Bokelskere.no

Spennende, interessant og aktuell. Les hele min omtale på ritaleser.com

Ja, jeg syns også det er spennende å bli kjent med andre her inne ikke bare gjennom lesingen vår (bøker), men gjennom gode og dårlige perioder på personlige plan også. Vite litt mer om dere på den måten. Hvilken situasjon hver enkelt er i. Hvor dere er fra osv .. Det syns jeg er spennende:)

Denne gjorde ikke det helt store for meg. Jeg synes plottet virket spennende før jeg tok fatt på lesingen, men boka klarte ikke leve opp til mine forventninger. Synne og de andre karakterene fremstår litt flate, og vanskelig å relatere seg til. Setningene blir ofte for korte og oppramsende, og til tross for tematikk som seksuell mishandling så klarer det ikke å vekke noen følelser i meg. De samme bildene, beskrivelsene og ordene blir gjentatt litt for ofte. Boka er knappe 150 sider, så det blir litt voldsomt å skulle kombinere gamle spøkelseshistorier med klassisk ungdomsdrama og en traumatisert fortid. Det blir så mye på så kort tid at det rett og slett blir litt intetsigende.

Dette er boka for meg – står det på omslaget… «En chick lit-roman for deg som hater chic-lit»… så jeg gjøv på med stor iver. Og jada, det var mange lattervekkende situasjoner og kvikke replikker, endel betraktninger på livet som har noe for seg… men om jeg liker den? Njai – jeg liker ikke Magnhild… Jeg synes det er like irriterende med mennesker som absolutt vil være ulik alle andre, og gjør det til et mål i livet, som de menneskene som bare følger flokken og ikke gidder å ha sin egen mening. Det blir litt for krampeaktig. Men nå er jo Magnhild en oppdiktet person, og som jeg har forstått – oppdiktet nettopp for å tale disse mainstream-kvinnene og holdningene til dem midt imot. Og slik treffer jo boken. Og så lenge jeg lar meg irritere av en bokkarakter, så har jo boken gjort noe med meg – det verste er jo likegyldighet. Da har det ikke noe for seg.

Les hele min omtale på ritaleser.com

Ja, tålmodig må man være uansett og håper det ordner seg etter hvert for oss begge.) Vi kjenner oss selv best, men greit å gjøre utredninger også selv om det ikke er noe stas:)

Hadde ingen problemer å svelge, bare litt ekkelt. Husker bare at det føltes ut som om tunga ble voldsom stor. Sånn hovnet opp følelse. Veldig rart. Men alle bedøvelsene gikk bort veldig fort. Så hele undersøkelsen var fort unnagjort og godt er det.

Slik var det med spesialistene til meg også. Ventet 3 - 5 mnd før jeg i det hele tatt fikk time hos noen av dem. Den ene uka til nevrologen og den andre til gastroskopi. Så det er virkelig enten eller. Men, men, heldigvis var ikke timene på samme uke og heldigvis ikke kræsjet på noen som helst tanke med tanke på at time hos spesialister er ventekøen temmelig lang. Og så er det bare å vente på svar da, og jaggu må man ikke vente da også. Men jeg er vant til å vente jeg selv om det er kjedelig:)

Håper at timene ordner seg for deg og at du kommer til hektene i mellomtiden.

Ja, det gikk overraskende bra på gastrotime. Bedre enn forventet selv om jeg fikk noen brekninger, men det skjedde heldigvis ikke noe. Og ja jeg fikk bedøvelse (vanvittig fæl smak på den). Vanlig lokalbedøvelse eller hva bedøvelsen heter?
Og jeg fikk også tilbudet om en annen bedøvelse som de skulle stikke i meg for å gjøre meg avslappet og jeg sa ja til det for sikkerhetsskyld. Så alt i alt gikk det bra og selve undersøkelsen gikk unna på kort tid (10min).
Gleder meg til hele innlegget ditt angående den andre verdenskrig boka, og gratulerer med spesialisttimen du har ventet på de fem siste årene. Det var jaggu på tide:) Lykke til:)

Handlingen i denne boken er utrolig spennende og til tiden kjempe-ekkel idet det jaktes nede i Oslos hemmelige nettverk av tunneler og bunkere. Boken handler for det aller meste om selve saken og etterforskningen av denne, og veldig lite utenom – som ofte gjør at spenningen dabber noe av. Litt må det jo være skal karakterene få litt kjøtt på beina, men denne gangen er det akkurat passe.

Les hele min omtale på ritaleser.com

Nok en gang helg igjen, men det fine md denne måneden er at det er oktober. Favorittmåneden og den fineste årstiden har kommet. Så håper det blir lang høst:)

Denne uka har jeg lest ferdig Odinsbarn av Siri Pettersen. En meget god debutantbok innen fantasysjangeren blandet med norrøn tid. Anbefaler det gjerne både for ungdom og voksne. Så jeg er spent på resten av trilogien.

Og i natt leste jeg ferdig Velocity av Dean Koontz. Det var en grei og spennende thriller, men ikke helt det store.

I helga skal jeg konsentrere meg om Vinter i Maine av Gerard Donoan som jeg begynte på noen dager siden og som er meget spennende og spesiell thriller/roman. Og jeg skal ta igjen Min Kamp 2 av K.O Knausgård. Den ble litt satt på sidelinjen denne uka. Ikke fordi den er dårlig (tvert i mot. Jeg liker Min kamp - bøkene utrolig godt så langt), men måtte bli ferdig med noen andre bøker jeg hadde begynt på først slik at det ikke ble så mange på en gang. Prøver å gi alle bøkene jeg kaster meg over like mye oppmerksomhet;)

Den boka "Dagbok 42-44" har jeg også i hylla. Kjøpte den på mammutsalg for noen år siden og er spent på hva du syns om den når du er ferdig. Har ikke lest den selv ennå.

Ellers har jeg vært hos nevrolog og gastroskopi. Var hos nevrolog fredag forrige uka og gastroskopitime hadde jeg onsdag denne uka. Det var ikke så ille som jeg hadde fryktet på forhånd, men heller ikke så behagelig. Men, det gikk da greit. Er bare glad jeg slipper å ha gastroskopitime hvert år:)

Neste uke har jeg spesialistfri uke (to spesialisttimer på ett år er ikke så mye det heller), men mer enn nok for meg:)

God helg!:)

Unni og Gunni er morsomme og enkle bøker som gir en fin liten historie og samtidig lærer barna noe. Denne gangen er det form og størrelses som er i fokus.

Igjen har Audhild Skoglund levert en flott skrevet bok om et veldig alvorlig og skremmende tema. Hun balanserer godt det faglige på en måte som gjør at det er lett forståelig uten at alvoret forsvinner.

Les hele min omtale på ritaleser.com

En original fantasybok om modighet og finne seg selv.

Hirka er en jente som blir skånet for omverdenen av faren sin fordi hun ikke er som alle andre. Hun mangler hale (ja, du leste riktig) og hun har blitt fortalt at halen hennes ble tatt av ulvene da hun var liten. Hirka har så og si holdt omverdenen på avstand og betraktet andre folk med stor skepsis. Hun har alltid blitt beskyttet av faren sin. Siden Hirka er haleløs blir hun både fryktet og foraktet av andre, gjerne kalt Odinsbarn. Hun hører ikke til denne verdenen, mener de andre. Men selv om Hirka er bare femten vintre gammel og ikke stoler på andre enn sin far, er hun veldig modig og har en kropp og hjerne fullt av mot. Det beviser hun etter en hendelse hvor hun må klare seg selv og et stort eventyr starter hvor elementene er: spenning, eventyr, møte med omverdenen på ordentlig, finne seg selv og kjærlighet.

Siri Pettersen var så gavmild å gi meg denne boka som leseeksemplar mot en ærlig anmeldelse. Det er raust av forfattere å gi bort bøker og det setter jeg stor pris på! Og Odinsbarn virket interessant for min del. Spesielt med tanke på at boka er inspirert av en epoke jeg alltid har hatt interesse for (norrøn tid) og det er alltid forfriskende å lese noe nytt. Ikke har Siri Pettersen bare skrevet boka, men hun har også designet omsalget selv og også bidratt til å lage omslaget til boka Hulder av Tonje Tornes. Et multitalent med andre ord!

Både plottet og karakterene i Odinsbarn er sterkt oppbygd, forfriskende, og forer leseren med det ene levende bildet etter det andre. Det er nesten som å se en film. Så Siri Pettersen er uten tvil en dyktig debutant. Og at dette er første boka i en trilogi gjør hele prosjektet meget spennende. Hva mer vil hun by på? Hva vil skje videre? Hvordan vil alt ende? Det er spennende å lese fantasy blandet med norrøn tid. Det er både originalt og forfriskende. Det er mye av det samme innen fantasy der ute, og føler at denne skiller seg litt ut og det er bare positivt!

Selv om jeg slet litt med begynnelsen om hvem som var hvem på grunn av navnene og forskjellige stedsnavner å sette seg inn i, gikk det etter hvert lettere og boka gikk unna så fort jeg satte meg inn i den. Jeg hadde egentlig planlagt å ha en anmeldelse til denne klar den 9. september da boka ble publisert (hvis jeg husker rett), men det ble bare ikke sånn. Jeg og planlegging går aldri helt overens. Sånn har det alltid vært. Så grunnen til at det tok litt tid å lese ferdig boka var det ikke på grunn av at den var kjedelig (tvert i mot), men noen bøker trenger mer tid enn andre. Av og til er en bok så spennende og god at man vil ta seg tid til den og bare nyte den, og Odinsbarn er en slik bok. Jeg gleder meg til fortsettelsen til Ravneringene - trilogien!

Mari da - tror du Flora inntar den posisjonen på coveret for å lokke JENTELESERE kanskje ;-D om gutta tør å låne den når kameratene ser på er kanskje en annen sak! Forøvrig likte jeg boka og gleder meg til å selge den.

Underholdende og lettlest kriminalroman, med en moderne vri. Hovedpersonene var forfriskende og originale, men akkurat passe mengde noir. Håper på flere!

Dette er Gillian Flynns mest brutale, men minst engasjerende bok for min del. Slettes ikke ille krim, men historien klarte ikke å fenge på samme måte som Gone girl eller Sharp objects. Helt OK høstlesning.

What she said! Jeg synes tidvis det ble litt voldsomt med blandingen av ulike mytologier og fantasiskapninger, men det er bare småpirk. Gleder meg til oppfølger!

Dette er Frode Eie Larsens tredje kriminalroman – og først av alt må jeg si at jeg er virkelig imponert over den utviklingen forfatteren har hatt. Tidligere har jeg lest Hemmeligheten og Frostrøyk - og som dere ser var det to bøker som falt på hver sin side av min «liker-skala». Språket i begge de to første bøkene var ganske enkelt og lettvint – men som i første boken ble reddet av den fantastiske, originale historien.
Ikke vet jeg hva forfatteren har gjort denne tredje gangen, men her har jeg overhodet ikke noe å utsette på språk og skrivemåte – jeg fryder meg når jeg følger en forfatter helt fra starten, og ser denne fantastisk positive utviklingen, at han blir bedre og bedre for hver bok.

Les hele min omtale på ritaleser.com

Jeg tror forfatteren må ha sett de samme filmene som jeg så på slutten av 70-tallet ;-D men lese bok to? Tror ikke det...

Du godeste, så enige vi er! Jeg så ikke din omtale før jeg hadde lagt inn min egen :-)