Bokelskere.no

Hva en tenker på etter en fottur i New England.

I «Kunsten å gå» tar Thoreau først leseren med på sine daglige ettermiddagsvandringer i landskapet og skogen utenfor småbyen Concord. Men raskt går turbeskrivelsene over til betraktninger om forholdet mellom kultur og natur. For at bylivet skal bli godt, må byen være omgitt av vill natur. Her har jo Amerika på 1850-tallet svært så gode forutsetninger i forhold til det oversiviliserte Europa. Thoreaus argumenter har god forankring i datidens naturvitenskap, inkludert den unge Charles Darwin.

Mer tvilsomt blir det når Thoreau kritiserer engelske lyrikere bosatt i det vakre «Lakes»-distriktet for å mangle en frisk, vill melodi. De ånder av naturkjærlighet, men mangler sansen for det ville mennesket. For ham er det ville mennesket den innfødte indianeren, men også tømmerhoggeren, fiskeren og andre som lever av og i villmarka.

Det andre essayet i Til naturen er en vakker beskrivelse av hvordan landskapet endrer seg ved snøfall og frost. Fra forlagets side er dette ei pent utstyrt bok med naturalistiske illustrasjoner av Einar Sigstad.

Takk for den lenken! Nå har jeg lagt til noen, riktignok uten omslagsbilde, for filen var for stor. MEN, det som er så rart, er at når jeg søker opp forfatternavnet kommer de ikke opp, men de ligger blant mine bøker på min profil!

Jeg må dessverre innrømme at jeg ble veldig skuffet over denne. Jeg har ikke lest noen bøker med Wallander tidligere, men jeg har jo oppfattet at det skal være gode bøker. Men jeg må nok innrømme at jeg ble dugelig lei denne fyren som var så lei av det meste, - riktignok først og fremst seg selv og sin egen livssituasjon. Alle livets hverdagsligheter blir detaljert beskrevet, så detaljert at hvis de fleste ble fjernet, ville ikke boken vært på langt nær så tykk, og det hadde passet meg bra. En annen ting er at selve plottet var utrolig forvirrende og komplisert, noe som forøvrig ble gjentatt til det kjedsommelige, - men allikevel så jeg alternativer som ikke ble nevnt eller fulgt opp av den forvirrede staben! Jeg håper politietterforskning foregår mer strukturert enn dette!
Når det er sagt, skal Mankell ha ros for å ha gått inn på et felt som i 1998 var nytt og fremmed: datateknologiens ufattelige muligheter. Og ved å skildre opplevelsen av dens inntog, fungerer boken som en slags lærebok i vitenskaps- og kulturhistorie. Jeg vil også berømme skildringen hans av hvordan det er å bli eldre, - å oppdage at tiden endrer seg uten at man klarer å henge med, at man mister kontrollen og blir pustet i nakken av de som er yngre. Disse to poengene løftet boken til terningkast fire fra meg, jeg hadde lenge tenkt at det bare ble en treer, - men da skal det være sagt at jeg ikke er så glad i krim utført i stor, verdensomspennende skala, - jeg foretrekker de hjemlige, familiære mordene😉😁

Medrivende og lærerik - anbefales!

Kjempefin, spennende og lærerik roman

Amerika-brevet som ble funnet på bunnen av ei gammel rosemalt kiste på Ytterbø, en husmannsplass i Telemark. Det er starten på en reise for finne svar på de mange spørsmål som dukker opp underveis.
En spennende og velskrevet fortelling om familiemedlemmer som reiste og ville prøve lykken i Amerika, noen med hell, andre ikke.
"Han sa bare at han elsket familien sin i Norge, men at han aldri ville hjem. Aldri.
Hva og hvorfor gjorde at han sa det?
Les denne interessante boka i tekst og bilder av Jon Magnus. Boka om noen få blandt de tusenvis av norske borgere som hvert år emigrerte til det landet der det" fløt gull i gatene"

Vi er nok enige. Det er fint at du har ork til å ta et tak i uvesenet her inne. :)

Egentlig er jeg enig med deg, men denne gangen ble det så påfallende mange innlegg om samme bok i omtalene at jeg følte trang til å snoke litt i medlemslistene, og fant ut at her var det noe muffens. Utrivelig at Bokelskere blir invadert av slikt, på bekostning av mer seriøse bidragsytere, synes jeg.

Denne type stakkarslige promoteringer av egne bøker dukker opp med jevne mellomrom. Det forteller det meste om både bok og forfatter. Jeg gir påfunnet et skuldertrekk - mer er det ikke verdt.

Rolig krim, som hennes forrige bok, men den holdt på oppmerksomheten hele veien

Pussig observasjon i dag: Nyutgitt bok har på få timer fått fem-seks omtaler fra "bokelskere" som kun har den aktuelle boka i "samlingene" sine, og som har vært medlemmer i mindre enn et døgn. Alle med terningkast 6. Bokelskere kan brukes (misbrukes?) til så mangt. eller er jeg i ferd med å bli en konspirasjonsteoretiker?

"Du skal hedre din far og din mor", heter det så fint, men må vi egentlig det? Hvilken barndom og oppvekst en har hatt, spiller en viktig rolle, når det kommer til helse, det gir Karin Fossum oss hjerteskjærende skildringer på, i den nye romanen sin.

Nei, her er ingen ting sikkert. Men særlig sannsynlig er det vel ikke at Raili står naken og hutrer under ei bru mens hele den lokale overklassen seiler forbi i tur og orden og blir borte - hvor?

Drømmer og visjoner kan man ha også i en slags våken tilstand. Og "sove" betyr ikke nødvendigvis å ligge; en del mennesker gjør og opplever de underligste ting i søvne.

Så ei helt bokstavelig forklaring på denne opplevelsen kjøper jeg ikke.

Reiseskildring fra år null

Primo Levi befris fra fangenskapet i Auschwitz av russerne i januar 1945, men er ikke hjemme i Torino før i oktober. Bak frontlinjene er alt kaos, og Levi og de andre overlevende blir skyflet med godsvogner fra sted til sted i Polen og Ukraina, tilsynelatende planløst. Enkelte steder blir de sittende fast i månedsvis før de transporteres videre.

Våpenstillstand er skrevet flere år etter krigen, først utgitt på italiensk 1963. Det innebærer at teksten er preget av ettertanke og refleksjon. Levi gir en inngående skildring av hvordan han og de andre i reisefølget mestret kulde og sult, og ikke minst forholdet seg imellom og med russerne som var både befriere og voktere. Selv om Levi ikke skjuler strabasene, inneholder boka en rekke gode historier og atskillig humor. Tankevekkende og verdt å lese også i dag.

Ikke så mørk og dyster som hun pleier være, men velskrevet og underholdende til tusen