Bokelskere.no

Flott tegnet, etter Hamsuns nydelige historie

Romanen er handlingsdrevet til tusen, og leseren får med Stolthet og fordom en gylden anledning til å lære den kvinnelige halvdelen av 1800- tallets øvre middelklasse bedre å kjenne.

Dette ser etter hvert ut til å bli et kraftig avvik fra den opprinnelige tråden. Jeg har fortsatt Allesjele liggende ulest, men tenker at jeg i alle fall skal begynne på den om noen dager, når jeg omsider blir ferdig med den ganske krevende Hviskingenes bok. Men innlegga om tysk litteratur er blitt mange og interessante, så jeg henger meg på med en kommentar.

Så langt jeg kan se, er det foreløpig ingen som har nevnt nobelprisvinneren Gunter Grass. Han vokste opp i Danzig, og flere av bøkene hans gir bra innsikt i Tysklands forhold til en del nabofolk, for eksempel i Blikktrommen, som vel er den best kjente av dem.

I tillegg til de bøkene som er nevnt her, har dessuten Remarque skrevet romaner fra eksil-/flyktningmiljøet i Europa i mellomkrigstida, blant annet Triumfbuen og Natt i Lissabon. Ikke nødvendigvis store mesterverk, men lesverdige og informative tidsbilder fra ei urolig tid i Europas historie.

Siden jeg har skjønt at Allesjele ikke bare handler om Nederland og Tyskland, men beveger seg en del rundt i Europa, vil jeg nevne *Stefan Zweigs Verden av i går*, som også forteller om turbulente tider i forholdet mellom folk og stater.

Jeg kunne nevnt flere, men Vannflaske er vel allerede overveldet av gode forslag. Lykke til!

Tysk litteratur er nok preget av et større alvor enn vi finner i for eksempel britiske romaner. Heltene lever sjelden et langt og lykkelig liv etterpå. Men i de de siste åra er det særlig to forfattere som har begeistret meg.

Joseph Roth skrev en flom av bøker 1919-1939. Radetzkymarsjen er den store klassikeren om Østerrike-Ungarns endelikt. men Solum har nylig utgitt en samling som viser at Roth også er en stor humorist: Legenden om den hellige dranker.

W.G. Sebald har skrevet to fine romaner - begge oversatt til norsk - om assimilering. Emigrantene forteller om europeiske jøder som har overlevd Holocaust men likevel opplever at deres livsverden forsvinner i nåtidens sekularisering, mens i Austerlitz tar hovedpersonen tvertom opp igjen tråden etter sine tysk-jødiske forfedre etter å ha vokst opp hos kristne adoptivforeldre i England.

Ett forslag til: Som en klovn ser det av Heinrich Böll. Han fikk Nobelprisen i 1972. Tittelen sier mye, her finner du humor godt blandet med visdom og vidd.

For en nydelig roman dette er, med god humor, intrigebygging og en intensitet som jeg aldri helt skjønte hvor kom fra, nøt jeg denne lesestunden.

Vanskelig å bedømme, siden du er helt ny her og vi ikke kan se hva slags bøker du ellers liker eller har lest, men søk på Santa Montefiore i søkefeltet "Finn en bok" øverst til høyre, så får du opp flere bøker av samme forfatter. Sikkert med liknende innhold.

Hartvig Kiran var en makeløs stemningsskaper! Her kaller han fram tårer og klump i halsen uten å bruke store og høytidelige ord!

Ikke så vanskelig å lese, men den ga meg ikke så veldig mye, glad for å ha Faust i "erfaringsbanken"

Fantastisk bra historie, originalt skrevet om oppvekst med alkoholiserte foreldre

Denne «omtalen» handler fortsatt ikke om den aktuelle boka. Kanskje en fordel å ha lest den før du begynner å diskutere den?

Du kan ta deg tid til å lese de andre omtalene av denne boka. Skal en først kritisere en bok, bør du kanskje gi en bedre begrunnelse enn du har gjort i din første anmeldelse her på bokelskere.no?

Det går bedre og bedre for hver gang jeg leser Jon Fosse

Hun har et spennende blikk på hvordan innvandrere fra Afrika har det i USA, og ikke minst hvordan de får det når de returnerer til landet sitt

Vidar Sundstøl skriver godt, jeg liker de skjulte overgangene og spenningen som bygger seg opp underveis. Det er og kjekt at romanen er bygget opp med et kjent kunstverk som dreiningspunkt, og at vi hører om historiske hendelser, selv om de er eldgamle.