Bokelskere.no

Det er lettere enn jeg trodde. Logisk nok. Verden er full av idioter, og de aller fleste av dem er på Facebook. Da kan ikke veien inn være av det kompliserte slaget

For er ikke ensomheten også å være fri som fuglen? Stå opp når man vil. Spise sine egne måltider etter eget forgodtbefinnende? Åjo, det finnes verre ting her på jorden enn å være alene

Vi flørter nå. Jeg innser det. Jeg kjenner det strammer litt i underlivet. Og minner henne på at hun foreslo et besøk hos en god, gammeldags slakter. Hun har kanskje et konkret tips? Krysset jeg en usynlig grense? Ser hun for seg det samme som meg? Blod og fett, og nakne kropper under nedgrisede, en gang hvite frakker? Er det nå hun skal trykke på den røde knappen som hun har under gummibåndet? Knappen For Seksuell Trakassering Av Kvinnelige Spar-Ansatte?

Det er noen som ønsker seg mitt vennskap. Nå er gode råd dyre, det vil si, det er de jo slett ikke. De er gratis. Jeg har som vanlig ingen andre å søke råd hos enn meg selv. Og det eneste rådet jeg kan gi er dette:Nå holder du deg fullstendig i ro

Forandring kommer og tar en bakfra enten en vil det eller ei

Timene går. Facebook er et farlig narkotikum for svake sjeler

Dette med kolbekaffen vil jeg vurdere å spille ut når jeg får plassert ham aldersmessig. Dersom han er på min alder, kan vi kanskje få til en liten nostalgisk latter sammen. Knytte et slags bånd oss i mellom. Viser det seg at han er en ungkalv, vil jeg rett og slett bare si at jeg stakk innom for en latte. Eller er det lættis? Plutselig er jeg litt usikker. Jeg stakk innom Buna og tok meg en kald Farris, er nok det beste. En mann midt i femtiårene som stiller seg kritisk til sukker og kunstige tilsetningsstoffer

Det er enkelt å måle intelligens, og det er trolig derfor det meste blir målt ut fra den. Målt ut fra intelligens, karakterer: Dette som er så opplagt. Vanskeligere å måle det som virkelig betyr noe, det som er mer verdifullt: forståelse,følsomhet, moral.

Vi dør når smerten er blitt større enn livet

Vi holder på å ødelegge jorden med livsstilen vår, det er jo et faktum som lyser mot oss hver eneste dag, men likevel gjør vi ikke noe særlig for å endre det, det er som om vi er totalt likegyldige overfor dem dom kommer etter oss. Gjør ikke noe sørlig, og det er trolig fordi vi har det for bra: De som har det bra er lite interessert i å gå til krig for å endre verden

Hvordan er det mulig å konkurrere med de som døde unge, de som hviler i minnet, og bare blir vakrere og bedre for hvert år, mens vi andre bare blir eldre, fettet setter seg fast på oss ,brystene siger nedover, ganglaget stivner, blikket mister glansen, tankene er ikke like glitrende, vi gjør feil, sier gale eller klønete ting, som sårer, gjør vondt, skader, mens de døde aldri gjør noen feil, de er aldri ufyselige om morgenen, slipper aldri en fjert ved frokostbordet, glemmer aldri de skitne underbuksene på badekarkanten, er aldri i dårlig humør, urettferdige, egoistiske gretne, de døde fortsetter bare å glitre i minnene

Først kanskje ett år senere, noe som er et halvt liv når man er ungdom, når livet er på kokepunktet, når man er et fyrverkeri i tiden

Det er ikke rettferdig, for det virker som om det er så vanskelig å få livet til å henge sammen, denne livstiden som en er nødt til å bære med seg hvor enn man går

Det er nemlig ingen som kan gå på vannet, og derfor har ikke fiskene føtter

Penger og makt kan fare ille med den menneskelige moral

Spørsmål: Hva er det som går fortere enn lyset?
Svar: Det er selve tiden.
Den farer som en pil gjennom oss. Først borer den skarpe spissen seg igjennom kjøttet, organene og skjelettet, kort tid senere kommer fjæren samme vei, det er døden. Fortere enn lyset. Det regner , og så er det gått ti år. Du blunker, og så er du blitt eldre, dødens natt henger over tiden. Så raskt går tiden, men iblant likevel så sakte at vi holder på å kveles.

Iblant trekkes vi mot smerten. Iblant mot savnet. Og går inn i såret. Vi har det ikke særlig bra, og det kan virke som det blir stadig vanskeligere for mennesket å leve, som om det takler det stadig dårligere. Vi tar beroligende, stimulerende, sløvende piller for å kunne tåle hverdagen. Årene går, livets mening er uklar, forståelsen er uklar, bi blir tykkere, nervene brytes ned og går i stykker, vi er hele tiden plaget av en eller annen manglende tilfredshet , utilfredsstilte lengsler. Vil lengter etter en løsning, lengter etter klarhet, men har ikke tid, har ikke ro i sjelen, ikke utholdenhet til å lete etter den, og takknemlig sluker vi hurtigløsningene, hurtigmat, hurtigsex, alt som lover oss en rask løsning, vi lever i hurtighetens tid. Selvhjelpsbøker lover oss et bedre liv, en dypere tilværelse; ti råd for å slutte å drikke, gå opp i vekt, savne, bli redd, ti råd for å leve , sjelden flere enn ti, vi makter knapt å ta innover oss flere, ti, akkurat som fingrene, akkurat som budene. Ti råd for å leve.

Ild og glør er som barn, de stiger og synker , viser seg og skjuler seg , og jeg kan blåse på dem, gi rom, gi luft, gi never, flis og nye kubber. Jeg tok på meg oppgaven å fyre i ovnen da vi flyttet hit. Til å begynne med trodde jeg at jeg så alt som var verdt å se der jeg satt på huk foran ovnsdøra. Jeg trodde at når ovnen var kald, var vinden slukket, og når ovnen var varm, brant det, og at når døra sto på gløtt, ville trekken nære flammen. Men trekken kunne slukke flammen hvis den traff på feil tidspunkt.