Bokelskere.no

Her har vi et bevis på at en bok godt kan oppleves som intens spennende selv uten å være spekket med heseblesende action. Alt går rolig for seg – like rolig og monotont som det må være i bilen hos Lelle (egentlig Lennart Gustafsson) der han bruker all sin fritid til å kjøre på riksvei 95 (eller Sølvveien som den også kalles). Dette har han holdt på med i hele 3 år. Da forsvant hans 17 år gamle datter Lina helt spor løst, noe som også medførte at ekteskapet hans gikk over styr.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger.

Den aktuelle dagen hadde Lelle kjørt Lina til bussholdeplassen. Hun skulle reise til Arjeplog på sin første sommerjobb som skogsplanter. Men Lina reiste aldri med bussen denne dagen. Nå oppsøker faren alle bortgjemte grender og spør alle på sin vei om de kan fortelle noe som kan bringe etterforskningen videre.Politiet på stedet er for det mese gørr lei av alt maset hans med et lite unntak av politimannen Hassan. Han og Lelle har blitt en slags venner.

Samtidig kommer to nye mennesker for å bosette seg i bygda. Det er jenta Meja og moren hennes Silje. Sistnevnte, en slags kunstnersjel ha i årevis vært på stadig flyttefot ut og inn hos diverse menn. Nå har hun ved hjelp av internett funnet fram ril ungkaren Torbjørn som holder til i et gammelt, sjabby hus ute i ødemarka. Meja som aldri har opplevd annet enn stadig flytting, følger motvillig med. Motvillig må hun også høre på alle lydene som om natten kommer fra rommet der Silje og Torbjørn sover. Hun vemmes ver dette, hun vemmes over moren som halvnaken sprader omkring og aller mest vemmes hun oppdager at Torbjørn har en enorm samling av pornoblader.

Det er sommerferie og Meja har ikke kontakt med noen andre på stedet før hun en kveld dumper over tre unggutter (brødre) som er på fisketur i nørheten. Den yngste av dem, Carl Johan, får umiddelbart god kontakt med Meja og de nærmeste kveldene kommer han stadig for å treffe henne. Etter en tid blir de to kjærestepar. Carl-Johan yar med seg Meja hjem og viser henne til foreldrene sine, Birger og Anita. Det er en ganske spesiell familie som lever på gammeldags vis og har lite kontakt med andre. Alkohol og tobakk er bannlyst, og nymotens ting som mobiltelefon og fjernsyn har ikke fått innpass hos dem. Derimot er de svært opptatt av noen amerikanske podcast-sendinger.Stabiliteten tiltrekker Meja, og snart bestemmer hun seg til å flytte til Carl-Johan og familien hans. Her blir hun tatt godt imot, og hun hjelper til med gårdsarbeidet så godt hun kan. Carl-Johan og brødrene hans har etter foreldrenes ønske aldri gått på skolen, men Meja insisterer på at hun vil fullføre den videregående skolegangen som hun hadde begynt på. På skolen hår hun Lelle som matematikklærer. Han legger spesielt merke til henne fordi hun minner ham svært om den forsvunne datteren hans.

På sensommeren forsvinner nok en ungjente på uforklarlig vis mens han er på ferie i området. På nytt står politiet helt i stampe. På samme tid begynner Meja på sin side å reagere på ting som skjer på gården. En dag tar Birger henne med og viser en skjult bunkers han og sønnene har gravd ut. Her har de proviant og kn skjule seg i lange tider dersom det skulle bli krig. En annen ting som skremmer Meja litt er Carl-Johans storebror, Göran. Hun vemm litt over hm og huden hans som er full av flass og kviser.

Så gjør handlingen i boka et hopp. Vi bir presentert for en ny person, en ungjente som er stengt inne i en bunker. Her har hun allerede tilbrakt en god stund. Fangevokteren hennes dukker daglig opp med mat og rent vann. Ellers er hun helt overlatt til seg selv uten noen form for stimulans. Fangevokteren kommer alltid med maske for ansiktet og hansker på hendene. En dag oppdager hun et bortgjemt hårbånd festet til et sengebein. Det har hår på seg som ikke kan stamme fra henne. Altså må det ha vært en annen jente her tidligere. En dag får jenta overtalt mannen til å ta henne med på en liten tur i frisk luft. Han sørgr for at hun da er bundet slik at hun ikke kan rømme. Etter hvert blir det flere slike turer. En dag oppdager Meja jenta og mannen ute. Hun ser at mannen er Göran. Han er nå tvunget til å stanse også Meja. Hun blir sperret inne sammen med den andre jenta.

I mellomtida begynner man på skolen å lure på hvorfor Meja ikke kommer lenger. Lelle drar til Birgers gård for å undersøke. Svaret han der får, slår han seg ikke til ro med, men tilkaller etter hvert politiet. De kommer i grevens tid. Birger står der med geværet klar til å skyte inntrengerne. I siste liten røsker Anita geværet fra ham og skyter isteden mannen sin.

Nå blir hele sammen hengen rullet opp. Det var Göran som for tre år siden kidnappet Lelles datter Lina. Hun gjorde et forsøk på å rømme. Da måtte Göran ta livet av henne. Nå er hun gravlagt på gården. Jenta i bunkeren er hun som forsvant på sensommeren.

Tempoet i boka er som allerede sagt langsomt, lavmælt og intenst. Vi kommer svært nør innpå hovedpersonene. Dette er sikkert med på å øke både gjenkjennelse, empati og spenning.

Glimrende oppbygget kriminalhistorie

I denne boka har handlingen flyttet seg ut i verden – til Budapest. Livet vi møter der er på mange måter svært forskjellig fra det trygge og oversiktlige vi kjenner fra Norge. Her florerer kriminaliteten i alle samfunnslag og i alle yrkesgrupper, heller ikke politiet er spart. Representantene vi møter herfra virker uberegnelige, endog skremmende. Vi blir også vitne til en fattigdom som vi ikke kjenner oss igjen i. Her er det små hjemløse barn som nærmest er henvist til å bo på gata.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger*

Gjennom boka følger vi to forskjellige mennesker i noen dager gjennom den ungarske hovedstaden. På den ene siden er det tiåringen Marek. Han har sammen med sin litt eldre bror, Karel, rømt fra en barnevernsinstitusjon. Rektoren der misbrukte smågutter.Det hjalp ikke å si fra, så den eneste løsningen var å finne et annet sted å tilbringe nettene. Det finner de i en fraflyttet, kondemnert bygning. Om dagen ferdes de ofte rundt i byens store mathall. Her livnærer de seg ved å snappe lommebøker og andre verdisaker fra forbipasserende.En dag følger de etter en velkledd kvinne som bærer på en veske. Denne får de tak i, men kvinnen reagerer spontant og forfølger dem. Med nød og neppe slipper de unna. Vesken de har tatt viser seg å inneholde en stor mengde narkotika til en markedsverdi av flere millioner. Karel oppsøker en bordelleier som igjen henvender seg til en av de nyrike i landet, en mann på vei oppover. Like etter finner Marek storebroren liggende død utenfor bygningen der de har holdt til. Han har kanskje hoppet i nakotikarus. Men nå er folk på jakt etter Marek. Den lille gutten klarer å presse seg inn gjennom åpninger der voksne ikke kommer til. Her gjemmer han den verdifulle vesken. Men under bestrebelsene på å unnslippe forfølgerne blir gutten skadd og havner på sykehus. Her møter han Marlen Glenne, en ung norsk kvinne som skal bli bokas andre hovedperson.

Marlen som har en turbulent fortid, har nå kommet til den ungarske hovedstaden forå studere medisin. Mange år tidligere hadde hennes far druknet under omstendigheter der hun var eneste vitne og kanskje også medskyldig. I åree etterpå gikk det are nedover med Marlen. Hun droppet ut av skolen pg ble rusavhengig. Hun hadde sikkert gått helt til t, hadde det ikke vært for en ressurssterk storebror som helhjertet gikk inn forå redde henne.

Som medisinstudent har Marlen vakt på sykehuset og de undersøker hun fattiggutten Marek. I det hun skal bøye seg ned over sengen hans,ser Marek sitt snitt til å nappe til seg et lite halssmykke som Marlen bærer. Det tar litt tid før hun oppdager at det har blitt borte og da har Marek allerede forsvunnet ut av sykehuset. Tapet av smykket oppleves som en katastrofe av Marlen. Hun fikk det av sin far rett før han døde og var et slektsklenodie. Marlen vil sette alt inn på å få det tilbake, Hun må finne Marek. Hun får støtte av etsøskenpar fra instituttet, Lili og Samuel Herczel som har blitt hennes gode venner.

Også for Marek er det viktig å finne Marlen, men for ham er det av helt andre grunner. Tidligere hadde guttens mor forsvunnet til Köln. Storebroren hadde fått ham til å tro at moren snart ville komme tilbake, men først ville hunsende et varsel. Nå tror Marek at Marlen er dette varselet. Marekforsøker å kontakte Marel pr. Telefon. De avtaler møtested, men før Marlen rekker å komme, har Marek forsvunnet igjen. Også andre personer dukker opp på samme møtested, bl.a. damen som opprinnelig bar på vesken med narkotikabeholdningen. Et av disse møtestedene er hos en kvinnelig sosialarbeider. Da Marlen kommer dit, finner hun kvinnen død. En annen gang gjelder det en prest som gutten også har hatt litt kontakt med. Også han blir funnet drept. Marlen blir innhentet av det ungarske politiet, og en hun selv under sterk mistanke for drapene. I jakten blir også Marlen selv alvorlig skadd. Hun havner på sykehus der hun i flere dager svever mellom liv og død. En enestående operasjon utført av en lege ved instituttet, Stefan Varga, blir de som til sist redder henne.

Boka har en tydelig politisk undertone. Det er ikke noe hyggelig bilde vi her får av Ungarn. Til og med politiet opptrer ganske truende, og det viser seg at politifolk selv er delaktige i narkotikahandelen. Det mest skremmende er når små barn blir tvunget til å begå de verste forbrytelser. Lille Marek er den som har drept både den kvinnelige sosialarbeideren (en av de få som virkelig hadde vært ordentlig vennlig mot ham) og presten.At det var frykt som lå bak ugjerningene hans, er det ingen tvil om. Og mot slutten av boka får vi høre at Marek selv blir tatt av dage. Både Marlen og Marek bærer på hver sin måte på sterke traumer. Leseren kan trekke den slutning at her kommer psykiateren Damhaug inn og vil vise hvor farlige og hvor bestemmende for det senere liver slike ubehandlede traumer er.

En skikkelig spøkelseshistorie

Andre bok i trilogien, som henger tydelig sammen med bok en

Spesiell historie med uventede vendepunkt

Fin slutt på trilogien

Om rasisme, nå og for lenge siden - sterk lesning

Spennende om det som preget 1980-tallet

Helt enig! Også jeg likte bøkene om A-gruppen bedre enn denne nye serien til forfatteren. Der var det personer som man til en viss grad kunne identifisere seg med.

[Med et åpent sinn for originale innspill er denne boken å anbefale

Melodiøs og fin roman, men ikke den som fester seg i lengden

Spennende måte å skrive på, men litt daff i midtpartiet

Med tittelen Medmenneske mener du da hele trilogien eller bare første bindet?

Morsom og gjenkjennelig

Koselig krim med flotte miljøskildringer

Fantastisk bra gjendiktning

Jeg vil tro at denne boka passer utmerket sammen med Kristin Lavransdatter-trilogien. Begge handler om en kvinnes liv i sin helhet. Men det dreier seg om helt ulike sosiale klassetilhørigheter (og alt det medfører) samt helt ulike geografiske steder og tidsepoker for handlingen. Det burde være mange ting å sammenlikne her.

Og hva legger dere så i ELDRE litteratur, (hvor går grensen mellom nyere og eldre)? Av de bøkene jeg nevnte, foreslår jeg DITTE MENNESKEBARN. Her hos "BOKELSKERE" har boka fått høy karakter av de som har lest den. Boka kan skaffes som lydfil hos bl.a. BOKKLUBBEN og finnes sikkert i de fleste bibliotekene. Boka kom ut omtrent samtidig som Kristin Lavransdatter.

Jeg trenger visst litt mer opplysninger. Hva betyrTS? Jeg har omsider funnet ut hva som menes med En9.
Jeg ser at de hittil foreslåtte bøkene stort sett er av norske forfattere (Vesaas, Hamsun, Undset) pluss en svenske Lo-Johansson. Da passer det kanskje med å foreslå en dansk forfatter. Hva med Martin Andersen Nexø (enten Pelle Eroberen eller Ditte Menneskebarn)? Her får vi litt sosial-realisme. Jeg likte disse bøkene veldig godt den gang jeg leste dem (for veldig, veldig lenge siden). Et lite minus(?) her er at dette er veldig tykke bøker. En annen mulighet er Hans Scherfig med f.eks Det forsømte forår. Det er en ganske morsom bok. Nå vet jeg ikke hvor lett det er å få tak i disse bøkene i dag.. I nødsfall kan man jo også velge Karen Blixen med Den afrikanske farm.