Geir Sundet som svar til Kirsten Lund :
17:31, 26. januar 2022 Diskusjon: Kirsten Lund : Diverse dikt Tråd 6
Snowin’ on Raton
Av Townes Van Zandt
Well, when the wind don't blow in Amarillo
And the moon along the Gunnison don't rise
Shall I cast my dreams upon your love, babe?
And lie beneath the laughter of your eyes
It's snowin' on Raton
Come morning I'll be through them hills and gone
Mother thinks the road is long and lonely
Little brother thinks the road is straight and fine
Little darling thinks the road is soft and lovely
I'm thankful that old road is a friend of mine
It's snowin' on Raton
Come morning I'll be through them hills and gone
Bid the years goodbye, you cannot still them
You cannot turn the circles of the sun
You cannot count the miles until you feel them
And you cannot hold a lover that is gone
It's snowin' on Raton
Come morning I'll be through them hills and gone
Tomorrow the mountains will be sleeping
Silent 'neath a blanket green and blue
All that I shall hear the silence they are keeping
I'll bring all their promises to you
Geir Sundet siterer Osloprosessen av Kjartan Fløgstad (side 88)
11:58, 26. januar 2022* Ingen har det som favoritt.
Malmen som råstoff for denne produksjonen kom hovudsakleg frå den dåverande Gullkysten, det nåværende Ghana i Afrika. Gruvene låg i Nsuta inne i landet, utskipingshamna heitte Takoradi. Frå smelteverket i Sauda på den skandinaviske Regnkysten gjekk ferdigprodukta, som var halvfabrikater til bruk i stålproduksjonen, til metallindustrien i dei engelske Midlands og det tyske Ruhr. Kol og koks, som også blei brukt i smelteprosessen, kom i fredstid vanlegvis frå Cardiff i Wales, Newcastle og andre gruvestrøk rundt Nord-sjøbassenget. Skatteoppgåvene gjekk til Cragmore på Bermuda, overskotet til New York City. Malm frå Gullkysten, svart kol fra Wales, kvite kol frå den norske Regnkysten, overskotet til New York, og skatten til Sjørøverøya. Som dei andre einsidig industristadane var også Sauda integrert del av ein fullt utvikla globalisert økonomi.
Geir Sundet siterer Osloprosessen av Kjartan Fløgstad (side 66)
10:07, 25. januar 2022 Ingen har det som favoritt.
Den urbane multikulturalismen er kjenneteikne ved å sjå fordomsfritt på at framandkulturelle tenarar lagar mat for og vaskar opp etter urbane herrefolk.
Forsøk Norli. Det ser ut til at de kan skaffe deg en trykt, innbundet utgave. Alternativet kan være et antikvariat.
Harald K siterer De førti dagene på Musa Dagh av Franz Werfel (side 56)
00:19, 25. januar 2022 Ingen har det som favoritt.
En bibliofil er mer forelsket i en boks eksistens enn i dens innhold. Han trenger slett ikke lese den. (Er det forresten ikke sånn med all ekte kjærlighet?)
Marit Håverstad som svar til Tralte :
22:52, 24. januar 2022 Diskusjon: Thorleif Dahls kulturbibliotek
Prøv her.
Sympatisk om egen mor i romanform.
Dette er en velskrevet bok om en kvinne som levde et komplisert, men når det kommer til stykket rikt og vellykket liv som lege og mor til tre sønner. For å gi dramatisk spenning i bokas nåtid - på aldersboligen Fjordtun - får vi vite at eldstesønnen har en uløst, psykologisk konflikt gående med sin mor. Det er likevel ikke nok til å få fram dynamikken som skal holde leseren fanget. Haavardsholm skriver ellers interessevekkende om oppvekst og ungdomsår i en tid da det var sjeldnere at kvinner tok høyere utdanning og jobbet fulltid selv med småbarn hjemme.
Marit Håverstad siterer Tider som fulgte av Erich Paul Kramer
23:20, 17. januar 2022 Ingen har det som favoritt.
"Har du virkelig sagt opp lærerstillingen din?" spør han.
Jeg nikker.
"Hvorfor gjorde du nå det da?"
Jeg trekker på skuldrene. Hvordan skal jeg greie å forklare ham det? Vi er to vidt forskjellige mennesker og har hittil kommet godt ut av det med hverandre - nettopp fordi vi aldri har forstått hverandre.
Marit Håverstad siterer Tider som fulgte av Erich Paul Kramer
23:16, 17. januar 2022 Ingen har det som favoritt.
De unge ønsker slett ikke å bli forstått; de vil fortsette å være som de er. En voksen som forsøker å trenge inn på dem, gjør seg bare latterlig, like latterlig som om han gikk med barneklær. Vi kan føle med ungdommen, men ungdommen føler ikke med oss. Og det er det som redder den.
Er man ikke pasifist fra før, så blir man det når denne boka er lest. Dette er oppfølgeren til Intet nytt fra vestfronten - hva skjedde med de tyske soldatene etter våpenhvilen i november 1918? Etter fire år i skyttergravene har de utviklet et kameratskap som er blitt sterkere etter hvert som flokken av overlevende blir mindre og mindre. Og så skal de hjem. Det første de opplever der, er at "hjem" ikke er det samme som da de dro. Ernst, som er fortelleren, kommer til et tomrom han ikke forstår. Kameratskap går i oppløsning på grunn av gamle klasse- og interesseforskjeller, myndighetene har ingen planer for hvordan "kompetansen" deres kan brukes og lar dem for det meste seile sin egen sjø.
I disse dager snakkes det mye om at unge mennesker har mista ungdomsåra sine på grunn av pandemirestriksjoner. Her blir vi kjent med unge menn som virkelig har mista ungdommen sin - og ikke på grunn av et uforklarlig virus, men på grunn av menneskelig maktbegjær. Sånt setter tankene i sving og vår egen tilværelse i perspektiv.
Jeg var i tvil om terningkast her og endte til slutt på en svak femmer. Etter lang tid med prøving og feiling, nederlag og tap av enda flere kamerater, skaper nemlig Ernst til slutt sin egen livsfilosofi, og den ble i overkant idyllisk-utopisk i mine øyne. Nå må jeg lese Tre kamerater enda en gang, skjønner jeg.
Geir Sundet siterer Sjokkdoktrinen av Naomi Klein (side 462)
15:18, 15. januar 2022* Ingen har det som favoritt.
Denne kasseringen av 25-60 prosent av befolkningen er blitt kjennemerke for Chicagoskolens korstog siden «elendighetsbyene» begynte å dukke opp over hele det sørlige Latin-Amerika på syttitallet. I Sør-Afrika, Russland, Irak og New Orleans bygger de rike murer rundt seg selv, Israel har tatt dette et skritt videre: De har bygget murer rundt de farlige fattige.
Geir Sundet siterer Sjokkdoktrinen av Naomi Klein (side 461)
15:10, 15. januar 2022 Ingen har det som favoritt.
Etter hvert som det blir klart at Bagdad aldri kommer til å bli Dubai og New Orleans ikke kommer til å bli Disneyland, er plan B å involvere seg i et annet Colombia eller Nigeria - i en krig som aldri tar slutt og som i det store og hele utkjempes av leiesoldater og paramilitære grupper, akkurat tilstrekkelig neddempet til å hente ut naturressursene ved hjelp av leiesoldater som vokter rør, plattformer og vannreserver.
Marit Håverstad som svar til Lillevi :
18:29, 14. januar 2022 Diskusjon: Jakten på beste bok fra de siste 125 år
Takk for tilbakemelding, Lillevi - her var det en del å ta fatt i!
Først Väinö Linna: Det er nok noen flere enn jeg som har "Polstjernen" i samlingene sine, men kanskje ikke så mange. De tre bøkene har jeg lagt til sjøl, siden de ikke finnes i databasen her inne. I bokhylla mi står Høyt mot nord, Opprør og Sønner av et folk, utgitt på Cappelens forlag i 1960 - 63. Merkelig at de har gått under radaren, synes nå jeg.
Pussig at du skulle nevne Tider som fulgte; den leser jeg nå og veit ikke helt hva jeg skal mene ennå, men den har iallfall satt i gang en del tankevirksomhet hos meg så langt.
At du setter spørsmålstegn ved Jensen, Morante og Mistry, kan jeg godt forstå, men jeg har altså plukka bøker fra mitt toppsjikt, som ikke nødvendigvis stemmer overens med andres preferanser. Og så skrev jeg et innlegg da jeg hadde "strippa" denne lista til ett verk per geografisk område.
Å skulle arrangere avstemning ut fra de forslaga som er kommet til nå, anser jeg som en halsbrekkende oppgave. Nå har jo gretemor lagt ut lenke til New York Times' framgangsmåte, der det viser seg at alle forslaga de fikk inn, ble silt ned til 25 bøker (tror jeg det var), som leserne kunne stemme på. Om noen her inne vil gi seg i kast med noe sånt, hadde det vært interessant, men det overgår dessverre min kapasitet.
Her er de 25 finalistene til New York Times Book Review Best Book of the Past 125 Years.
Harald K som svar til Lillevi :
14:21, 14. januar 2022 Diskusjon: Jakten på beste bok fra de siste 125 år
Det har kommet flere gode innspill til diskusjonstråden «Beste bok utgitt siste 125 år» i løpet den uken eller så tråden har ligget ute. Innleggene viser bredden i litteraturinteressen. Nesten ingen har bare én favoritt som «beste bok.» Likevel er det noen bøker og forfattere som har vært nevnt av flere. Neste skritt kan være å lage en langliste av alle forslagene som er kommet inn hittil. Deretter etterlyse om det blant bokelskerne finnes enda flere bøker som bør komme i betraktning. Etter en slik runde kan det være morsomt å få til én eller to avstemninger for å velge verdens beste bok sett med norske øyne.
Sist sett
