En Shakespeare-tragedie for vår tid.
St Aubyn synes å kombinere kongen i Kong Lear med rikmannen Logan Roy i TV-serien Succession i denne intrigefylte romanen. Vil den gamle mediemagnaten Dunbar gjenvinne kontroll over sin milliardbedrift fra de to intrigemakerne, døtrene Abby and Megan? Som hos Shakespeare er det nok av andre skurker i dette dramaet, men med unntak av Dunbars tredje datter, Florence. Hun er den reddende engelen når faren er i ferd med å omkomme under en strevsom flukt fra en psykiatrisk klinikk i Cumbria.
Alt i alt en spennende og underholdende satire over atferden til de mektige og rike blant oss.
Det er den Gazdanov har tatt seg av :)
Når ting baller seg på ...
Mange betingelser og hverdagsrot
Yousef er en gutt som vil mye, men som kanskje har det vanskelig for å uttrykke seg. Han bor alene sammen med moren sin, da søsteren hans bor på institusjon og nekter å bo hjemme. Yousef har et noe anstrengt forhold til moren sin, da hun kan være varm og kald, og han vet ikke helt hvor han har henne. Ofte må det gjøres noe på nettopp én betingelse. Ting blir ikke bedre da stress gjør til at han forandrer oppførsel på skolen, og han og moren blir innkalt til barnevernet. Ikke bare på grunn av oppførselen, men Yousef skal ha vært på en fest, hvor knivstikking skjedde. Politiet blir innkalt og vil avhøre de som var på festen. Selvfølgelig tror moren hans det verste om ham, så hvordan skal han bevise sin uskyld for poltiet og henne? Det eneste han bryr seg om er fotografering. Det er da han føler seg fri og kreativ, og læreren hans signerer ham og en i klassen som Yousef har samarbeid med, til en konkurranse på skolen. Endelig er han stolt over noe, men samtidig kjenner han seg trist da moren hans ikke har noe tro på fotografering ... Er han nødt til å flytte på grunn av barnevernet, eller vil han bli værende hjemme?
På én betingelse er en bok om vanskelig oppvekst og komplekse familieforhold. Å ta hensyn til alle betingelsene fra andre hele tiden, og kjenne på at man ikke strekker til. Alaei er god på å beskrive følelsesregister i forskjellige situasjoner, og når man kanskje føler seg urettferdig behandlet. Hva stress og angst kan gjøre mot en person når ting føles klaustrofobisk. Hun er også god på å beskrive karakterene og hvor forskjellige de er.
Å holde seg fast til noe
Boka er et bevis på hvor viktig det er å ha noen og noe å bry seg om når ting er vanskelig. Yousef hadde for eksempel fotografi og musikk som et slags beskyttelsesskjold, mens han håpet å få et nærmere forhold til sin mor. At ting kanskje ville bli lettere på skolen og i forhold til barnevernet. Uansett hvor mørkt ting ser ut, er det viktig å ha en hobby eller en lidenskap for noe. En egen verden å holde fast på, mens ting er på det verste. Noe Yousef gir et forståelig og menneskelig inntrykk av. Man føler nesten det samme stresset som han gjennomgår, selv om man ikke har vært gjennom noe lignende selv.
Selv om boka er aktuell og har et alvorlig tema, blir den likevel noe typisk. Som voksen leser er det lett å se hvordan handlingen vil utarte seg, og i ungdomsbøker er jeg litt lei av å lese om karakterer som mulig er forelsket i hverandre. Skjønner det er spennende for ungdom å lese, men litt spesielt at det er kjærlighet i nesten hver ungdomsbok jeg har lest.
Likevel er det en bok som er vel verdt å lese og det er viktig å sette seg i andres situasjon en gang i blant.
Yousef og en annen karakter dukket også opp i debutboka: Dette er ikke oss av Alaei. Siden jeg ikke har lest den, kan jeg ikke sammenligne hvordan disse karakterene var i Dette er ikke oss, og hvordan de er nå i På én betingelse.
Fra min blogg: I Bokhylla
Eksemplar fra Gyldendal, mot en ærlig anmeldelse.
Godt forsøk, men jeg savner poesien.
Takk for innspillet, det var nettopp en slik enklere og «tørrere» formulering jeg var ute etter. Du klarer å si det samme, på en veldig enkel måte.
Dette var definitivt en enklere måte å si dette på. Takk for innspillet.
Det var fint å høre, Ingunn! Jeg begynte å lure på om jeg var alene om denne tolkningen, som for meg var ganske innlysende.
Så kan det jo også ligge noe mer mellom linjene.
Anne Perriers diktbok om Ophelia tilhører serien "Stemmens kontinent" -som består av 24 internasjonale kvinnelige poeter, plukket ut av Hanne Bramness.
Ophelias bok anbefales!
Les gjerne omtalen her.
Interessant, spennende og tildels gripende avslutning på Polarsirkel-trilogien, men noe skurr gjør at den ikke helt topper hos meg. Jeg tenker også at dette er mer en familiekrønike enn en krim, selv om det er et krimplott i bunnen her. https://artemisiasverden.blogspot.com/2024/01/stormberget-av-liza-marklund-punktum.html#more
Hallo POP-UP lesere!
Da kan jeg i likhet med 5 andre bekrefte meg ferdig med boken, og jeg filosoferer over innholdet.
Det ble ikke satt en sluttdato for lesingen, men siden boken er tynn antar jeg likevel at flere er ferdig eller nærmer seg slutten. Så, da lurer jeg på om det kan passe å sette en sluttstrek for lesingen onsdag 24. januar?
Om ingen har innvendinger, går startskuddet for synsing, opplevelser, tolkning og hva annet du ønsker å dele av tanker om innholdet, førstkommende torsdag.
Selv sitter jeg igjen med ulike inntrykk og undres over flere ting, og det er jeg sikkert ikke alene om.
Jeg oppfordrer alle til å delta i den kommende samtalen. For å få et utbytte av å lese sammen er det kjekkest om alle bidrar. Da får vi en bredere forståelse, vi lærer av hverandre og får gjerne nye vinklinger og tanker om innholdet.
Kom med egne, eller følg med på innspill og meningsutvekslinger og kommenter gjerne.
Ha en finfin dag :)
POETICA
I write because I cannot go into battle with
my hands
and the pencil - at times - has better aim than the gun.
I write because the verb to write sounds like
the only sure thing,
and it’s a journey without distances, a body
without a virus.
I write because the blank page is a feral cat
I must take in, shelter and love.
I write because adjectives stalk me and
when they kill
they also give life; because clichés do not
frighten me
and what has been said a thousand times
can also delight.
I write because everything in me is missed
opportunity:
terminals switch places, streets change
their names
and I never get the right station, schedule,
job or comings and
goings.
I write because although it hurts it doesn’t
hurt that much.
I write to fill the jar,
clean my glasses,
push spaces forward,
walk through labyrinths.
I write so I won’t die of shame.
That’s why I write…….
Ana Cecilia Blum
Voices from the Center of the World,
Contemporary Poets of Ecuador
Wings Press, San Antonio, Texas
Første horror bok er slukt i år og hvordan gikk det?
Den ble riktignok ikke utgitt i år, men i 2021. Handlingen foregår i Irland, noe som kanskje ikke er helt tilfeldig da forfatteren selv er irsk.
En spesiell vennetjeneste
I The Watchers er Mina på et oppdrag. Hun skal levere en gul papegøye til noen for noen, og det blir en dyrere vennetjeneste enn det hun hadde forestilt seg. Fordi ved en skogkant stopper bilen hennes og mobilen dør. Det hun ikke vet er at denne skogen ikke står nevnt på noe kart. Det er et sted hvor folk kjører og stopper, fordi det tekniske svikter på akkurat det stedet av en eller annen grunn. På grunn av lang ventetid og ingen hjelp, og død mobil, blir hun og papegøyen i bur tvunget ut i skogen i håp om å finne en snarvei eller noe som kan hjelpe dem. Da det begynner å bli mørkt, er det noen som roper at hun må skynde seg, hvis ikke kan det gå ille. Uten at Mina vet hva faren er, løper hun og havner i et bunker, eller en slags nedslitt bygning i skogen sammen med tre andre fremmede. De forteller henne om the Watchers som befinner seg i denne skogen, noe vi som leser ikke får vite øyeblikkelig hva det er. Det eneste man vet, er at de kommer opp fra bakken og jager dem når det begynner å bli mørkt. Hvorfor det er vanskelig å rømme fra denne bygningen, er at de vet ikke hvilken retning de skal løpe siden de ikke kjenner denne skogen godt, og rekker de ikke frem eller tilbake til bygningen de gjemmer seg i, vet de at The Watchers vil ta dem.
Mina vet ikke hvor lenge hun og papegøyen er nødt til å være der. Det kan være dager eller år. De andre har visstnok vært der ubeskrivelig lenge. Med Mina er det tre kvinner og en mann, og de er forskjellige. Den ene dagen er de venner, den andre dagen går de i tottene på hverandre, noe som ikke er rart, da de bor tett på hverandre med redslen som herjer utenfor. Madeline er noe for seg selv som er svært kald, holder seg litt utenfor de andre og røper ikke mye om seg selv. Hun er kanskje den mest mystiske av dem alle.
Kommer de til å bli værende, eller er de nødt til å manne seg opp og flykte?
En forfatter som skinner
Vet ikke hva jeg forventet av denne. Omtrent ikke noe. For det første var det en debutbok, og for det andre er det en bok som ikke har vært så synlig. Ville lese den på grunn av det merkelige konseptet, og liker isolert horror og horror som foregår i skogen, og skal si at denne leverte. Til debutforfatter å være, skriver A.M. Shine meget godt. Spesielt når det kommer til beskrivelser, og det mystiske. Suspensen i det hele. Han er også syk god til å beskrive greiner og intensiteten gruppa går gjennom.
Ble gira over å vite at boka er filmatisert og kommer ut i sommer, men gleden ble noe neddempet da jeg fikk se noen av produksjonsnavnene. Regissøren er Ishana Shyamalan, som er datteren til M. Night Shyamalan. Da hadde jeg foretrukket at han var regissøren. Grunnen er at jeg er ikke så glad i de som utnytter et kjent familienavn for alt det er verdt. Samtidig er Dakota Fanning en av skuespillerne. Har ikke noe i mot henne, men noen skuespillere liker man mindre enn andre. Selv om jeg ble skuffet over noen av produksjonsnavnene, kommer jeg sikkert til å se filmen, selv om den sikkert ikke vil måle seg med boka.
The Watchers er en bok som fortjener flere lesere, for den som liker horror blandet med mye mystikk og suspense. Den har også et godt språk og byr på mye itensitet. I 2022 ga han ut The Creeper, og ser ikke bort i fra at jeg kommer til å lese den i år, for denne boka ga mersmak. Det er spennende når man kommer over mindre kjente forfattere som man blir nysgjerrig på.
Fra min blogg: I Bokhylla
Fullt forståelig. Når jeg nå leser papirutgaven, har jeg tenkt på at dette ville vært vanskelig som lydbok. Har ennå ca 50 sider før jeg er ferdig. Kanskje alle er ferdig til mandag.
... en altfor dyptgående kunnskap bar utvilsomt også i seg en fare...
... til syvende og sist er ikke alt så trist, og alt det positive ikke nødvendigvis alltid illusorisk
Mistenkelige brukernavn.
Jeg fikk dette svaret fra administrator André Nesse for to måneder siden: