliens (forskjellige typer, da) og begge kjemper mot andre typer romvesner.

Det tok litt tid for meg å komme inn i boka. Jeg brukte tid på å venne meg til Johns måte å fortelle historien. Det er litt trist, det kan ødelegge inntrykket mitt av en bok. Heldigvis ble det bedre, og etter hvert ble jeg veldig glad i John. Han utviklet seg og ble mer moden i løpet av boka. Det eneste som var litt irriterende med ham, var at han var litt for opptatt av Sarah... Hadde likt å lese en YA uten romanse.

Sarah var helt OK. Hun var smart, pen og egentlig helt perfekt. Det er ikke rart John faller for henne. Veldig interessant var hun derimot ikke, og jeg ble litt lei av at John pratet om henne i ett sett. I begynnelsen av den store kampen på slutten, følte jeg at hun ble litt klengete, men hun ble bedre etterhvert.

Sam likte jeg mye bedre. Han er så skjønn! Sam er veldig nerdete og opptatt av konspirasjonsteorier. Han elsker alt som har med romvesner å gjøre. Jeg synes han vokser og blir en sterkere person i løpet av boka. Han er også den av dem som virker mest levende. Ga det mening?

Jeg liker godt hvordan forfatteren får fram bakgrunnshistorien. Historien om hvorfor John er på jorda, hvorfor han rømmer fra the Mogadorians og hva som skjedde med hjemplaneten hans, Lorien. Jeg synes det kommer fram på en interessant måte, som passer godt inn i historien.

Språket er ganske enkelt. Har du ikke lest engelsk før, er dette ei grei bok å starte med. Språket var en av grunnene til at det tok litt tid for meg å komme inn i historien. Den forrige boka jeg leste, The Girl Who Soared Over Fairyland and Cut the Moon in Two, hadde et mye rikere språk med mange flere beskrivelser. Derfor ble det litt rart å begynne å lese I am Number Four. Jeg var så vant til den forrige boka. Men måten boka er skrevet på passer fint. Det er handlingen som er det viktigste, ikke hvordan himmelen ser ut i I am Number Four.

Dessverre ble slutten litt klisjé-aktig. Dessverre... Jeg var ikke så fornøyd med den, men den store kampen litt tidligere var kjempespennende. Den likte jeg veldig godt, og jeg var usikker på hvordan det kom til å gå.

Misforstå meg rett. Jeg håper ikke det virker som om jeg ikke likte boka. Det gjorde jeg! Jeg hadde bare noen småting som irriterte meg. Det kan ofte virke som om det er flere dårlige enn gode ting i anmeldelser. Det er fordi det er mye lettere å få fram det man ikke liker, enn det man liker. Skjønner du hva jeg mener?

Coveret liker jeg veldig godt. Det er helt enkelt og fint. Jeg liker det når coveret er sparsommelig. For min det trenger det ikke å være veldig mye som skjer på coveret.

Før jeg glemmer det, Pittacus Lore er et pseudonym. Hvem det egentlig er som har skrevet boka, vet jeg ikke. I boka er Pittacus Lore sjefen blandt de "gamle"; de som bestemte på Lorien. Jeg vet ikke helt hvorfor forfatteren har valgt å gjøre det slik. Vet du hvem det er som er bake pseudonymet?

Jeg likte boka, men jeg det var noen ting som irriterte meg litt. Hvis du liker lett action, er dette boka for deg.

Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.

PS! Jeg har hørt at det finnes en film av I am Number Four, men jeg kommer ikke til å se den. Alle sier at den er veldig dårlig. (I hvert fall de som også har lest boka.)

Skal det komme flere? Jeg har hørt at det er siste, men det kan godt hende jeg tar feil... Det hadde vært gøy med flere :)

Hvilken bok; "Silmarillion og Hobbiten" må man lese først? Eller spiller det ingen rolle?

Jeg er ikke helt sikker på om jeg bare har lyst til å kjøpe Ringenes Herre, eller kjøpe noen andre for samme pris..litt lite utvalg for ungdom synes nå jeg:]!

Den eneste boka som har fanget min interesse er Ringenes Herre 1-3! Jeg håper de har noen igjen, fordi jeg skal ikke forhåndsbestille;)

Dette er andre boka i serien "The Keys To The Kingdom"- av Garht Nix
Denne boka handler om at Arthur må ta "The Second Key" fra Grim Tuesday. Derfor må han reise til "The Far Reaches"- Grim Tuesday's domain!

Denne boka inneholder masse av de samme egenskapene som i "Mister Monday", men jeg synes det var litt lite action i denne boka. Jeg elsket starten, og da de var i The Pit, men jeg likte ideene i den forrige boka bedre.
Jeg synes fortsatt ideen med "The House" og "The Secondary Realms" er kjempebra!
Som i den første boka, er det veldig mange beskrivelser og forklaringer. Jeg gikk litt ut av det noen ganger, da de beskrev eller forklarte mange ting.

Dette er en kjempegod bok, og jeg har resten av serien på bokhylla.
Jeg hadde gitt denne boka en terningkast #4-5