Bokelskere.no

Jeg er enig med deg i at denne korte boka har en mer krevende, poetisk tekst enn man kunne vente seg av en ungdommelig innvandrerroman. For andre romaner om innvandrere til New York se lista mi Brooklyn.

Pop-orientert innføring i et kunstnerliv.
Denne framstillingen av Andy Warhols liv og levnet synes helt tilpasset kunstneren selv, i all fall når det gjelder bokas utforming. Korte, informative tekster som veksler med fotografier av steder og personer på annen hver side. Boka forteller godt hvordan Warhol brøt barrieren mellom reklame og kunst og sammen med andre lanserte begrepet «pop art». Det begynte med colaflasker og suppebokser og endte opp med portretter av berømtheter, inkludert vår egen dronning Sonja. Alt i alt lettlest og underholdende laget

Verdt å merke seg er at boka ikke gjengir noen av Warhols egne kunstverk. Da må man oppsøke andre bøker, f.eks. Simon Wilsons Pop fra 1974.

Behersket raseri preger dette oppgjøret med moderne byggestil her til lands og andre steder. Tidligere journalist i Aftenposten, Ulf Andenæs, er en mangeårig forsvarer av tradisjonell byggekunst, slik vi før fant den på landsbygda og i småbyene langs kysten.

Han er ikke i tvil om at profittorienterte utbyggerere står bak mye brutal arkitektur både når det gjelder utforming (rette linjer og vinkler) og materialer (råbetong). Men utbyggerne hadde ikke klart det uten støtte fra dagens arkitekter som tviholder på 1930-årenes funksjonalistiske programerklæringer med sin vekt på høyblokker og motorveier. Franskmannen Corbusiers byplanvisjoner får hard medfart.

Men Andenæs er god på å framheve lyspunktene både når gjelder byggeprosjekter og arkitekter. Men skal disse innspillene lykkes, kreves det lokaldemokrati og engasjement av folk flest.

Boka har mange fine fotografier. De fleste er tatt av Erling Okkenhaug, leder av Allgrønn og bokas utgiver.

Gode karakteroppbygginger men lite spenning

Tidlige europeere

Dette er populærvitenskap på sitt beste. Som ventet får vi vite mye om de tidlige europeerne i et greit leselig, engajerende framstilling. Mer overraskende, forfatterne gjør en skikkelig jobb i å formidle helt nye oppdagelser og erkjennelser om neandertalerne og andre mennesketyper. De legger vekt på å skille mellom sikker viten, usikker kunnskap og en lang rekke uløste eller kontroversielle spørsmål. Én nylig oppdagelse som synes sikker: Neandertalerne var våre nære slektninger; vi har overtatt flere av genene deres.

To innvendinger: Kapitlet om klimaendringer hører kanskje med, men framstillingen virker unødvendig lang og komplisert. Dessuten savner jeg illustrasjoner. Her må leseren ty til andre kilder som er nevnt i bokas litteraturoversikt og ellers fyldige noteapparat.

«Den gode jord» er kommet ut i mange utgaver på norsk. Én av dem samme år som Den norske bokklubben begynte virksomheten sin i 1961. Så du kan meget vel ha rett i at det var klubbens første bok. En smart start.

For en nydelig roman, språket er formidabelt, og fortellerstilen drar leseren inn og holder på oppmerksomheten til siste slutt.

Artig at Pearl Bucks mest kjente bok fortsatt er verdt å lese. Selv ble jeg fascinert av The Good Earth som tenåring. Selv om den tar utgangspunkt i det gamle Kina, tror jeg det er lett å trekke paralleller til den raske utviklingen Kina har vært gjennom i vår tid.

Jeg har akkurat fullført tredje bind av Olav Audunssøn av Sigrid Undset, og der har jeg nå vært med på å kjempe mot den svenske hertugen Eirik ved Akerselva! Olav og de norske bøndene kom først til Tveitsgrenden (Tveita) under Gelliråsen (Gjelleråsen), og der fikk de høre at hertugen hadde satt ut vakter ved Hofvinspitalen, ved Sinsen og ved Aker. Kampene utspiller seg så ved broen over Akerselva ved nedre Foss, der svenskene kom østfra og nordmennene forsvarte seg med Akerskirken (Gamle Aker kirke) i ryggen. Og de klarte å stoppe svenskene og hindre dem i å nærme seg Akersborgen (Akershus) og ta den, - anno 1308 (tror jeg)! Veldig morsomt å lese om hendelser som utspant seg i nærområdet i middelalderen, - Sigrid Undset er jo en mester i å skildre alle fasetter ved livet i middelalderen!
Så i morgen fortsetter jeg med fjerde og siste bind, - skjønt da er vi nok tilbake i Hvitsten igjen.

Jeg likte romanen godt, den har noen rolige sekvenser innimellom, men jeg frydet meg over å få øye på gamle irske tradisjoner underveis.

Hyggelig at du likte boken, Lillevi.
Ja, det er en rå og ærlig beskrivelse av å være kunstner og alkoholiker. Og en uro ligger der. Det er vel en del av alkoholismens vesen som gir seg til kjenne. Som gjør at man lengter tilbake til de skapende og gode stundene med alkohol innabords, og i tankene fortrenger den rå virkeligheten. Jeg leser det som om forfatteren har et bevisst forhold til denne problematikken.
Og ja, boken passer godt i en lesesirkel.

Lærerik og interessant, men alt det familiære gjorde den litt langdryg

Dette er en roman med mye driv, det skjer noe hele tiden, og selv om historien som et hele, kan virke litt fragmentert, så henger alt godt sammen.

Dette er historiefortelling på sitt beste. Rautiainen bruker samiske ord og dialekter på en antydende måte, slik at leseren skjønner at samisk ikke er ett språk.

Fantastisk bra!

Nydelig skrevet og sterkt medrivende i første tredjedel, så ble det liksom nok. Herlig språk, men alt for lang.

Den hørtes fristende ut, - nå har jeg satt den opp på min lange "skal lese"-liste for at jeg ikke skal glemme den!