Enig! Strout viser seg som en klok menneskekjenner i sine historier om Olive. Samtidig er nok småbylivet i Maine mer gjennomsiktig og folk tettere på hverandre enn i storbyene lenger sør.
Seven Fingers
Whenever she meets new people, she sinks
her small hands into the pockets of her
jeans,
moves them
as if she’s counting
some coins. (She just lost seven
fingers in the war.) Then she
moves away,
back hunched,
tiny as a dwarf.
Mosab Abu Toha
Things You May Find Hidden in My Ear
Poems from Gaza
City Lights Bookstore, San Francisco
Borders are those inventedl lines drawn with ash on maps and sewn into the ground by bullets.
In Gaza you don’t know what you’re guilty of. It feels like living in a Kafka novel.
Utsultet.
Også i denne historien finner vi en ungdom i krise. Nina blir møtt med forståelse og hjelpende hender fra fremmede, inkludert den eldre Harmon, i den fiktive byen Corby. Samtidig får vi også historien om Harmons utenomekteskapelige forhold til den jevnaldrende Daisy. Når det kommer til stykket går det ikke bra for Nina, men hendelsen har styrket de følelsesmessige båndene mellom Daisy og Harmon. Han bestemmer seg for å bryte ut av ekteskapet med Bonnie. Men kommer han til å gjennomføre det? Tja, det kan vi vel ikke være helt sikre på.
Det kan høres ut som "Barna i Nyskogen", men jeg trodde ikke de bodde i noe tre, men ble tatt hånd om av en gammel mann ... Den ble skrevet av kaptein Marryat på 1800-tallet, er veldig kjent, og du kan søke den opp her, - jeg klarer ikke å legge inn lenke nå.
"Hunden" av Kerstin Ekman er sterkt å anbefale!!
Et lite piff.
Dette er også den første historien hvor Olive er protagonisten, slik at vi kommer inn i hennes tankesett. Hennes «practical jokes» er ment å være urovekkende, men om de faktisk påvirker svigerdatterens skråsikkerhet får vi ikke vite noe om. Ellers får vi ellers inntrykk av at hun har vanskelig for å gi slipp på en sønn som alt har nådd en alder på 38.
Boogie Street
A sip of wine, a cigarette,
and then it’s time to go
I tidied up the kitchenette.
I tuned the old banjo.
I’m wanted at the traffic-jam.
They’re saving me a seat.
I’m what I am, and what I am,
is back on Boogie Street.
And O my love, I still recall
the pleasures that we knew;
the rivers and the waterfall
wherein I bathed with you.
Bewildered by you beauty there
I’d kneel to dry your feet.
By such instructions you prepare
a man for Boogie Street.
So come my friends, be not afraid.
We are so lightly here.
It is in love that we are made;
in love we disappear.
Tho’ all the maps of blood and flesh
are posted on the door,
there’s no one who has told us yet
what Boogie Street is for.
O Crown of Light, O Darkened One,
I never thought we’d meet.
You kiss my lips, and then it’s done.
I’m back on Boogie Street.
Leonard Cohen (1934-2016)
Leonard Cohen, Book of Longing
Harper Collins Publishers, Canada 2006
He had, it seemed, divined the secret of longevity. Longevity depended on peace. Peace was the source of self-assurance, and self-assurance allowed one to cleanse one's life of needless upsets, twists and turns. Self-assurance allowed one to take decisions for the prolonging of one's life. Self-assurance led to the future. (Fra den engelske oversettelsen).
Saa tag mit Hjerte i dine Hænder
Saa tag mitt Hjerte i dine Hænder,
men tag det varsomt og tag det blidt,
det røde Hjerte — nu er det dit.
Det slaar saa roligt, det slaar saa dæmpet,
for det har elsket, og det har lidt,
nu er det stille — nu er det dit.
Og det kan saares, og det kan segne,
og det kan glemme, og glemme tit,
men glemmer aldrig, at det er dit.
Det var saa stærkt og saa stolt, mit Hjerte,
det sov og drømte i Lyst og Leg,
nu kan det knuses — men kun af dig.
Tove Ditlevsen (1918-76)
Du mitt menneske
Nordiske kjærleiksdikt i utval ved Åse Marie Nesse
Den Norske Bokklubben 1978
Olive Kitteridge.
Er det empati som er Olives sterkeste egenskap i de to første historiene? Hvorfor blir hun sittende i bilen å prate med sin gamle, tilbakeholdende elev Kevin lenge etter at han først ønsket å avslutte samtalen? I begge novellene er det unge mennesker som går gjennom livskriser; Olive derimot virker (så langt) som å ha levd et godt, stabilt liv.
It was always sad, the way the world was going. And always a new age dawning.
Olive Kitteridge.
Med mange gjøremål i påsken, takk for at du gir oss et puff til å komme videre i boka. Det er tydelig at vi får se en annen side av Olive i denne historien.
Lavmælt roman om kyllingoppdrett og arbeidsinnvandring