Bokelskere.no

Fantastisk bra fortalt og lest av Torgrim Eggen. Jeg heiv meg over forfatterskapet til Axel Jensen, og er ikke ferdig enda- dette engasjerte voldsomt :)

Ja, det logiske er vel å lese lengre og tyngre blker når man har mer tid? Artig at du sier det, for inntrykket er som jeg skrev innledningsvis at det virker som folk gjør motsatt. Men det kommer kanskje an på hvor man er? Høres helt magisk ut å lese Børli i stillheten på hytta!

Koselig med sommer-lese-tradisjon!
Jeg har ikke lest noe av det du nevner, men tar det med meg som lesetips.

Fin roman om tilhørighet og hverdagsrasisme - forfriskende skrivemåte som gjør romanen unik - anbefales!

Leser du annen litteratur på sommeren enn ellers på året? Mange sier at de leser lettere litteratur, litt mer feelgood.
Jeg leser generelt lite feelgood, så og si ingen. Men på sommeren leser jeg kanskje et par litt lettere historier, uten at jeg helt kan si hvorfor.
I år har jeg hjemmeferie med maling av en stor veranda som hovedsyssel. Har malt i 16 timer og er enda ikke ferdig med første strøk.
Siden jeg stort sett er hjemme, så mener jeg sjøl at det jeg leser ville vært valgt uansett årstid eller vær. Jeg har tenkt tilbake på tidligere ferier med flyturer og strandliv, men kommer ikke på at jeg har valgt å ta med meg spesielt lette bøker. Ikke har jeg nødvendigvis tatt med bare paperback heller, noe jeg ser for meg at de fleste foretrekker på reise og liggende på strand, sittende i campingvogn eller på tur på hytte/fjell osv.

Men en bok har jeg en tradisjon med å lese på sommeren, og det er Sommerboken av Tove Jansson. Den er så fin og passer så bra å lese på denne tia. Ellers leser jeg som sagt hva som helst.

Har lyst å høre om andre er sesongbetonte i sine valg av bøker. Leser du lett og enkelt fordi det er sommer? Velger du bort hardback-bøker? Fortell gjerne om du også har tradisjon for å gjenlese noe på sommeren.

God lesing og god sommer videre!

Det du sier om å bryte ned ekte verdi, er en bra måte å beskrive det på!
Jeg visste at historien foregikk i Storbritannia, men likevel klarte jeg ikke å endre bildene i hodet av at de var asiatiske. Merkelige greier..

Nydelig, på høyde med noen av de fineste klassikerne fra Amerika

Har boka og har lest den, men det er så lenge sia at jeg gjerne er med på det! Kan man si nei til Murakami? Ikke jeg.. 😉

Nydelig bok!

Leste den akkurat ferdig! Lettlest krim som har et godt og bredt persongalleri. Feelgood og krim i samme bok. Anbefales ja ☺️ De andre to er jeg ikke kommet lenger med enn nevnt, jeg får ikke til å lese tre hele bøker på ei hælj. Men har lest i alle og mest i Riley sin bok.

Jeg leser tre bøker denne hælja.
Er med i en lesesirkel som jeg ble med i via en dame på instagram. Der leser vi nå Mordene på Fleat House av Lucinda Riley. Denne leser jeg på stua, ute og mens jeg spiser.
Jeg malte veranda i går, og hørte derfor flere timer på lydbok. Utrolig hvor mye lettere det er å arbeide med bok på øret! Hører på Matrix av Lauren Groff. Historisk og litt erotisk. Er nesten halvveis og synes det er en god bok.
På senga leser jeg Fyrstene av Finntjern av Lars Elling. Har bare lest rundt femti sider, men kan allerede si at dette blir ei bok som vil toppe dette årets leseopplevelser. Utrolig bra! Leser den på senga for å ha ro rundt meg så jeg kan nyte den gode fortellingen og virkelig ta det inn.

God lesehælj! Sjøl starter jeg ferie nå og gleder meg til mye mer lesetid!

Nå er jeg ferdig med boka! Jeg velger å ikke skjule teksten nå som leseperioden er over.
Jeg har brukt tid på denne boka, noe av årsaken har vært lite lesetid men jeg må desverre også si at jeg ikke ble like engasjert i alle delene av boka. Jeg trivdes med kapitlene der det var handling mellom mennesker og dagliglivet deres. Så skumma jeg feks der Winston leser den boka han fikk av O’Brien. Kjeda meg en del og opplevde flere ganger å måtte lese hele sider om igjen fordi jeg hadde tenkt på noe annet mens jeg leste. Når det er sagt så kan jeg likevel forstå at dette er blitt en klassiker. Den ble utgitt første gang i 1949 og tok for seg ting som sikkert var en helt ukjent tanke for mange, feks det å leve med skjerm på veggen hvor myndighetene følger med på deg. Det må jo ha vært veldig nytt og skremmende å tenke på. Hadde boka vært skrevet i dag er jeg ikke sikker på om den hadde blitt en klassiker?

Enig med kommentaren til Monica; mye av det som han skrev som dystopi/sci-fi er jo virkelig en realitet nå. Det er jo det som blir så spesielt mtp at den er skrevet for så mange år siden. Man må jo bare håpe at det aldri skal gå så langt med verden vi lever i, selv om det faktisk kan minne om enkelte land/regimer nå…
Verden som beskrives i 1984 hvor målet er at ingen skal ha noe eget ved seg, alle skal tenke det samme, føle det samme, slutt med seksualliv osv, det virker som et ufattelig mørkt og trist sted å være.
- Hva tenker dere om Big Brother?
Jeg tenker at dette må være en oppkonstruert «person». Winston tenker jo ila historien over hvorfor ikke BB blir eldre. Jeg ser for meg at det er en gruppe på toppen av systemet som egentlig styrer, men at BB er laget for å ha noe konkret å få befolkningen til å tilbe. Hva tenker dere?
- Og ble Winston virkelig overbevist? Boka slutter med at det kan se slik ut, men det var virkelig ikke lenge før dette at han møtte Julia og la armen rundt henne.
- Jeg er også undrende til at Winston og Julia ikke ble skutt, slik det tydeligvis var vanlig å gjøre. Eller betyr det at ingen andre egentlig ble det heller? Kanskje de som ble borte, lever i beste velgående et annet sted?
- Og hva var poenget med torturen og «room 101» (leste den på engelsk)? Det virker som poenget var å få de til å svike sin kjære. Så mye tortur og plage og så blir man sluppet ut med en gang man ber for seg selv og ber de ta den andre..?
- Ble det rotte-tortur for Julia? Det ble kommentert et arr i ansiktet hennes når han møtte henne etter at de slapp ut.

Og så lurer jeg på en ting til; Da jeg leste, var alle menneskene i boka asiatiske i mitt indre bilde. Kanskje fordi de i feks Japan er kommet langt med tekniske duppeditter? Bare jeg som så de som asiatiske av utseende? Jeg tvang hodet til å se de for meg som kaukasiske, men hodet ville ha det til at de var asiatiske.

Det begynte dårlig, trodde jeg omtrent ikke skulle finne mer enn et par.
Men endte på 17! Ikke mange ift 100, men helt greit. Har nok 4-5 ulest i hylla, så bare jeg får lest de, er jeg over 20.

Jeg likte denne romanen veldig godt, den er skarp i tonen, men tar opp vanskelige følelser som vi mennesker møter i livet, uten å smøre tjukt på. Karakterene vi møter er flerdimensjonale, jeg både likte og mislikte hovedpersonen, både han og flere andre var både sjarmerende og sleip.

Kjedelig og forvirrende, og en dårlig innleser, så jeg kuttet ut da det var to timer igjen

Fjorten flotte tekster om Pedro Carmona-Alvarez sin litteratur og musikk

Fin lytteopplevelse, litt forvirrende handling, fikk ikke helt grep på hva romanen vil si meg, men artig ramme rundt historien

Alvorstynget og informativ om begjærfølelsen, initiert av flere ulike årsaker

En litt underlig bok. På mange måter er det en slags blanding av eventyrsjanger og krim. Litt uoversiktlig, bl.a. fordi det underveis er ganske mange personer som blir trukket inn i handlingen på ett elle annet vis.

Elven det her er snakk om er Themsen. På et lite sted ved elven ligger det et vertshus der folk ofte samles for å fortelle hverandre historier. Det er blitt slik særlig fordi vertshusholderen er en mann med en særskilt forteller- begavelse. En dag kommer en forslått og blodig mann vaklende inn og i armene har han et livløst barn. En sykepleier, Rita, blir budsendt. Hun steller med mannen som har segnet helt om og tar seg av barnet, en liten jente på ca. 4 år. Det er ingen puls hos henne, alt tyder på at jenta er død. Men så plutselig begynner hun å røre på seg. Er dette mulig? Det bryter med alt Rita kjenner til. Hva har skjedd med denne jenta? Og hvem tilhører hun? Mannen som kom med henne, kan ikke svare på det. Han husker ingenting. Denne mannen er fotograf og sammen med sykepleieren Rita får han en slags detektivrolle i oppklaringen av mysteriet. Det er nemlig flere som melder seg og mener at den lille jenta er deres.

En bonde, Armstrong, tror at det dreier seg om hans barnebarn. Den eldste sønnen i familien, en svært så ustabil slubbert, har nemlig fått et barn med en kvinne som han så har forlatt.Nå er denne kvinnen død, men hvor er barnet? Armstrong er en farget mann, full av godhet og raushet overfor sine medmennesker. Han og kona har flere yngre barn, men eldstesønnen ser de bare sporadisk (når han kommer og krever penger av foreldrene), og det var bare ved en tilfeldighet at de fikk vite om jenta som de selv aldri har sett. Armstrong har begitt seg ut på vandring for å finne barnebarnet, men til ingen nytte.

En annen familie, Vaughans, opplevde to år tidligere at deres lille datter ble kidnappet av noen som brøt seg inn i huset deres. Dette er en ganske velstående familie. Kona har sørget dypt over tapet av datteren. En tredje person er også med i bildet, en førtiårig kvinne som påstår at jenta må være hennes lillesøster. Men dett er en historie ingen tror på. Det skal imidlertid vise seg at alt dette til syvende og sist henger sammen, men det skal ta sin tid før hele sammenhengen blir nøstet opp.

I mellomtiden blir jenta, som helt later til å ha mistet taleevnen, plassert hos Vaughan. Den nedbrutte kona blomstrer nå virkelig opp, noe mannen også blir veldig glad for, men samtidig plages at av mistanken om at det egentlig ikke er deres barn. Det ender med at jenta blir flyttet til Armstrongfamilien. Her blir hun en del av en stor og omsorgsfull søskenflokk. Men det stopper ikke der. Det skjer et nytt bortføringsforsøk, og nå er også løsepenger med i bildet. Det ender opp med å likne mer og mer på en kriminalhistorie med svært onde og svært gode mennesker satt opp mot hverandre. Som i andre eventyr er det godheten som seirer tilslutt. Underveis i historien har det skjedd ting som kan virke som rene undere, men eksperimenter som blir gjort, viser at de har en vitenskapelig forklaring.