De andre ungdommene kastet såpestykker mot henne, dyttet hverandre så de dultet borti henne, og skrev graffiti om henne på doveggene. Til gjengjeld skjelte hun dem ut på latin.
En formidabel roman!
Kjennskap til politiyrket og evne til å konstruere et ok plott er ikke nok! Klisjefylt språk. Klønete person- og miljøskildringer. En kjedelig pappfigur som hovedperson. Horst mangler sørgelig mye på å kvalifisere for norsk krims toppsjikt.
Jeg også pløyde meg gjennom, men det var for å bli ferdig, så jeg kan komme igang med en bedre bok. Denne var fæl. For lang, for voldelig, for lite spennende, for overflatisk, for dårlig oversatt. Soleklar ener på terningen.
Jeg veit vel ikke åffer, men de i de første åra etter at jeg mista beina, var det ikke en dag jeg ikke tenkte på å ta livet av meg. Så, plutselig - det var ikke no' spesielt som hadde skjedd, jeg var ikke blitt no' meir løkkelig - bestemte jeg meg for at jeg hadde brukt nok tid på å daua. Kanskje kan det virke motsatt også?
Og glem Paris. Glem London og New York. Glem alle de gamle, skabbete kjøterne av noen byer. Det er her det skjer. Himmelen til venstre. Helvete til høyre. Værsågod stig på.
Også rent personlig er jo kunsten potensert liv. Den skjenker dypere lykke, men tærer hurtigere på kreftene.
Så tok negeren den korte haglen som lå mot bilhjulet ved siden av sjåføren, og blåste halve hodet vekk på gutten. Det var litt av en neger.
Det er bare disse mørke flekkene over det hvite papiret, hele tiden, og bestandig leder de videre, vekk fra der du og blikket ditt befinner deg, bort fra nået i begge retninger.
Hun er det motsatte. Av prinsipp det motsatte. Heller båten i én retning, sier hun, går jeg over i den andre, for å hindre forliset.
Jeg maler sjelden for jeg vet ikke når et bilde er ferdig
Godt sagt, dårlig oversatt.
Vi har vært igjennom denne krigen, og vi ser bare ting annerledes enn andre mennesker på vår alder. Jeg mener, det er visse barer jeg ikke besøker. Menneskene, samtalene, de er for overfladiske. Jeg sitter ikke og drikker sammen med folk som er ironiske, skjønner du?
Allerede begynnelsen på dagen var festlig og storartet. Tonio Kröger våknet meget tidlig og ganske plutselig, fór opp av søvnen med en fin og ubestemt uro og trodde han stirret inn i et under, et eventyrlig lystrylleri. Værelset med glassdøren og balkongen ut mot sundet var delt i sove- og oppholdsrom ved et hvitt gas-forheng. Det var tapetsert i sarte farver og utstyrt med lette, lyse møbler, slik at det alltid ga et lyst og vennlig inntrykk. Men nå så hans søvndrukne øyne det ligge foran seg i en ujordisk forklarelse og lysflom, alt sammen dyppet i et usigelig deilig og og duftende rosenskinn som forgylte veggene og møblene og fikk gas-forhenget til å gløde mildt og rødt... Lenge skjønte ikke Tonio Kröger hva som foregikk. Men da han sto utenfor glassdøren og så utover, oppdaget han at det var solen som steg opp.
Det finnes drømmer hvor man kan spørre seg selv om det er skinn eller virkelighet. En føler seg tvunget til av hele sitt hjerte å gå inn for det siste, for til slutt likevel å våkne.
Forresten vet De meget godt at De ser tingene på en måte som en ikke nødvendigvis behøver å se dem.
Så rullet selve solen med stor larm opp av horisonten.
Å hate alt menneskelig liv
Nothing in any life, no matter how well or poorly lived, is wiser than failure or clearer than sorrow
What can I tell ya? It's either one or the other, and you can't have it both ways. When you're sober and fit, it's the world that's fucked.