Bokelskere.no

Fascinerende om å dø + en fødsel

Fantastisk morsom, og masse deilig julestemning

Jeg må nok dessverre innrømme at jeg ble litt skuffet over denne, - jeg hadde jo ventet meg så mye! Etter at de to forløperne skåret topp hos meg, så ble det nok bare en femmer på denne. Etter min mening ble handlingen fra krigen for lang, og jeg kom dessverre heller ikke helt under huden på denne yngste Astrid, - det ble for mange «tekniske» fortellinger om hennes sabotørvirksomhet og for lite om henne selv. Hun kapslet seg jo på en måte inn, antagelig på grunn av skrekkopplevelsene hun hadde, - det var jo veldig naturlig, men da fikk ikke vi anledning til å føle ordentlig med henne. Men bevares, - det var helt fantastisk hvordan Mytting til slutt klarte å samle alle trådene i denne store vevnaden, - vi fikk møte både leinebrødre og tvillingsøstre og (dessverre) oppleve den forferdelige skråpånatta, - deilig!

Synes inndelingen i epoker og områder har bidratt til å sikre bredden i lesesirkelen. Vi har dermed unngått å bli en ren bestselgerklubb. Men kanskje det kan varieres noe på områdene: asiatisk, latin-amerikansk osv?

En spennende skrivemåte, og fine vinklinger gjør denne biografien til noe for seg selv

En annen ting som skiller seg fra når vi startet lesesirkelen, er at den gangen leste vi den boken som ble valgt enten vi hadde lyst eller ikke. Og ofte fikk vi mest ut av de bøkene vi hadde motstand mot. Sånn er det ikke lenger. Jeg har bare vært med på en lesesirkel utenom bokelskere, men alle var da med på å lese den boken som ble valgt. Folk har det travelt, det forstår jeg, men det brer seg en negativitet, når den ene etter den andre melder pass.

Jeg har heller ikke noe til overs for "litteraturanalyser". Føler det ofte går over hodet på meg, og min forståelse i dag er at vi forstår det vi leser forskjellig. "Krangler" om hvem som forstår best, fikk meg til å trekke meg for noen år siden. Mener å huske at før var nysgjerrigheten/undringen i høysetet, ikke "litteraturanalyser."

Vet ikke om det er mulig å komme tilbake dit igjen, men vet at mange av de beste opplevelsene har jeg hatt sammen med dere.

Lesesirkelen 2021.
Ja, tiden er nok inne til å reflektere over veien videre. Selv ble jeg med da Torill overtok som leder. Lesesirkelen har vært en kraftig stimulans til å sette seg inn i andre bøker enn dem jeg har vært vant til å lese, både klassikere og nyere bøker. Flere utgjør absolutt høydepunkter som romanene til Thomas Mann, Günter Grass og Jamaica Kincaid. Og den positive overraskelsen var Dr. Glas som jo førte til en livlig diskusjon her i gruppa.

For å sikre bedre oppslutning om gruppelesningen foreslår jeg en justering av stemmereglene, slik at vi kan være sikre på at valg av bok avgjøres av et klart flertall blant dem som stemmer. Det betyr at det foretas en ny avstemning blant de to bøkene som har fått flest stemmer, med mindre én av dem allerede har fått støtte fra over halvparten av medlemmene i første runde.

Én ting til: Torill må gjerne sende oss flere påminninger og ikke minst oppmuntringer til å delta i diskusjonen med innlegg og spørsmål.

En historie med gode karakterer, og plottet er spekket med frampek og vendepunkter, som gjør handlingen interessant å følge

Spansk borgerkrig.
Du peker egentlig på en mangel ved lista mi, nemlig fraværet av spanske forfattere. Det er derfor interessant at en så fremtredende nasjonalistisk forfatter som Cela unngikk å skrive om borgerkrigen i sine romaner.

Interessant om dagens Cuba, litt saktegående men godt fortalt

Interessant og lettforståelig innføring i kommunikasjon mellom mennesker

Barndommens gade.
Ferdig med tredje og siste del av denne fine oppvekstskildringen som samtidig gir et tydelig bilde av det karrige livet i København-bydelen Vesterbro på 1930-tallet. I omslaget på min danske utgave skriver forfatteren: «Igen hentede jeg stof fra min korte, men uudtømmelige barndom» og skriver videre at det er mye av henne i hovedpersonen Ester.

I del 2 kastes Ester ut i et voksenliv som hun ikke er moden for. Noen skolegang utover folkeskolen får hun ikke. Arbeidslivet er uinspirerende, men kontorarbeid er likevel å foretrekke framfor jobb som hushjelp eller serveringspersonale på et pensjonat. Denne arbeidsplassen skildres ellers på en måte som treffer godt i forhold til mine egne erfaringer med Københavns pensjonatliv.

I del 3 følger vi Esters kompliserte forhold til menn, men som Ditlevsen skriver i sin egen omtale: «Jeg gav hende min mørkeangst, min frygt for hårde og grove ord, og især min avsky for den brutale måde, man i gaden afdækker kønnets mysterium på.» Etter en serie skuffelser ser det likevel ut til at Ester har fattet mot til å gå videre med livet sitt.

Dette er dessverre ikke nummer 3 i serien. En av anmeldelsene på goodreads.com sier: Blatant money grab recycling a short story originally published in 2014.