Bokelskere.no

En flott krimdebut

For å si det kort: denne er for lang, - 784 sider! Egentlig er den fin og interessant, men etter min mening blir den alt for lang ved at den gjentar seg selv for ofte!

Boken kan på mange måter minne om en amerikansk TV-serie, med skildring av en familie fra typisk høyere hvit middelklasse og konsekvensene for hver enkelt av dem når faren, «pater familias», dør. Det gjelder først og fremst enken, men også de fem barna. Skildringen av barnas innbyrdes forhold og utvikling er interessant og godt beskrevet, og det er også morens strev med å finne seg selv etter å ha blitt enke. Vi kommer dypt inn i personenes tanker, faktisk for dypt, for de gjentar seg selv til det kjedsommelige, - slik det vel egentlig er i virkeligheten - , men det blir altså for mye av det!

Det som blir stående som mest interessant, er hvordan den viser at endring er mulig, - selv for enken som, bokstavelig talt, slår ut håret! For hun treffer naturligvis en ny mann, - som imidlertid er litt for fantastisk til at jeg tror på ham!

Spennende tankegods om det å være en liten familie, med to mammaer

En Shakespeare-tragedie for vår tid.
St Aubyn synes å kombinere kongen i Kong Lear med rikmannen Logan Roy i TV-serien Succession i denne intrigefylte romanen. Vil den gamle mediemagnaten Dunbar gjenvinne kontroll over sin milliardbedrift fra de to intrigemakerne, døtrene Abby and Megan? Som hos Shakespeare er det nok av andre skurker i dette dramaet, men med unntak av Dunbars tredje datter, Florence. Hun er den reddende engelen når faren er i ferd med å omkomme under en strevsom flukt fra en psykiatrisk klinikk i Cumbria.

Alt i alt en spennende og underholdende satire over atferden til de mektige og rike blant oss.

Egan tar pulsen på New York, i sin roman fra 2010

POETICA

I write because I cannot go into battle with
my hands
and the pencil - at times - has better aim than the gun.

I write because the verb to write sounds like
the only sure thing,
and it’s a journey without distances, a body
without a virus.

I write because the blank page is a feral cat
I must take in, shelter and love.

I write because adjectives stalk me and
when they kill
they also give life; because clichés do not
frighten me
and what has been said a thousand times
can also delight.

I write because everything in me is missed
opportunity:
terminals switch places, streets change
their names
and I never get the right station, schedule,
job or comings and
goings.

I write because although it hurts it doesn’t
hurt that much.

I write to fill the jar,
clean my glasses,
push spaces forward,
walk through labyrinths.

I write so I won’t die of shame.
That’s why I write…….

Ana Cecilia Blum

Voices from the Center of the World,
Contemporary Poets of Ecuador

Wings Press, San Antonio, Texas

Spennende til tusen, og litt ekkel

Godt skrevet og medrivende historie, men søtt og forutsigbart

Mistenkelige brukernavn.
Jeg fikk dette svaret fra administrator André Nesse for to måneder siden:

• Smertelig klar over dette, jeg pleier å ta noen runder med ujevne mellomrom og slette dem 🙁
  Takk for at du sier fra!

Spøkelseshistorie fra viktoriatiden

Jeg ble litt betenkt over at vi valgte en bok med bare fire stemmer bak seg. I betraktning av at Jon Fosse også kom inn på annenplass med tre stemmer, tror jeg likevel at det skal gå bra med felleslesningen av Trilogien. Siden Fosse er utropt som en mester av det uutsigelige, ser jeg med spenning fram til samtalen vår.

Ujevn, hastverkspreget, men med verdifull informasjon.
Tro det eller ei, men borgerkrigen i Syria er ikke slutt. Hellestveits bok fra 2017 gir fortsatt god og omfattende kunnskap om en konflikt som nå får liten oppmerksomhet i vestlige medier.

Første del består av nokså uavhengige artikler om utviklingen i Syria fra 2011 til 2016, fra de tidlige demonstrasjonene til full borgerkrig og framveksten av Den islamske staten, IS. Vi får et godt bilde av hvordan opprøret endret seg og hvordan president Bashar al-Assad klarte å beholde makten over det meste av landet. Overraskende nok mener forfatteren at avtalen om å fjerne kjemiske våpen fra Syria, bidro til å styrke regimet.

Krigen kostet etterhvert over en halv million mennsker livet og førte til flere millioner flyktninger.

Bokas annen del: «Verden i Syria» virker mer gjennomarbeidet. Her får vi en oversikt over utviklingen i Midt-Østen (utenom Israel) med vekt på USAs skiftende rolle i forhold til Iran, Irak og Saudi-Arabia. Vi får også gode beskrivelser av de ulike retningene innen islam som bidrar til å fyre opp under konfliktene i området.

Boka mangler dessverre register og en fullstendig litteraturliste.

Fine landskapsskildringer og mye relasjonsbygging, men tempo økte etter hvert.

En grei roman å lese men tematikken skulle vært spisset litt

Ja, det er flere kvinnelige malere som presenteres, både med tekst og bilder. De viktigste er Gillian Ayres (abstrakt ekspresjonist), Pauline Boty (tidlig popkunst) og Bridget Riley (opkunstpionér). Av disse igjen, er det nok Ayres som får mest plass både som maler og tidsvitne. Boty døde tidlig, mens Riley fikk stor innflytelse også på designere og moteskapere på 1960-tallet.

Britisk maleri etter krigen
Absolutt glimrende skrevet om britisk kunst fra 1945 til omkring 1970. Boka har 77 fargeillustrasjoner, men teksten er likevel det viktigste. Gayford lar i stor grad malerne selv snakke om seg og sine kolleger — både om kunsten og livet. Det gjør framstillingen spennende og engasjerende.

Tre kunstnere får spesielt grundige presentasjoner: Francis Bacon, Lucian Freud og David Hockney. Typisk er at de tre malerne er figurative og ikke tilhører de abstrakte ekspresjonistene som ellers preget den tidlige etterkrigstiden. Amerikanske malere som Pollock og Rothko hadde stor påvirkning i England.

Dette er i høy grad en leseverdig kunstbok. Den gir god oversikt samtidig som den er underholdende.

Se også omtalen min av Man with a blue scarf av samme forfatter.

It is true, words think,
are tender, sleep, dream and wake.
They salivate like cats before milk,
get excited when fireworks go off
at a community fair.
They play like children in the street.
They greet you in a doorway,
sheltering themselves from rain.
Words keep on uttering words
and wear colored handkerchiefs at their
necks.
They leave their homes and merge
like delicate threads of water or air,
small flowing chunks of meat.
Before all else, they fight for the others,
those imprisoned by ignorance
or by brick and mortar prisons.
Each day words have deeper thoughts,
they love and defend the word freedom.
They learn to hate the word impossible.
and are not afraid of the unknown.
Words struggle, get ready and fall into line.

Raul Arias,

Voices from the Center of the World,
Contemporary Poets of Ecuador

Wings Press, San Antonio, Texas.

In Northern Ireland They Called It «The Troubles»

What do we call it?
The very endless nightmare?
The toothache of tragedy?

I call it the life no one would choose.
To be always on guard,
never secure,
jumping when a skillet drops.

I watch the babies finger their
cups and spoons and think
they don’t know yet.
They don’t know how empty
the cup of hope can feel.
Here in the land of tea and coffee
offered on round trays a million times
a day, still a thirst so great

you could die every night, longing
for a better life.

Naomi Shihab Nye

The Tiny Journalist - Poems
American Poets Continuum Series, No. 170