Nytt og gammelt på ny måte side om side, små og storstrikk, tynt og tykt - litt for enhver smak. Her var det så mange mønster som er verdt å ta med seg at jeg vurderer å kjøpe boka. Lekent, rett og slett!
Denne måtte jeg ha i egen samling og har bladd og bladd i. Klassikere som aldri går av moten i tillegg til ny vri vil vi strikkere gjerne ha. God og oversiktlig.
Denne ble jeg inspirert av! Især putene var stilige, men mye annet også. Alle kan finne noe til sin smak her - alle mulige fargekombinasjoner og stilarter. En av norges største tekstildesignere uten tvil! Gode tips til festing av trådender fant jeg også.
Dette må være strikkingens leksikon. Her finner du utrolig mange mønstre på strikking, noen har du sikkert vært borti - andre vil du sannsynlig aldri strikke, men her har du dem på ett brett. Tydelige diagrammer over ulike mønstre innen hullstrikk, fletter, rett/vrang, fargestrikk, bokstaver og tall, boblestrikk, vri og uvanlige mønstre. Det er også tips om strikketeknikker, forkortelser og pinnestørrelser. Passer fra nybegynner til designere og er et godt hjelpemiddel til å designe nye plagg. Du finner ikke nøyaktige strikkemønster for et spesifikt plagg men kan lære nye teknikker som du kan legge inn i egne komposisjoner, f.eks i skjerf, luer, gensere osv.
Fin strikkebok om sokkestrikk. Fikk mange ahaopplevelser og lærte mye nytt om strikking av sokker her selv om jeg har strikket sokker i over 20 år. Mange gode tips!
Oppfølger til Bli hvis du kan. Reis hvis du må. Jeg er fremdeles interessert, og mer enn det, imponert over drivet videre i fortellingen om Tarjeis familie som prøver å holde sammen i sorgen. Flatlands bruk av bokmål og nynorsk er også spennende og gir en dypere innsikt, etter min mening, i de ulike karakterene. Gleder meg til å lese neste bok nå.
Historien om Butterball balanserer grensen mellom tragisk og komisk, noe som gjør den lettlest og underholdende til tross for gripende scener og sørgelige skjebner. Den er lett å selge inn når navnet til 50 Cent dekker halve bokomslaget, og man fortsetter å lese den fordi fortellingen i seg selv er umulig å legge ned. Mye slang, banning og realistisk dialog er et ypperlig salgsargument for de som er tøffest i klassen.
Katrine Kirkeby Arnold som svar til Mari Nordø Lommelun :
09:38, 28. januar 2014 Diskusjon: Mari Nordø Lommelun om NOS4A2 A Novel av Joe Hill av Joe Hill
What she said. Det mest forstyrrende var kanskje at jeg kom i julestemning av den.
Etter å ha slukt Mistborn har jeg vært en hengiven Brandon Sanderson fan. Da jeg hørte at han skulle prøve seg på en YA superhelt-dystopi-vri ble jeg følgelig mer enn interessert. Jeg hørte boka som lydbok, og jeg må konkludere med at selv om den ikke fenget like mye som Sandersons fantasyunivers, så sparker den nok stump til å anbefale. Denen tjokkfull av action, sympatiske karakterer og en god dose superkrefter. Jeg tror derfor den vil være midt i blinken for alle superheltfans og spenningssøkere.
Forskeren Linus Lindehage blir funnet drept på balkongen sin i Oslo. Han skulle ha holdt en forelesning på The Royal Society i London. Han har nemlig klart å dekode en gammel tekst skrevet på et pergament, som i århundrer ikke har latt seg tyde.
Alle spor peker mot at det er Lindehages kone, Livia, som står bak drapet. Hun er og arkeolog, spesialisert i keltiske offerriter. Og da en mann blir funnet skutt i London, også han var savnet fra det tidligere nevnte foredraget, peker bevisene mot Livia. Men etterhvert blir det er tydelig at her det er sterkere krefter i sving, som ikke ønsker at pergamentets innhold skal gjøres kjent!
Midt i påskehøytiden, hvor politiet i Oslo er lavt bemannet, blir det Kripos-etterforskeren Skarphedin Olsen som ufrivillig blir beordret til å lede etterforskningen.
Dette var mitt første møte med Skarphedin, og Nygårdshaug – og jeg må innrømme at det ble et meget vellykket møte! Jeg har hatt Pergamentet stående i hylla her en stund, og på grunn av den nå tross alt godt kjente oppskriften med «gammelt mysterium møter kriminalitet i nåtid og må nøstes sammen for å finne svaret» har den blitt stående lenger enn det den faktisk fortjente.
Jeg ble dratt inn i historien fra første stund. Jeg synes Nygårdshaug skriver veldig godt, handlingen drives framover av stadig spenning og Skarphedin er jo en temmelig pussig skrue som det er festlig å følge. Svarene ligger heller ikke klart i dagen, og Pergamentet beholder sitt gåtefulle innhold i det aller, aller lengste – det liker jeg.
Voynich-manuskriptet, som pergamentet heter, finnes i virkeligheten, men i motsetning til romanen, har man ikke klart å tyde det ekte pergamentet enda. Men Nygårdshaug har laget sin teori om hva et slikt dokument KAN inneholde, og det er, om ikke en sannsynlig hypotese, så er det i hvert fall en spennende en.
Tittelen på denne lista må være den mest sjarmerende tittelen jeg noensinne har lest:)
Denne likte jeg svært godt. Temaet er ganske trist, men svært godt skrevet og beskrevet. Vi møter unge mennesker fra landsbygda i Norge og deres nærmeste. En oppvekstroman som skildrer hvordan det er å vokse opp på bygda, også hvordan det er å komme fra byen til bygda og ekteskap/familierelasjoner. Forventningspress om å ta over gården fører til at ungdommen søker ut - og til Afghanistan hvor det ikke går så bra for dem. Hvordan går det med de som sitter igjen? Boken fortsetter i 2 bøker. Gleder meg til å lese fortsettelsen.
Fin og enkel bok om tilbehør til damer/jenter. Plukket ut 2-3 ting jeg snart skal gå igang med herfra og leste den mest for å finne inspirasjon - det fikk jeg.
Nydelig og inspirerende bok. Mest for den litt avanserte strikker og som har tålmodighet til å strikke på tynne pinner med intrikate mønster. Mye lekkert som skal strikkes her ja .
Bok full av inspirasjon og fargeglede! Ikke så mye jeg tar med meg videre da jeg kunne de fleste teknikkene fra før, men ble inspirert og glad av å lese den.
Jeg trodde jeg hadde svart denne gangen, men forvekslet det med forrige helg. Men bedre sent enn aldri:)
I helga og hele uka har jeg vært en produktiv leser og fullført tre bøker. Et nivå jeg er endelig er tilbake på. Brukte ofte å fullføre tre bøker i uka før i tiden, men før har nettet og andre ting tatt over lesingen slik at det ofte ble bare to bøker, men denne uka har jeg tilbringt lite tid på nettet og det resulterte i at jeg fullførte tre bøker. Det nivået jeg ønsker å være og håper det forholder seg sånn. Tidligere i uka leste jeg Fossefall(53) Livets valg av Jorunn Johansen. Har vært en liten stund siden jeg leste i den serien nå og siden serien varer i 55 bøker syns jeg at jeg må og vil fullføre hele serien. Vil jo vite hvordan det ender og se om jeg får rett. Liker ikke halvspiste serier, i hvert fall serier jeg liker, så jeg skal selvfølgelig lese de siste to bøkene i serien også.
Og i helga leste jeg ferdig Min Kamp 5 av Karl Ove Knausgård (vemodig å tenke på at det bare er en bok igjen i serien. Den skal jeg selvfølgelig også lese). Blir aldri lei av Knausgårds skrivemåte.
Jeg ble også ferdig med Brev til min datter av Anne - Britt Harsem i helga. Oppfølgeren til Mammas svik, om den forferdelige Alvdal saken.
Så det ble da en del lesing denne helga også, og godt er det.
Her er det lite med snø. Ikke så rart siden de siste kveldene har det vært noen kraftige vindkast. Men jeg vil heller ha sånt vær istedet for snø for dette været minner meg mer om høsten, min favorittårstid. Så det får bare blåse for min del:)
Ser ut som du også leser mye variert, og det bra:)
Håper du hadde en god helg:)
n humorbok med sitater fra svangerskap, fødsel og barseltid. Joda, den har humrefaktor, tre (hvis jeg ikke husker feil) virkelig lattevekkende sitater – men ellers bare helt OK. Det er sitater her som enten er så vanlige at vi alle kjenner noen som har sagt akkurat det samme, eller er det vandrerhistorier som vi alle tror hører hjemme under prosessen.
Kanskje man ikke skal lese en slik bok fra perm til perm – men heller lese et sitat eller to nå og da? Jeg leste fra perm til perm på litt over en halvtime og koste meg litt – men leste meg kjapt gjennom det meste.
I denne boka, som er den første i en planlagt trilogi følger vi Beatrice og hennes fraksjonsfeller gjennom opptaksprøvene for å bli fullverdige medlemmer av Fryktløs. Samtidig blir vi kjent med det samfunnet som har blitt skapt «en gang i fremtiden». Det skal vise seg at de gode tankene bak fraksjonsinndelingene ikke er så geniale likevel, da noen mennesker alltid vil gjøre hva som helst for å få makt og innflytelse.
Igjen en ungdom/crossover-serie som jeg liker veldig godt… Man kan bli skeptisk når den ene historien etter den andre dukker opp – og selv om de alle forsåvidt handler om de grunnleggende ting, som mellommenneskelige forhold, kjærlig (fortrinnsvis den første, gryende forelskelsen) og de kvaler man lider når man står på terskelen mellom barn og voksen – så tar jeg meg i å leve meg ordentlig inn i disse historiene, heier på de gode og ønsker de onde pokker i vold. Jeg tror det er slik fordi historiene grunnleggende sett er så enkle – det handler om oss alle, selv om settingen rundt historiene er annerledes.
Les alle mine omtaler på ritaleser.com
Disse bøkene er dessverre ikke det samme som før. Savner spenningen ...
Etter et dramatisk møte med en bjørn, overlever Victor så vidt når Kajsa kommer til unnsetning. Hun er nemlig god til å skyte. De har kjent hverandre siden barndommen, og har ofte kranglet og ertet hverandre, men etter denne ulykken, får de plutselig varme følelser for hverandre, men vil Victor overleve med tanke på hvor hardt skadet han er. Samtidig får Kajsa en gammel "venn", Knut, på besøk på gården. De var uvenner før i tiden, men bestemmer seg for å være venner og han får jobbe på gården hennes igjen, men har han gode hensikter?
Nå er det en god stund siden jeg har lest Fossefall igjen og det beklager jeg, men av og til hoper det seg opp med bøker og jeg prøver å prioritere bøkene mine så godt jeg kan, selv om jeg ikke alltid lykkes med det, så noen blir dessverre litt utsatt. Det er ikke bestandig kabalen min går opp, men jeg gjør så godt jeg kan.
Når det er sagt, er det både vemodig og litt "masete" å lese Fossefall igjen. Vemodig fordi jeg har bare to bøker igjen av denne serien. En serie jeg har lest helt siden 2009 da den første boka ble utgitt, og litt "masete" fordi de 30-40 første bøkene i denne serien var bedre og mer nyskapende enn det de er nå. Grunnen til at jeg opplever disse siste bøkene som litt "masete" er fordi at mange av hendelsene, følelsene og ikke minst, intrigene, blir mye av det samme som i de tidligere bøkene, mye gjentakelser. Så på den måten er det jo bra at serien har bare noen få bøker igjen, og litt vemodig siden jeg har lest og blitt kjent med mange gode, rare og spennende mennesker i serien, som jeg kommer til å savne i blandt. Alt tar jo slutt en gang. Sånn er livet.
Så dette blir en kort anmeldelse fra min side med tanke på at dette er om en bok som er langt ute i en serie, og det er litt begrenset hva jeg kan skrive for ikke å røpe for mye. Men en ting kan jeg innrømme: dette er vel den lengste serien jeg noen gang har lest. Har nå to bøker igjen av serien å lese, og grugleder meg til det hele er over. Det blir trist og vemodig å ta farvel med denne gjengen som jeg har lest så mye om i mange år, og det blir samtidig godt å bli ferdig med Fossefall siden den ikke har den samme gnisten som før. Syns uansett bøkene var best da Amalie, moren til Kajsa hadde hovedrollen. Av en eller annen grunn liker jeg henne bedre enn Kajsa som nå er i sentrum. Selv om bøkene ikke er det samme som før, må jeg jo se hvordan det går videre og få med meg slutten også, med tanke på at jeg har lest så langt i serien.
Sist sett
