Æresdrap skjer ikke plutselig. Drapet på mange kvinner begynner den dagen kvinnen blir født. Systemet hun ble født i, har hjernevasket mannfolk til å tro at hun ikke var et menneske, men deres private eiendom. Hun var ikke et vesen med fri eller egen vilje. Feighet og sterk legitimert egoisme fører også til at man vender seg mot sitt eget barn istedenfor mot det systemet som krever at du skal drepe.
Jeg vet hvilke roller tradisjonen og religionen spiller og hvordan de oppfattes av majoriteten. Og jeg nekter å spille den kvelende, eller reduserende, rollen som "innvandrer", "komiker" eller "kvinne". Eller som integrert "innvandrerkvinne". Jeg nekter å velge side. Derfor er mitt prosjekt rettet mot å flytte grenser der mellommenneskelige friheter og kommunikasjon begrenses. Jeg godtar ikke gettoer, kulturfengsler eller mullaher som kan legge fra seg religionen så lenge de skal promotere ei bok, men så snart mannsrollen er blitt utfordret eller autoriteten de bygger sine fryktinngytende personligheter på, er avkledd, henter de tilbake religionen og "kultur" som kanoner de kan skyte med.
Det gjelder i dyreverden også, mamma fikser :) Fin historie om hvor kjekt det er å følge med på våre bevingede venner.
Da kan jeg følge opp med min manns yndlings-skjærehistorie 😊
To skjæreunger rotet rundt, som skjæreunger gjør, på plenen utenfor kjøkkenvinduet vårt. Lette etter mark og mat og lekte seg. En trost begynte å plage dem, stupte ned mot dem og prøvde å jage dem. Til å begynne med lot ikke ungene seg affisere, men etter flere angrep ble de lei av plageånden. De to lettet, fløy og hentet «mamma»! Da de kom tilbake sammen med en voksen skjære, trakk trosten seg klokelig tilbake og lot skjæreungene være fred.
Kanskje ikke mange kjenner til navnet Thomas Harris, men han skapte et moderne horrorikon som fleste av oss har hørt om.
Har sett Silence of the Lambs mange ganger, og er en av de bedre krimfilmene jeg har sett, men har aldri lest bokserien om Hannibal Lecter. Red Dragon er den første boka i serien.
Første bok i Hannibal Lecter serien
Red Dragon og Hannibal Lecter så dagens lys i 1981. Red Dragon er om en uvanlig mann som har fått kallenavnet Tooth Fairy av media, men han selv kaller seg for The Red Dragon. Han har slaktet to familier, og derfor blir FBI profiler Will Graham kontaktet. Han er kanskje ung, men er allerede pensjonert etter en alvorlig hendelse, derfor nøler han veldig med å ta denne saken. De vil nok ha ham på banen siden han er den som legger merke til den minste detalj. For å prøve å forstå denne seriemorderen, er han nødt til å hilse på en gammel "venn", nemlig Hannibal Lecter. Han kan kanskje få ham til å skjønne hva denne seriemorden han skal finne, tenker. Mens han jobber med denne saken, har han også mye annet å tenke på, som blant annet familien. Han er nødt til å holde dem trygge mens han jobber med denne saken ...
Red Dragon er ikke direkte horror, men krim med noen horrorelementer som dukker opp underveis, og den ble filmatisert med Anthony Hopkins og Edward Norton. Boka ble filmatisert i 2002. Selv om boka er to år eldre enn meg, holder den seg sabla godt. Den er ikke skummel, men temmelig dyster og en smule syk, vil jeg påstå. Det er ikke ofte man leser like mørke krimbøker den dag i dag. Det er en av de få krimbøkene man ikke glemmer med det første, og som er fascinerende å tenke på i ettertid. Med tanke på at boka var på over fire hundre sider, kom man ikke over mange dødpunkter, og denne Tooth Fairy, eller The Red Dragon som han kaller seg, var også en spennende karakter å lesee om. Likte også hvordan Harris vekslet mellom Will Grahams perspektiv og The Red Dragons perspektiv, og hvordan Will Graham prøver å være et hestehode foran. En blanding av maktkamp og tidskamp før flere familier blir slaket. Det er lett å lese noen ekstra sider, for man blir fort dratt inn i denne mørke verdenen som Harris har skapt.
Det eneste jeg ikke likte med boka er at et ord blir brukt som heldigvis ikke kan brukes den dag i dag, selv om enkelte dessverre fremdeles bruker det. Selv om jeg ikke støtter det eller rettferdiggjør det, må man prøve å huske på at boka ble skrevet i en helt annen tid. Heldigvis blir ikke ordet brukt noe ofte, og ville bare gjøre dere oppmerksom på det, hvis dere har tenkt å lese boka. Hvilket ord det er snakk om, vil jeg ikke nevne.
Dystrere bøker før i tiden
Bortsett fra det, er Red Dragon en dyster, mørk og smådeprimenerende krim, som setter sine spor, og savner slike krimbøker i moderne tid. Synes at krimbøkene før i tiden var mye mørkere enn dagens krimbøker. Jeg er også interessert i å lese resten av serien av Thomas Harris. Thomas Harris lever fremdeles, og er 83 år.
Fra min blogg: I Bokhylla
Søt historie Kirsten. Vi får lage en liten skjære-lesesirkel, nå er vi 3 som har boken og ønsker å lese den :)
I både folkehelse- og personlig helseperspektiv gir det mye mer mening å lete etter problemer som kan forebygges enn å investere enorme ressurser i behandlingen av av de svært syke.
Men jeg har ikke oppnådd det jeg ønsket, hvis jeg har fått deg til å tro at jeg først og fremst ville ha deg til å beundre mennesker. Det som først og fremst er beundringsverdig er den jorden som har skapt dem.
Beriker man et gavmildt menneske, blir han en gnier.
Tusen takk for den perfekte bursdagsgaven til min mann, Nicolai Alexander!
Etter å ha hatt boken liggende siden du skrev om den, opprant endelig dagen! Gubben, som er svært fasinert av skjærer, og stupte fluksens inn i den, humret og koste seg. Selv har jeg bare hørt partier han ivrig har lest opp, og tittet på de eventyrlige bildene. Den skal bli lest.
Men Skjæreboka var ikke enkel å få tak i. Omsider fant jeg at «Natur og fritid» på Sørvest-landet hadde kjøpt opp restopplaget. Takk igjen for at du gjorde meg oppmerksom på denne boken.
For å glede oss over små ting i hverdagen må vi bruke sansene våre, mestrer vi det, vil vi oppdage at ingenting på jorden er ubetydelig.
Tidspunktet er 1932. Fire barn rømmer i kano fra en internatskole i Minnesota. Før vi følger deres elveferd, har vi fått en grundig innføring i hvilket helvete denne skolen er for indianerbarna (og noen få hvite) som lever der. Jeg fant tidlig ut at Krueger må ha lært atskillig av Dickens (Nicholas Nickleby), Mark Twain (Huckleberry Finn) og Homer (Odysseen). Hovedpersonen heter da også Odie, for Odysevs. Dette blir det da heller ikke lagt skjul på i forfatterens etterord. Sannelig er det òg enkelte øyeblikk av magisk realisme.
Romanen gir et velskrevet, realistisk bilde av depresjonens verste år samtidig som vi følger barna på deres eventyrlige flukt sørover i retning av St. Louis. Som Huck Finn treffer de på et rikt persongalleri av småbrukere, indianere, predikanter og fattigfolk som dem selv. Spennende vendepunkter driver handlingen framover til en overraskende slutt. Om ikke alt virker like troverdig, er det iallfall godt fortalt.
This Tender Land er høstens bok (2023) i min amerikanske bokklubb.
Kjedelig, men sikkert ok for de som er gravid, eller har små barn
With every turn of the river since I’d left Lincoln School, the world had become broader, its mysteries more complex, its possibilities infinite.
Boka jeg leser nå er Alex Schulman: «Överlevarna» Det er min første bok av denne forfatteren og han skriver godt så nå blir det nok fler av ham. Han er dessuten fra en liten «by» med navn Hemmesdynge på Söderslett i Skåne og i den trakten har jeg oppholdt meg mye!
En annen forfatter jeg har på leselisten min er A. S. Byatt…hun døde denne uken, noen og åtti år gammel og blir regnet som en av Storbritannias store forfatter. Skal bort og låne en av henne på bibben i dag, sammen med en annen bok: novellesamlingen «Irland forteller» som jeg har bestilt! Så her leses det!!!!
Kaldt er det ute, men sol og ikke mye vind så da er det bare å kose seg både inne og ute!
God helg til alle bokormer.
När man måste säga ifrån handler om dem som bruker retten til å varsle, hva som skjer med sakene de tar opp og ikke minst hvordan det går med varslerne selv. Boka bygger på et forskningsarbeid utført av akademikere knyttet til sosionomutdanningene ved Gøteborgs universitet og Malmø høgskole.
Hedin, Månsson og Tikkanen tar utgangspunkt i at omsorgsinstitusjoner gjerne støtter opp om en taushetskultur som bidrar til at ansatte nødig går ut offentlig med kritikk om forholdene. De som likevel velger å gjøre det, kan derfor være personer som føler et moralsk ansvar for virksomheten og brukernes velferd. Dette stemmer godt overens med den journalistiske tilnærmingen til varslerberetninger, men forfatterne oppgir at varsling dessuten er knyttet til yrkesroller som internrevisorer, verneombud og faglige tillitsvalgte. Som forskere ser de dessuten varsling i sammenheng med andre arbeidsplassproblemer som sykefravær, mobbing, konflikter og begrensninger i ytringsfriheten.
Organisasjonsendringer gir opphav til varsling
Boka tar ikke for seg de enkelte sakene i detalj, men forfatterne hevder at de fleste av dem har sammenheng med reformer og omorganiseringer i velferdssystemet som følge av den alvorlige økonomiske krisen Sverige gjennomgikk på 1980- og 1990-tallet. Enkelte varslere kritiserte økonomiske nedskjæringer som gikk ut over brukerne.
Den svenske undersøkelsen bryter med bildet av den ensomme varsler. Som oftest kommer varslet fra en hel gruppe eller enkeltpersoner som har støtte fra medlemmer i sin egen arbeidsgruppe. Dessverre hjelper denne solidariteten lite mot sanksjoner fra ledere som føler seg truffet av kritikken eller som mener at saken skader virksomheten.
Kvinnelige varslere er de mest utsatte
Kvinner risikerer hyppigere og sterkere sanksjoner enn menn, ikke minst i saker som gjelder kjønnsdiskriminerende og patriarkalske ledelsesformer.
Selv om varslerne møter sterkere motreaksjoner enn de hadde forberedt seg på, mener alle som ble intervjuet at de handlet riktig. I valget mellom taus luthersk lojalitet og Voltaire-inspirert ytringsfrihet, har de valgt ytringen.
(Utdrag av bokmelding i tidsskriftet Fontene forskning 10.06.2009).
Fem latviske historikere gir en framstilling på over 500 sider av Latvias skjebne politisk, økonomisk og kulturelt i de hundre årene som strekker seg fra tsartiden før 1917 til uavhengighetsperioden etter 1991. Fra før foreligger utgaver på latvisk og russisk.
Det er verdt å merke seg at det dreier seg om en beretning om Latvia og ikke om latvierne alene. Dermed gir boka også en solid innføring i de andre folkegruppenes dels atskilte og dels sammenvevde bidrag til landets turbulente historie: tyskere, russere og jøder. Forfatterne tar særlig for seg tysk-balterne som preget mye av dagens Latvia i over sju hundre år til de ble «kalt hjem» av Adolf Hitler i 1939.
En slagmark for andres kriger
Sett med norske øyne er Latvias historie preget av en serie tragedier. For ofte har landet vært slagmark for andres kriger. En av de mest tapsbringende var 1. verdenskrig, som på den annen side åpnet for Latvias første selvstendighetsperiode. I den kaotiske perioden som fulgte sammenbruddet på østfronten i 1917-18, grep latviske nasjonalister anledningen til å etablere den første republikken. Boka gir en grundig framstilling av borgerkrigstiden som fulgte, men vel så viktig om grunnlovsarbeidet, som tydeliggjorde de politiske skillelinjene i det selvstendige Latvia fram til statskuppet i 1934. Krlis Ulmanis etablerte da sitt autoritære styresett som varte til Sovjetunionens innmarsj i 1940.
Vi får en solid analyse av dannelsen av det demokratiske Latvia 1922-34, men også om forholdene som gjorde det mulig å styrte demokratiet. Forfatterne antyder at Ulmanis-regimet bidro til å svekke den mentale beredskapen mot de politiske alternativene som Sovjetunionen og Hitler-Tyskland sto for. I likhet med krigen 1914-18 ble 2. verdenskrig tragisk for Latvia, men denne gangen uten mulighet til å gjenvinne selvstendigheten. I perioden etter 1945 tar historikerne særlig for seg de mislykte forsøkene på å føre en mer latvisk-nasjonal linje innen kommunistregimet. Resultatet var et russisk-dominert partiapparat som fulgte Moskva i ett og alt.
Omstridte hendelser
En styrke ved verket er at det går spesielt grundig inn på de mest omstridte punktene i Latvias historie: Selvstendighetskampen 1918-22, Ulmanis’ diktatur 1934-40, latviernes holdninger til sovjetiske og tyske okkupanter 1940-45, nazistenes drap på jødene, kollektiviseringen og deportasjonene i 1949.
Framstillingen av den politiske historien er så dramatisk og spenningsfylt at behandlingen av den økonomiske og kulturelle utviklingen virker nøktern i sammenligning. Den gir likevel nødvendig bakgrunn for å forstå hvordan Latvia overlevde som nasjon og var i stand til å gjenvinne selvstendigheten etter femti års fremmedvelde.
(Tidligere publisert i Latviabulletinen 2006).