Slaven syng ikkje av glede.
Dette er framleis ei sterk, medrivande forteljing om kva slaveri gjer med eit menneske. Sjølv om framstillinga er frå 1830-40-talet, er det ikkje vanskelig å trekke parallellar til undertrykking i vår eiga tid. Éi sak er den utbreidde valden, ei anna praksisen med å nekta slaven å lære seg å lesa. Rasismen som slaveriet gav næring til, slit vi med enno.
Omsettinga til bokmål ved Frode J. Riopelle gjer seg sers godt. Han har òg skrive eit fyldig, opplysande etterord.
Harald K siterer En amerikansk slaves liv av Frederick Douglass (side 94)
20:45, 11. oktober 2024* Ingen har det som favoritt.
En annen fordel ved min nye husherre var at han verken ga seg ut for å være gudfryktig eller bekjente seg til noen religion, og det var, slik jeg ser det, en stor fordel. […] For av alle slaveeiere jeg har møtt er de religiøse de verste.
Harald K siterer En amerikansk slaves liv av Frederick Douglass (side 48)
22:49, 10. oktober 2024 Ingen har det som favoritt.
Hun var en oppvakt kvinne, og hennes frykt for at utdannelse og slaveri var uforenelige skulle snart vise seg å være berettiget.
Harald K siterer En amerikansk slaves liv av Frederick Douglass (side 28)
01:02, 10. oktober 2024 Ingen har det som favoritt.
De lot til å tro at deres husherres storhet kunne overføres til dem selv. Det ble regnet som ille nok å være en slave, men å være en stakkarslig manns slave ble oppfattet som en ordentlig skam!
Ååå, - dette var en fin bok! Den er så liten og lett, - språket er fjærlett og hverdagslig, og rommer likevel så uendelig mye! Om klassesamfunn og familier, på vondt og godt, om å være spesiell og ville skrive, - om selve livet! Og altså så tilsynelatende enkel og fjærlett, - terningkast 6!
Dette ble litt for diffust for meg, men historien var grei å følge
Artig hvor mye det kan prates om under paraplyen ved
Jeg leste denne vesle boka i hytteveggen en grå ettermiddag tidlig i oktober. Hytta er uten strøm, i bålpanna brant kraftig furuved, og sammen med to glass skotsk kyst-whisky blei dette en nydelig opplevelse.
Underfundig om krigsinvaliden som ble opprører.
Andreas har mistet et bein under første verdenskrig, men føler seg likevel hevet over sine lidelsesfeller på lasarettet. Straks han blir utskrevet får han da også en god start som offentlig lisensiert lirekassespiller. Til og med kone og datter får han. Et uventet sammenstøt på trikken er likevel nok til å føre ham utfor bakke og vende ham vekk fra en samfunnsorden som han tidligere har støttet.
Denne i og for seg triste historien fra 1924 blir fortalt med atskillig vidd i forfatterens særpregede stil, godt oversatt fra tysk av Stein Dahl Mathisen. Flott at Solum Bokvennen bidrar til at Joseph Roth blir bedre kjent i Norge.
Ellen E. Martol siterer Jeg heter Lucy Barton av Elizabeth Strout
10:21, 6. oktober 2024 Ingen har det som favoritt.
Han sa: "Hva er jobben din som skjønnlitterær forfatter?" Og hun sa at jobben hennes som skjønnlitterær forfatter var å rapportere om hvordan det er å være menneske, å fortelle oss hvem vi er og hva vi tenker og hva vi gjør.
Ellen E. Martol siterer Jeg heter Lucy Barton av Elizabeth Strout
10:12, 6. oktober 2024 Ingen har det som favoritt.
Jeg har sagt det før: Det interesserer meg hvordan vi finner måter å føle oss overlegne andre på, andre grupper med mennesker. Det skjer overalt, og hele tiden. Hva vi enn kaller det, mener jeg det er den nedrigste delen av det vi er, dette behovet for å finne andre å se ned på.
Ellen E. Martol som svar til Christoffer :
11:05, 4. oktober 2024* Diskusjon: Ellen E. Martol om De stjernekyndige roman av Vetle Lid Larssen av Vetle Lid Larssen
Kanskje menn liker denne boken bedre enn jeg (kvinner?) gjør? Konkurransen om å være en éner, det tekniske ved stjernehimmelen og alle strabasene?
Harald K siterer Opprøret av Joseph Roth (side 6)
21:59, 3. oktober 2024* Ingen har det som favoritt.
Han trodde på en rettferdig gud. […] Ved nærmere ettertanke var tapet av et bein ikke så veldig ille og lykken ved å ha mottatt en medalje, stor. En invalid kunne regne med respekt fra verden. En dekorert invalid også fra regjeringen.
Fruktbare omveier til mål.
En selvbiografisk litteraturanalyse fra Homér til Sebald.
Forfatteren står utmattet igjen etter sin siste bok om Holocaust og får ikke dreis på sin neste om Homers Odysséen. Manus er uleselig inntil en mentor råder ham til å gjøre den mer variert ved hjelp av digresjoner fra hovedfortellingen. Løsningen kalles gjerne en ringkomposisjon, som nettopp Odysseen er kjent for.
I del to tar Mendelsohn for seg to franske forfattere. Fénelon ble berømt for sin roman fra 1699 om Telemakhos som leter etter sin far Odyssevs. Hele boka er en digresjon, men ikke en avsporing fra Homer. Prousts hovedverk På sporet av den tapte tid starter i første bind med to veier som går i hver sin retning, men som i siste bind viser seg som én felles ringvei.
I tredje del vender forfatteren tilbake til sitt arbeid med holocaust, den tysk-jødiske flyktningen og litteraturviteren Erich Auerbachs bok Mimesis (1946/2002) og ikke minst WG Sebalds litterære verker med vekt på Saturns ringer (2002).
Alle digresjonene til tross er dette en liten perle av en bok, nettopp fordi Mendelsohn stadig gir en ny, frisk vri på temaene han tar opp på få sider.
Harald K siterer Tre ringer av Daniel Mendelsohn (side 75)
00:49, 2. oktober 2024* Ingen har det som favoritt.
[Marcel Proust:] På sporet av den tapte tid vitner om at en lang serie digresjoner i seg selv kan danne den størst tenkelige ringen, en som omfatter all menneskelig erfaring.
Ellen E. Martol som svar til Mads Leonard Holvik :
20:59, 1. oktober 2024 Diskusjon: Ellen E. Martol om De stjernekyndige roman av Vetle Lid Larssen av Vetle Lid Larssen
Jeg tviler ikke på at han er en god forfatter, men jeg har ikke lest noe annet av ham og må bare innrømmet at denne boken ikke falt helt i min smak.
Sist sett
