Bokelskere.no

Nå har jeg lest gjennom svarene under og kan si meg enig med alle i noe av det de skriver. Selv vokste jeg opp med en familie som stort sett ikke var interessert i bøker, med unntak av meg og bestemor. Til tross for at det ikke bugnet av bokhyller hjemme, følte jeg det ikke som et tomt og trist hjem. Familien min ser heller ikke ut til å føle savnet etter bøkenes verden; de er oppgående mennesker med mange interesser.

Når det er sagt, blir jeg utrolig glad når jeg kommer til et hjem der det finnes masse bøker; da skjønner jeg med en gang at her bor det mennesker jeg har noe til felles med. Mennesker som trolig synes det er viktig å stimuleres intellektuelt og aller helst lære noe nytt hver dag. Må faktisk innrømme at jeg til og med har blitt forelsket etter å ha ”møtt” bokhylla til noen, både i bokhylla og personen. Ikke ei bokhylle av den digitale typen som her inne altså, men ei vaskeekte, støvete, bramfull ei der man sakte kan dra fingrene bortetter bokryggene, stoppe opp og dra ut ei spennende bok. Sukk…;)

Ha ha, så utrolig bra!

Selv har jeg alltid forbundet den godeste Jan Thomas med Wildes Portrettet av Dorian Gray; et eller annet sted ligger det et skikkelig stygt ungdomsbilde av Jan Thomas i stadig forandring ;)

Må si jeg hadde en sjelsettende opplevelse da jeg leste Mrs. Dalloway. Det var så vondt å lese om Clarissas liv; hvordan alt er så greit og ordentlig på overflaten, mens det under det ytre skjuler seg en hel verden av tristhet over livsvalg, skjult kjærlighet og misnøye med situasjonen hun befinner seg i. En ting var jeg sikker på, da jeg hadde fullført boka; jeg vil gjøre alt for ikke å ende opp som henne! Takk og pris for at verden har utviklet seg siden den gang…

Liza Marklunds krimbøker tar for seg en del om hvordan det kan være å jobbe i en (tabloid)avis, siden heltinnen hennes er journalisten Annika Bengtzon. Flere av bøkene er faktisk ganske spennende også (særlig kanskje de tidligste av dem)...

Ja, jeg blir gjerne med på teater! Har snakket med Tone, og hun slår også følge.

Har aldri sett en profesjonell teateroppsetning av Romeo og Julie, men siden jeg har tvunget mange kull med ungdomsskoleelever til både lese og framføre stykket er jeg spent på hvordan det virkelig kan gjøres ;)

Ja, opplesing, anekdoter, skuespill, sang og musikk er ikke å forakte som lørdagsunderholdning ;)

Severud fortalte at Bjørnson og Vinje forsontes da Vinje lå for døden (tror det var rundt 1870). Bjørnson besøkte Vinje på sykehuset og Vinje måtte innrømme at Bjørnson faktisk var en ganske god dikter, likevel ;)

Severud deltok faktisk på tilstelningen jeg var på i ettermiddag. Han fortalte om prosjektet sitt, og det hørtes veldig interessant ut. Interessant var det også å høre hans anekdoter om Vinje, spesielt om Vinjes temmelig anstrengte forhold til Bjørnson. Tror Severuds Gjenreise er verdt å få med seg, men er enig i at en trolig bør lese originalen først.

Har nettopp komme heim frå ei jubileumsframføring av Ferdaminne.. på Stjørdal bibliotek. Tidlegare har eg berre lest utdrag frå boka, men no har eg fått lyst til å lese ho frå perm til perm. Miksen av skildringar, poesi og journalistiske observasjonar tiltaler meg. Det var òg artig å høyre Vinjes tankar om Trøndelag, Stjørdal spesielt, og folka som levde her den gong. Det ideelle må jo vere å gjere det slik du har gjort; lese mens ein ”går” i forfattarens fotspor.

Så bra at flere leser dette verket! Leste Årstid i helvete i sommer og befant meg i akkurat den rette sinnsstemningen (en anelse rødvinsbakrus)... Må si jeg ble bergtatt både av språket og de deliriske skildringene.

Sveve over vatna har vore mitt første møte med vaksenlitteraturen til Ragnar Hovland. Og for eit møte det har vore! Heilt frå første stund var eg som fanga i Hovlands Bergensunivers.

Eg likte språket, som veksla frå det poetiske til det beint fram rå og direkte. Hovudpersonen, som kjem til Bergen for å studere, kan ein gong i blant komme med vakre betraktningar som

Då vi vakna visste eg at det hadde vore ei god natt igjen. Restar av draumane våre låg igjen på dyna og i gardinene, dei forma mystiske og fargerike mønster og lukta godt av sjeldne krydder, epleblomster, badesalt og barndommens sommarmorgonar.

Andre gonger blir mellom anna drikking og sex direkte og ganske eksplisitt beskrivne. Denne språklige vekslinga passer, etter mi meining, godt til innhaldet.

Hovudpersonen møter etter kort tid den underlege skruen Munk; ein hard core kommunistisk røvar som har vore med på det meste her i livet. Saman opplev dei mykje, sjølv om hovudpersonen i byrjinga heller motstridande blir med Munk på hans ville vegar.

Her finst ein virvelvind av kjærleiksforhold, reiser, tunge slag i livet, vennskap, drikking, politikk og framfor alt mange film- og litteraturreferansar. Artig at forfattaren sjølv både blir referert til (ikkje særleg positivt) og opptrer sjølv i boka.

Det har vore fornøyeleg å vere med på hovudpersonens utvikling frå han som ganske uerfaren kjem til byen og til han nokre år etter er, ja, ein annan….

Mennesket, tenkte eg, dette underlege dyret som svevar over vatna. Det går både opp og ned med det, men ein sjeldan gong når det heilt svimlande høgder av stordom.

No har eg lest Sveve over vatna. Tusen takk for tipset; eg har hatt nok ei herleg leseoppleving ;)

Ja, eg kosar meg stort ;)