ritaoline siterer Å løfte og bli løftet av Bjørk Matheasdatter (side 34)
21:04, 27. desember 2020 Ingen har det som favoritt.
Samme hva du gjør i livet vil du alltid tape noe. Har du mulighet til å velge, kan du overveie hva du vil få og hva du vil tape. Men når du har først har valgt, er det smart å glede seg over det du har fått. Det gjelder store valg som kjæreste, jobb eller hus, men også små valg, som hva skal du spise til middag , om dere skal høre ungenes musikk i bilen eller om du blir med venninnen din på en tur. Det gjelder også når livet bare skjer uten at du kan styre det (…).
ritaoline siterer Å løfte og bli løftet av Bjørk Matheasdatter (side 27)
19:27, 27. desember 2020 Ingen har det som favoritt.
(...) å øve er en del av livet. Man må bomme mange ganger før man treffer.
Karin Jensen som svar til Lillevi :
19:05, 27. desember 2020 Diskusjon: Steinar Jøsok om Kjærleikens ferjereiser av Edvard Hoem av Edvard Hoem
Denne boka har jeg også lest for noen år siden, og likte den veldig godt. Når det etterhvert bli mange bøker siden kan det godt være jeg også kommer til å lese den igjen.
Harald K siterer Menn i min situasjon av Per Petterson (side 12)
18:18, 27. desember 2020 Ingen har det som favoritt.
Jeg var framme på tre kvarter. Det var fort. Fortere ville ha vært fengsel.
Ny nedtur for en mishandlet sønn
Kan det det gå enda verre for Patrick Melrose nå enn i de foregående tre bindene i denne velskrevne serien? Patrick har kommet seg ut av stoffmisbruket som nesten tok livet av ham i Bad News, som også var et oppgjør med faren. Mother's Milk foregår i løpet av noen somrer tjue år seinere, august 2000 til 2003. Patrick har tilsynelatende fått god skikk på livet som advokat med kone og to sønner under skolealder. Likevel er tilværelsen i ferd med å rakne. Alkoholen har erstattet heroinen. Ekteskapet har kjølnet, og leken med barna virker som en nødvendig men kjedelig plikt.
Hvem har skylden for denne misèren? Selvopptatte mødre selvfølgelig! Portrettet av moren, Eleanor, er drepende: Tilsynelatende altruistisk, men skvetter ikke unna for å gjøre sin sønn arveløs. Svigermoren Kettle er ikke stort bedre.
I tillegg til Patricks versjon, tar St Aubyn også vare på synsvinklene til kona Mary og eldstesønnen på fem år, Robert. Trass i sin unge alder har Robert sylskarp hukommelse og observasjonsevne, nok til å sette sin far i forlegenhet i dette familiedramaet.
Det finnes enda et bind i denne serien: At last. Flere blir det vel ikke?
Superkort fortelling eller langnovelle fra Nigeria om bedåreren Fussy Joe, som får kvinner til å falle for seg og sine lite troverdige historier til det en dag går galt. Vittig karakter- og miljøskildring fra jazztidens Lagos.
Jeg skulle nok hatt Eliots original ved sida av Paal Brekkes gjendikting, ikke minst for å sammenlikne kattenavn! Men det hadde jeg ikke, så jeg lot meg glatt begeistre over Brekkes sprelske og kreative rim. Det er altså ikke gjendikterens feil at denne sagnomsuste klassikeren bare får terningkast 4 fra meg. Det er Eliots skyld - for her er det bare hannkatter det dreier seg om. Shame on you, Eliot!
Harald K siterer Mother's Milk (Melrose Novels 4) av Edward St Aubyn (side 159)
21:07, 26. desember 2020* Ingen har det som favoritt.
"It's so difficult because your will is what gets you through life," Sally had said last night. "Why should you want to break your child's will? That's what our mothers wanted to do. That is what is meant to be 'good' -- being broken."
Harald K siterer Mother's Milk (Melrose Novels 4) av Edward St Aubyn (side 137)
18:52, 25. desember 2020 Ingen har det som favoritt.
Was there any activity which didn't freeze into a role? Could he listen without being a listener, think without being a thinker?
Spionasje i perestroikaens tid.
Opprinnelig utgitt i 1989 vekker denne boka minner fra en forsvunnet periode, den sovjetiske æra av perestroika og glasnost. Le Carrés beskrivelser av Moskva på slutten av 1980-tallet virker virkelighetsnære og treffsikre, men innholdet er ellers typisk for hans andre historier om byråkratiserte spioner. (Lest 2012).
En veldig kort bok som argumenterer for myndighetsintervensjon for å håndheve markedsintegritet, motvirke uheldige sideeffekter og forsvare samfunnets kjerneverdier. Bakgrunnen er det økonomiske sammenbruddet i 2008 som Stigler delvis skylder på mangelen på myndighetsregulering og delvis på manglende håndheving av eksisterende lovgivning. Forfatteren og to andre bidragsytere peker på de klassiske teoriene til Mancur Olson og E.O. Hirschman for å forklare de politiske hindringene som reformatorer står overfor på dette feltet.
Forfatteren er en tidligere guvernør av delstaten New York inntil han måtte gå av på grunn av en personlig skandale. (Lest 2011).
Kompleks og gjennomtenkt roman om britisk jødedom på begynnelsen av det tjueførste århundre. Boka fokuserer imidlertid på trengslene til et mindretall i minoriteten, jøder som regner seg som antisionister. Hovedpersonen er imidlertid en ikke-troende som søker en ny personlig og intellektuell plattform for sitt eget ganske formålsløse liv. Virker forvirrende kanskje, men Jacobson skriver godt og medrivende.
En solid introduksjon til sammenstøtet mellom islamske og europeiske ideer om malerikunsten kamuflert som en historisk roman om kjærlighet og kriminalitet. Handlingen er lagt til Konstantinopel / Istanbul rundt 1600. Selv synes jeg det var nyttig å ha for hånden en illustrert bok om islamsk kunst. (Lest 2012).
Jeg husker at jeg i ungdommen leste noen bøker av Hans Martin, lånt på biblioteket og brakt tilbake dit etter kort tid. Svært lettleste og ikke særlig minneverdige, etter hva jeg husker. Å google navnet hans gir magert resultat, så jeg antar at han ikke har satt dype litterære spor etter seg. Men les den, du, og fortell gjerne hva du synes!
Marit Håverstad som svar til Ingeborg G :
23:59, 13. desember 2020 Diskusjon: Ingeborg G om Regn i november av Auður Ava Ólafsdóttir av Auður Ava Ólafsdóttir
Enig med deg! Jeg kan ikke helt forklare hvorfor jeg ble så betatt av denne boka - kanskje det var den nøkterne skrivestilen. Det skjedde dramatiske ting både før og under den drømmeaktige reisen, men de er fortalt på en så udramatisk måte at man smiler mens man leser. Og utviklingen i forholdet mellom kvinnen og gutten er jo rørende og bidrar til en bedre forståelse av hovedpersonens utvikling. Jeg ser at det er ulike meninger om boka, men jeg likte den faktisk bedre enn både Arr og Frøken Island som begge er gode bøker.
Sist sett
