Bokelskere.no

Rett inn på ønskelista. Det samme, i litt andre innpakninger, har jo skjedd med minoriteter her i fedrelandet også. "Dannelsesopphold" - javisst!

Stor takk for denne oppsummeringen av Søsterklokkene! Jeg må jo innrømme at jeg hadde problemer med å huske hele handlingen, og nå som jeg har begynt på Hekneveven var dette veldig nyttig!

Mye mer seriøs roman, enn det det ser ut til - anbefales!

Jeg hadde visst gitt denne teksten en stjerne før, så jeg kunne jo ikke gjøre det igjen! Men det var en så utrolig god beskrivelse av boken, at jeg fikk lyst til å lese den ennå en gang, - jeg har lest den mange ganger, men det begynner å bli lenge siden sist.

Synes sånne lenker som tar en ut av bokelskere.no er kjedelige. Legg heller bokbeskrivelsen din inn her, takk.

Dette er en vakker bok, både innholdsmessig og på omslaget. Hovedtemaet er barn født utenfor ekteskap og deres mødre, både på 18- og 1900-tallet. Det er en rolig og stillferdig bok om to kvinners liv, - den ene, Teresa, er italiensk og levde i Firenze på 1850-tallet, den andre, Sandra, er norsk, men på utflukt til Firenze på 1990-tallet. Det er tenksomme og samvittighetsfulle unge kvinner som har et fellesskap i bokens evig aktuelle hovedtema, - samt på flere andre måter, skal det vise seg.
Bokens kapitler skildrer vekselsvis de to kvinnenes liv, og det er Teresa som er viet mest plass, mens Sandra innleder og avslutter historien i tilnærmet nåtid. Det er skildringen av Teresas liv i Firenze på midten av 1800-tallet som griper meg mest, og den er da også fortalt kronologisk. Sandras liv er det vanskeligere å gripe, det hopper mer i tid og er uklart, det fortelles for eksempel om personer man ikke ordentlig skjønner hvem er, - og for å være ærlig, så ergret dette meg mer og mer da jeg leste den. Det var også deler av både hennes adferd og hennes opplevelser som fremsto som svært usannsynlige, - og jeg fortsatte å ergre meg! Men så, da slutten kom, skjønte jeg alt så mye bedre, og de store linjene ble trukket og velvet seg vakkert over hele historien! Jeg skulle gjerne ha sluppet de ergrelsene underveis da jeg tenkte at dette blir bare en firer, - men så reddet avslutningen terningkast fem!

Blant årets 70 bøker er det typisk nok en av de sist leste, oppvektsskildringen Born a Crime av Trevor Noah, som sitter sterkest igjen. Hans lune humor og grunnleggende optimisme får fram de mest absurde sidene ved apartheidsystemet i Sør-Afrika på 1990-tallet.

Sånn sett slekter Noah på andre satirikere på årets leseliste. Et absolutt høydepunkt var Gombrowicz' Ferdydurke som rett og slett er befriende morsom. Det samme kan sies om flere av bøkene til Arild Nyquist, som jeg leste fem av. Særlig de illustrerte bøkene likte jeg godt.

På den mer alvorlige siden kan jeg anbefale Patrick Melrose-serien til Edward St Aubyn. Jeg kom meg gjennom fire av fem bind, det ene mer hårreisende enn det andre. Det er en sjokkerende familiesaga fortalt med britisk vidd. Samtidig er det en fortelling om den britiske overklassens undergang - om jeg har forstått forfatteren riktig. (Serien finnes også på norsk).

Du blir nok nødt til å lese tvillingtrilogien, ja. :)
Den første boken fenget meg mest, men de to neste er også gode - og oppfyller den første.
Kari Anne Bye sin diktsamling kan du også låne på BookBites, så slipper du å gå på biblioteket.
Serien til T.Seltzer ga, som du skriver, gir et godt innblikk i den negative utviklingen i USA.
M. Trump sin bok viser hva en dysfunksjonell oppdragelse i en ditto familie kan føre til, heldigvis hører det til sjeldenhetene at resultatet ender opp som president i USA.
Mittt amerikanske barnebarn tok til tårene da Trump ble valgt, ved siste presidentvalg plinget det inn et stort glis og tommelen opp på mobilen min fra henne. Skiftet er her, mens problemene står i kø.

Kjøpe en halv gris har jeg aldri gjort, men i mange år gikk jeg og engstet meg for å vinne en halv gris! Det var vanlig at diverse organisasjoner hadde stort høstlotteri, der førstegevinsten ofte var nettopp en halv gris. Det lokale kulturlivet vil man jo gjerne støtte, så lodd kjøpte jeg sjølsagt. Heldigvis har jeg aldri hatt vinnerlykke. Slike "grisegevinster" ble det vel slutt på før århundreskiftet, men så skrekkelig lenge siden er det jo ikke!

Ja, - og eplet har falt veeeldig langt fra stammen! Men hun var økonomisk, flink og hjemmeværende, hadde husmorskolen og en mor som var utdannet husstell-lærer. Og jeg har faktisk nå bestilt det heftet om julen på 60-tallet, - et stykke kulturhistorie jeg har tenkt å vise mine etterkommere.

Imponerande gjort av mor di. I Kvinner og klærs "Husmorhefte" 1960 gjer redaksjonen forslag om ein skal mellom anna laga leverpostei, persesylte, rullesylte og medisterkaker og noko de kallar svensk bräckkorv i tida før jul. (Jula mi s. 19).

Her må du dukke under det trivielle for å finne nerven :)

Fine noveller fra et stivnet samfunn

Kvinneskjebner virker som en treffende tittel på denne novellesamlingen. Ikke bare én, men flere av de ni fortellingene har kvinner som hovedperson. Men disse kvinnene er ikke uten videre sympatiske, spesielt i «Gresshoppen» og «Kjære lille venn.» Dette gjelder selv om leseren må ta høyde for at fortellingene utspiller seg i et statisk, konservativt Russland lenge før 1917-revolusjonen. Av den siste fortellingen, «Biskopen,» går det likevel fram at endringer er på vei: Elektrisiteten har kommet til landsbyen.

Dette er den tredje samlingen av Tsjekhovs noveller som jeg har lest på norsk. Samlerens bokklubb utga en stor samling av forfatterens tidlige noveller. Solum Bokvennen har utgitt en samling av de siste, mer komplekse historiene. Kvinnerskjebner derimot strekker seg over hele forfatterskapet. Oversettelsen til konsevativt bokmål er ved Alf B. Glad.

Takk for tipset, - den høres artig ut! Og jo, mor og far kjøpte en halv gris, og mor laget sylte og mye mer, - i Oslo.