Mulig jeg har hatt for store mellomrom i lyttingen, men denne ble i lengste laget. Fortiden henger ikke godt nok med ettersom handlingen utvikler seg og da kjennes det ofte som om historien må restartes. Den mangler en sterk motor til å drive handlingen framover.
Håkon Mella har skrevet en god bok om det å dyrke sin egen kjøkkenhage. Med få midler og enkle grep kan du få til god dyrking i vinduskarmen, på balkongen eller i hagen. Her får du tips om å komme i gang. Du får også gode tips om å hvordan ta vare på fruktene, plantene og frøene fra årets sesong. Ved siden av sitt arbeid med økologisk dyrking, jobber Håkon Mella som kokk. Han har flere gode tips om hvordan utnytte din kjøkkenhage på kjøkkenbenken. Boken er skrevet for norske forhold.
Tar man turen ut av kjøkkenkroken, ut av kjøkkenhagen og ut i den ville naturen, vil man oppdage vekster i naturens egen spiskammer. Med 50 ville og velsmakende vekster og med over 100 oppskrifter, har Ellen Beate Wollen samlet ideer og tips til hva man kan bruke det man finner i utmark og skog. Kortreist mat kan ikke bli mer kortreist enn det å plukke spiselige planter på stien når man går på tur.
Det beste av alt er at det du har plukket med deg er gratis. Selv om allemannsretten innebærer at man kan ferdes fritt, oppholde seg, raste og høste i utmark og på stier gjennom hele året, er det flere hensyn man skal ta. Man skal vise respekt overfor naturen og ta hensyn til den.
Gjennom kapitler om blomster, urter, tang og tare, sopp, busker og trær, bær og blader, tar hun oss med på en rundtur i fjellet, i skogen og langs strandkanten. Boken er kunnskapsrik. Den er rik på fristelser på hva du kanskje går glipp av hvis du haster forbi en slåpetorn, groblad, bjørk, nesler og villbringebær.
Tonje Bergh har sin utdannelse innen plantevitenskap og grøntanlegg. Hun har flere gode tips om å plante i krukker og potter. Fordelen med å plante i krukker og potter er at du kan flytte dem rundt på terrassen eller i hagen.
Ved å blande flere planter i den samme krukken får man en maksimal utnyttelse av plassen. Hun har flere tips om sammenplanting. Alt i alt er det 20 sammenplantinger med presentasjon av over 50 planter. Med å ha grønnsaker, urter og blomster i samme krukke vil du en få en frodig, fargerik og velduftene blanding.
I en krukke har hun plantet tulipan og stevia. De tidlige blomstrende tulipanene kombineres med stevia som med sitt grønne bladverk holder gjennom hele sommeren. Bladene til stevia er 300 mer søte en vanlig hvitt sukker. I en annen krukke har hun blandet roser, lavendel, oregano, gressløk og basilikum. I blomsterspråket er basilikum forbundet med både ondskap og godhet. Den kan symbolisere både hat og gode ønsker. Symbolverdien er motsetningsfylt.
Alle plantetipsene i boken kan spises. Boken er fin som oppslagsverk. Boken er et ypperlig gavetips til den som ønsker seg en bok om blomster til dyrking og servering.
Ingenting varer for alltid ...
Hovedpersonen Adam er opprinnelig fra Libanon, men har flyttet og bodd lenge i Frankrike, nærmere bestemt i den romantiske hovedstaden, Paris. Han er gift, holder foredrag på universitet og samtidig jobber han med et bokprosjekt. Han blir oppringt av en venn fra hjemlandet, en tidligere venn som han foretrekker å kalle ham. Han har ikke mye tid igjen, og han vil at Adam skal besøke ham før han dør. Adam tar flyet til hjemlandet med blandede følelser og kommer akkurat for sent. Enken til den avdøde "kameraten" vil gjerne at Adam skal besøke henne, og kanskje være med i begravelsen. Han besøker henne, men lar være å gå i begravelse, men sammen med enken kommer han i tanken på å samle den gamle vennegjengen fra den tiden (som holdt sammen for 25 - 26 år siden). Men er det mulig siden de er spredt i fire forskjellige kontinenter?
Oppholdet i hjemlandet varer litt lengre enn planlagt, og han er opptatt av å skrive om alt annet enn å jobbe med bokprosjektet, og han savner ungdomstiden sårt. Han er full av nostalgi, og han vil samle den gamle vennegjengen for å gjenoppleve den gode stemningen og samtalene de en gang hadde. Alt ble forandret under krig, opprør og elendighet. De vokste fra hverandre, livene deres tok forskjellige retninger og vennegjengen ble opprevet. Kommer vennegjengen til å bli det samme igjen etter så lang tid fra hverandre? Eller er det bare et naivt håp?
Amin Maalouf var en ukjent forfatter for meg, men "ukjente" forfattere skremmer ikke meg. Alltid spennende å teste ut nye forfatterskap, og De forvillede var slett ikke verst. Kulturromaner (som jeg velger å kalle det), har jeg lest lite av. En sjanger jeg ikke er helt trygg på, men jeg har også funnet ut at jeg er heller ikke allergisk mot det. Det er ikke dumt å lese romaner om andres kulturer. Bøker jeg har lest tidligere som har med andre kontinenter og helt annen kultur enn det jeg er vant til er; Drageløperen og Shantaram. Begge de to likte jeg kjempegodt og jeg skulle ønske jeg likte De forvillede like godt, men den hadde dessverre ikke den samme magien, det lille ekstra som jeg ikke aner hva det skulle være. Men det gode er at jeg likte den mye bedre enn forventet. Jeg var redd for at De forvirrede ville bli for "tørt" for meg selv om jeg var interessert i å lese den, men heldigvis var den ikke så tørr som jeg trodde på forhånd.
Innrømmer at jeg "slet" litt i begynnelsen, men det tok ikke mange sider før jeg kom meg inn i det og at teksten fløt lettere etter hvert. Jeg likte godt vekslingen av mailene Adam vekslet med de spredte vennene sine og hans egne "dagboknotater". Mye reflekterende tekst med ettertanke. Og mens man leser merket jeg at jeg var like spent som Adam om han greide å samle hele gjengen til gjenforening eller om det ble totalt fiasko. Persongalleriet er fargerikt og består av sterke og forskjellige personligheter. Det var interessant å vite om deres bakgrunn, og hvordan de betrakter diverse ting gjennom mailene. Selv om jeg likte De forvillede godt, manglet den som sagt det lille ekstra.
De forvillede havnet ikke på favorittlista mi, men likevel er det en sterk bok om vennskap, fortid, nag, livsvalg, nostalgi og motet til å gå sin egen vei. Jeg satt pris på å lese denne boka og håper den blir lest av mange.
Skjønner hva du mener. Jeg er ikke lettskremt jeg heller. Har sett tonnevis av skrekkfilmer og lest mange horrorbøker, er hverken mørkredd eller husredd. Er kurert sådan. Jeg liker De dødes tjern fordi den er atmosfærisk og at den har en slags gammeldags sjarm. Jeg liker den så godt fordi det er mye mellom linjene, og det hender jeg legger merke til noe nytt når jeg leser den om igjen. Den er og blir påskeboka mi. Den er full av atmosfære, gammeldagssjarm og det er en sånn typisk hyttegrøss bok selv om jeg ikke har hytte selv:)
Hver sin smak og behag. God er det:)
Helt sikkert noe feil med deg:) Neida, jeg bare tuller.
Det som er grøss for meg i De dødes tjern er at den har så mange undertoner. Den blir ikke servert med teskje som i mange fleste grøssere. Det er det som er greia. Også handler det litt om hvor fantasifull man er som person også, kasnkje?
Mass lever som alenemor, med sin sterkt overvektige sønn Eddie. Han er voksen, men kommer seg aldri ut i verden, og bruker dagene på kryssord, kanelgifler og internett.
Bonnie lever også som alenemor med sin sønn Simon. Hun sliter med å holde hodet over vannet, med anstrengt økonomi og jobben den tunge jobben som hjemmehjelp.
En dag kommer Konrad Sejer til et åsted – en gammel campingvogn med en voksen kvinne og et lite barn – brutalt drept, og sporene leder i mange retninger.
Karin Fossum fortsetter med å beskrive menneskers psyke, og hun gjør det godt. Her er det lite fokus på Konrad Sejer og politiets jobb for å oppklare saken, men desto mer inne i hodene til ofre og gjerningsmenn – og andre i deres omgangskrets. Forfatteren kan å beskrive vanskelige sjeler som ønsker noe annet enn det de har.
Svarene er temmelig opplagte i denne boken, men likevel er veien fram mot oppklaring interessant å lese
Men slutten var såpass åpen, at jeg ble litt skuffet – det manglet noe, synes jeg. Det er vel min krimhjerne som gjerne ønsker noe mer, men jeg syntes det ble litt for kjapt og lettvint til slutt…
Hypnotisøren av Lars Kepler, Jeg vet hvem du er - Yrsa Sigurdardóttir (syns ikke den var skummel men kanskje du vil like den bedre enn meg?), De dødes tjern av André Bjerke (den leser jeg hver påske og syns det er Norges beste krim), foreslår også Døde menn går i land av samme forfatter, Dukkemakeren av Amanda Stevens og Djevelens fotspor av samme forfatter (likte dem ikke så godt selv, men kanskje du vil like dem bedre:), Før jeg sovner av SJ Watson, ikke direkte nifs, men spennende. Ring - Koji Suzuki (hvis du ikke har noe i mot å lese på engelsk). Dette er bøker jeg kan komme på nå i farta (elsker nifse bøker selv), og kommer til å skrive et innlegg til i løpet av påska. Må tenke mer på dette svaret. Si gjerne i fra om du helst leser på norsk eller engelsk. Det vil gjøre det litt lettere for meg:)
Det er noen snøflekker utenfor leiligheten, men ikke mye, så vinteren er snart over. Men har satt ut "hagemøblene" ute på platten, men det er for kaldt å sitte der selv når sola skinner. Det har vært - 2 grader de siste dagene og det er for kaldt for meg. Selv gruer jeg meg til lysere dager. Spesielt nå som jeg er hjemme for da føles det ut som om dagen er og blir ekstra lang. Selv foretrekker jeg høsten og mørkekvelder. Når det er snakk om vår og lyse dager føles det ut som om dagen aldri tar slutt og det er nesten utholdelig. Ja, jeg vet, jeg er temmelig rar ...
Som vanlig har jeg ikke planer for helgen, ikke annet enn å lese selvsagt og drikke mye kaffe, men dette er noe jeg gjør hver dag mens jeg er sykmeldt. Kaffe og bøker er det eneste positive i livet for tiden:)
Og i helga skal jeg lese nordnokrsk krim: Hjemgjeld av Ronny Trælvik, og ja, jeg leser fremdeles i Min kamp 6 av Knausgård. Det tar ikke så lang tid med den boka fordi den er kjedelig, for den er interessant, men å holde i en pocketbok på over tusen sider er ganske tungt og upraktisk i lengden, så den blir lest i stykkevis og delt på grunn av det. Den er litt tung å holde i, og jeg gruer meg til å ta farvel med Min kamp serien. Det blir vemodig. Kommer ikke til å bli ferdig med den denne helga heller, men det gjør meg ikke noe for jeg vil at det skal vare enda litt til.
Og jeg regner med at i morgen (lørdag) blir jeg ferdig med De forvillede av Amin Maalouf.
Så...nok en helg med mye lesestoff, og det er jo bra. Ingenting er så godt som å forsvinne inn i bøkenes verden når man befinner seg i en livssitasjon man slett ikke liker:)
Og god helg til deg:)
Oida, når DU sier det vet jeg ikke om jeg tør ;-)
En av de mest spennende bøker jeg har lest på riktig så lenge! En real testosteron-bombe av en krigshistorie som leses med hjertet i halsen så du knapt husker å puste... Interessant historie om baksiden av krigen - det en aldri hører om - å havne på helt feil plass for å redde livet. Men har en kommet til en skjebne verre enn døden? Synes nok at boken var best i godt over første halvdel og at den tok seg inn igjen på slutten.
Vi kan godt bytte søvnrytme for noen dager:)
Og vente på at jeg og John Blund blir kompiser igjen:)
Takk for tips, men tror ikke jeg har tålmodighet eller konsentrasjon til det:( Sov vel godt nok da jeg var yngre og får betale for det nå:)
Har prøvd meg på tre forskjellige sovepiller/piller som skal gjøre meg døsig, men det funker ikke på meg. Jeg er vel for irritert til å sove:) klarte å sove 12 timer i strekk da jeg var tenåring. De siste to tre årene har det bare vært 1 - 2 timer søvn og av og til 5 - 6 timer søvn velig usammenhengende. Noen trenger mye søvn, andre lite. Det er teorien min:)
Så rart - jeg likte boken veldig godt PÅ GRUNN AV at den ikke sentrerer rundt etterforskerne jeg da. Jeg begynner å bli lei forkvaklede liv, og personlige problemer som tar fokus vekk fra hovedhistorien. Her fokuserte det på den kriminelle handlingen, årsaker til dette og politiet og "den andres" jakt på gjerningsmannen.
Ni år gamle Ingrid Stenshagen blir funnet drept i Nordmarka. Spor på stedet sammenfaller med spor fra tre andre drap, gjennomført for mange år siden. Gjerningsmannen fra den gang, Monstermannen – Reidar Johansen, ble dømt og sitter nå i fengsel. Det siste offeret var Ingrid Stenshagens tante, søsteren til faren hennes.
Politiet drar til Ringerike fengsel for å finne ut hvordan det hele henger sammen. I tillegg bruker de den nylig hjemkomne psykiateren Torgrim Schjelderup, som ekspert på gjerningsmannprofiler i et forsøk på å ta gjerningsmannen.
Samtidig ankommer en navnløs jeg-person Oslo. Vedkommende har fått et oppdrag fra en ukjent oppdragsgiver – denne personen er også ute etter å ta gjerningsmannen, og det finnes bare ett mulig utfall.
Dette var en knakende god debutroman fra den unge forfatteren Ragnar Enger. Historien er kompakt hele veien, uten digresjoner som fjerner oppmerksomheten fra saken. Spenningen drev meg fra side til side, og jeg brukte ikke mer enn ett døgn på å lese den.
Da jeg begynte på boken syntes jeg dette minnet meg om noe jeg har lest tidligere – opptil flere ganger. Og det var en par, tre vendinger i historien jeg var sikker på at oppskriftsmessig skulle komme. Jeg er så lykkelig for å kunne si at det gjorde de ikke! Tvert imot tok historien en vending jeg aldri så for meg – og på grunn av dette klatret boken høyt opp på min liste over veldig, veldig gode krimbøker!
Dette er en bok som definitivt bør inn på påskekrimlisten til alle krimelskere der ute – jeg anbefaler den på det aller sterkeste!
Forfatteren presenterer ulike skjebner og livshistorier om de ulike innvandrerne som ankommer Norge. Vi får høre om asylsøkeren på 16 år fra Afghanistan, arbeidsinnvandrere fra Polen og Sverige, samt jenta fra Filippinene som gifter seg med en nordmann. Dette er sterk lesning som beveger og rører hjertet. Etter hver historie får vi en informativ og nøktern forklaring i forhold til norske lover og regler mm. Her er dokumentert med div. statistikker. Informativ og nøktern bok som er både klargjørende og fordomsforebyggene om temaet innvandring. Anbefales!
Bok som omhandler ungdom og deres pengeforbruk. Hva vil du bruke pengene dine til? Tips om hvordan planlegge økonomi, sparing og budsjett. Anbefales ungdom fra 14 år og oppover.