Bokelskere.no

Enig med deg. Nydelig språk. Lett og lese men samtidig mye motstand i teksten. Jeg skal se gjennom den en gang til og så forsøke å si noen ord om den.

Jeg holder på å lese den nå. Liker den godt så langt. Som deg likte jeg Arven, men synes ikke spesielt om Det du ikke ser. Den var litt intetsigende :)

Har nettopp begynt på denne. Veldig lovende start!

Arthur Omre, opprinnelig pseudonym for Ole Arthur Antonisen, ble født i Brunlanes i 1887. Han tok middelskoleeksamen i 1904 og prøvde seg deretter en tid som sjømann. I 1908 tok han eksamen ved Horten tekniske skole, arbeidet noen år på Rjukan, i Tyskland og i USA, før han i 1914 vendte nesen hjemover og flyttet til Kristiania, hvor han jobbet ved Thunes mekaniske verksted. I 1916 startet han sitt eget entreprenørfirma. Det gikk konkurs i 1922 og førte Omre ut i en lang kriminell løpebane som spritsmugler. Det var litteraturen som skulle berge ham. Arthur Omre debuterte som forfatter i 1935 med den hardkokte spenningsromanen Smuglere. Året etter kom oppfølgeren Flukten. Senere skrev Omre en rekke romaner, noveller og skuespill. Holmgren-saken, som opprinnelig ble utgitt i 1942 som Mysterium i Rolvsøy under pseudonymet Arthur Juel, var Omres åttende roman. Fem av bøkene hans er filmatisert. I 1937 tok Arthur Omre pseudonymet sitt som navn.

I Holmgren-saken rystes det lille samfunnet rundt skogbruket ved Glomma da brukseier Holmgren en morgen blir funnet død i sin egen seng. Han har tilsynelatende tatt sitt eget liv med en overdose sovemedisin. Oppdagelsesbetjent Webster får saken, og reiser til bruket sammen med den unge «sporhunden» Nik Dal, som slår seg ned ved bruket som fotograf for å holde oppsikt med folkene som bor der. Webster pendler mellom bruket og Oslo. Det viser seg snart at Holmgren ikke hadde noen grunn til å ta livet av seg. Han hadde heller ingen fiender. Ved bruket vet alle alt om hverandre, og alle er skjønt enige om at Holmgren var et flott menneske som ikke hadde noe å skjule. Dødsfallet er med andre ord helt ubegripelig. Likevel, rett før Holmgren døde ble det underslått 300 000 kroner fra brukets kasse. Alle spor peker mot kasserer Stefansen, som nylig er innlagt på sykehus i Oslo på grunn av nerver. Stefansen husker ingenting om pengene, men bevisene mot han er knusende. Han ville uten tvil blitt dømt for underslag hadde det ikke plutselig på mystisk vis begynt å dukke opp nye beviser som peker i en helt annen retning…

Den flintskallede, middelaldrende oppdagelsesbetjent Webster beskrives i boka i ordelag som vennlig og dyktig. Han er omgjengelig og hisser seg stort sett aldri opp. Bortsett fra når han diskuterer jernbanen. Websters særegenhet er nemlig den at han helst skulle byttet ut alle tog med trikker. Han er en heftig tilhenger av trikkelinjer fra Oslo til Hammerfest. Websters Hjelper, Nik Dal, føyer seg fint inn i den klassiske detektivtradisjonen med dens ubehjelpelige hjelper. For egentlig er det ikke stort Nik finner ut i perioden han er installert på bruket som fotograf. Han har et begjærlig ønske om å bli etterforsker, men det viser seg snart at han er en langt bedre fotograf enn etterforsker.

Handlinga i boka strekker seg over et år. Fra høst til høst. Og egentlig skjer det ikke stort i løpet av denne tida. Holmgren-saken er nemlig ingen bok full av action. Den er kanskje heller i overkant realistisk i mangel på sådan. Nye momenter i saken dukker opp gjennom intervjuer, avhør og brevveksling, og etter hvert som løgnene ved bruket avsløres, dikter de mistenkte opp nye. Holmgren-saken regnes som den første norske politiromanen, og boka har hatt stor betydning for utviklinga av den senere norske politiromanen. I et litteraturhistorisk perspektiv er den derfor interessant. Personlig synes jeg den var nokså kjedelig, og jeg slet med å komme meg gjennom de skarve 150-sidene

Vakker, poetisk, uhåndgripelig, foruroligende. Jeg vender den om og starter på nytt.

Ut frå boksamlinga di her, har du ingen bøker av Håkan Nesser. Anbefalar varmt bøkene hans, både Van Veeteren-serien, Barbarotti-serien og dei frittståande bøkene.

Dette diktet er henta frå bloggen «Sykkeldikt og pedalpoesi» og heiter

Innlegg i debatten om sykemeldinger

Krank
Krankere
Krankest

Nav
Navere
Navest

Syk
Syklere
Syklest

Ikke gi mannen en stav
Når den brekker
Ikke gi pasienten en sykemelding
Når han knekker
Gi ham en sykkel med gir
Slik at han morgenmøtet rekker!

- Andrew 'Bike for Peace' Kroglund

Det er fredag og på tide med eit par tulledikt. God helg! :-)

Violets are blue
As blue as the sky
I'm not a schizophrenic
And neither am I.

Roses are red
Violets are blue
Some poems rhyme
And some don't.

Agnes er flyvertinne, 32 år og dumpa av kjæresten etter eit langt forhold. Knust av kjærleikssorg flyttar ho mellombels til ein leilegheit som far hennar eig. Ho ligg i senga, ser på TV, er deprimert og føler at livet er utan meining. Og det er stort sett kva det handlar om i boka, irriterande nok. Dei beste partia i boka er når forfattaren let Agnes sjå attende på opplevingane i barne- og ungdomstida si. Kan hende er det ikkje så rart at Agnes er blitt den ho er blitt?

Agnes i senga er ei morosam bok, har eg lese i fleire omtalar. Eg ristar berre litt oppgitt på hovudet. Ei vaksen kvinne som oppfører seg som ein 14-åring er patetisk. Eg kjende eg vart irritert av å lesa om den sjølvopptekne og barnslege Agnes-karakteren som legg seg i senga og sørgar over den tåpelege eks-kjæresten sin. Boka hadde vore meir interessant om me òg kunne fått sett Agnes og hennar liv frå ein annan person sin synsvinkel. Heldigvis tyder slutten av boka på at Agnes byrjar å bli klar for Eit liv utanfor senga.

Heidi Linde skriv lett; språkflyt og dialogar er fine. Ho prøver å vera småironisk og humoristisk og ser med skråblikk på den situasjonen Agnes er i. Men historia vert for tynn og dum. Det beste eg kan sei om boka er at ho òg er ganske tynn.

Heile omtalen på bloggen min

Sigrun Karin Christiansen (f. 1932), norsk forfatter, debuterte i 1972 under pseudonymet Sigrun Krokvik med kriminalromanen Bortreist på ubestemt tid. Boka vakte stor oppsikt og vant Rivertonprisen for beste norske kriminalroman samme år. Året etter ga Christiansen ut kriminalromanen Kikkerten, deretter ble det stilt fra henne. Bortreist på ubestemt tid betraktes stadig som et sentralt verk i norsk kriminallitteratur, og boka ble i si tid regnet som en revitalisering av norsk krim. Den ble filmatisert i 1974 i regi av Pål Bang Hansen.

Alex lever i et kjærlighets – hatforhold til kona Christina. Han begjærer henne samtidig som hun går ham noe helt sinnssykt på nervene. Så, plutselig en dag renner det over for ham og han kveler henne med silkeskjerfet hun har på seg. Han stapper liket i fryseboksen mens han forbereder seg på å kvitte seg med det. Så begynner ting å gå galt. For samtidig ikke langt unna har Helen stukket av fra mannen sin. I stedet for å reise hjem til Østlandet fra datteren på Vestlandet, setter hun kursen sørover mot Bergen. Etter å ha gått av bussen på et knutepunkt på veien, vil tilfellet at Alex så vidt unngår å kjøre henne ned. Hun ramler over ende, svimer av og Alex plukker henne opp og tar henne med seg hjem. De to finner snart tonen, og før de vet ordet av det har de innledet et slags forhold. Men tidspunktet kunne ikke vært mer ubeleilig. For Alex har ennå ikke kvittet seg med liket, og snart begynner Helen å skjønne at noe er galt. Veldig galt.

Bortreist på ubestemt tid er en psykologisk thriller med fart i. Og selv om man allerede på side én vet hvem morderen er, blir ikke boka mindre spennende av den grunn. Spenningen bunner ikke i hvem som har utført udåden, som i den klassiske kriminalromanen, men i hvorvidt forbryteren greier å komme seg unna med ugjerningen. At han muligens ikke vil klare det, skjønner man imidlertid ganske snart. For Alex strever så fælt med liket. Han drasser det hit og dit, men blir liksom aldri kvitt det. Det kommer alltid noe i veien for «begravelsen» – det regner, batteriet på lykta blir flatt eller han sovner. Mens Alex baler med liket av kona, begynner selvfølgelig Helen å ane uråd. Og ikke nok med det, Alex begynner å ane at Helen aner uråd. Dermed oppstår en ny konflikt. Skal Helen bli neste offer?

Bortreist på ubestemt tid er ei tynn lita flis av ei bok som skildrer sinnet til et sykt menneske og hans potensielt nye offers. Synsvinkelen skifter stadig mellom Alex og Helen, og Helens frykt avløser stadig Alex paranoia. Som bonus inneholder boka flere komisk-groteske scener, som for eksempel da politibetjenten holder på å rive overende det gjennomfrosne liket som står stablet oppetter garasjeveggen inntullet i svart plast. Disse scenene falt spesielt godt i smak. Faktisk likte jeg hele boka svært godt, helt frem til nest siste side. For slutten synes jeg ikke noe om. Gikk Christiansen trett av heltene sine eller ble hun bare lei hele fortellinga? Ikke vet jeg. Det jeg imidlertid vet, er at boka er vel verdt å lese. Den passer spesielt for de av dere som liker en god psykologisk thriller. God bok!

http://karisbokprat.wordpress.com/2013/04/10/sigrun-karin-christiansen-bortreist-pa-ubestemt-tid/

Nei, det stoppet helt opp, men jeg har ikke gitt helt opp enda. Tenkte å dra den frem igjen etter hvert.

Har lese Sandmannen av Lars Kepler og er andpusten. Må avreagera med ei grei enkel bok. Det vert Agnes i senga av Heidi Linde.

Det er gledeleg å sjå at nynorsk vert nytta innan krimsjangeren. Nynorsk kan faktisk brukast til det meste, - ikkje berre poesi og høgprosa.

Forfattarane skriv lett og greitt, og er gode på miljøskildringane. Når det gjeld person-skildringane derimot, har forfattarane ein del å gå på. Her er ingen djupe psykologiske analysar, - og det kan heller ikkje forventast. Men personane er for enkle og trauste, nesten karikerte, samstundes som persongalleriet er lite oversiktleg.

For røynde krimlesarar er nok boka for enkel og for langsam. Handlinga manglar ein del driv og spenninga er berre tidvis til stades. Likevel vil eg anbefala boka om du er ute etter ei lettlest og grei krimbok.

Heile omtalen kan lesast på bloggen min.

Stolpesnø er ein krimroman med strek under roman. Eg vart positivt overraska over denne boka, som er Marit Reiersgård sin debut som krim- og vaksenbokforfatter. Tidlegare har ho gitt ut to barne- og ungdomsbøker.

Boka er spennande og velskriven, stillferdig og langsam.

Fem år gamle Oda vert sporlaust vekke medan ho leikar rett utanfor heimen. På ein annan stad i bygda finn unge Raimo ei kvinne valdteken og drepen. Etterforskarduoen Bitte Røed og Verner Jacobsen prøver å finna ut av kva som har skjedd. Det viser seg at i eit heilt kvardagsleg lokalsamfunn med heilt vanlege menneske, finst det fleire som har noko å skjula. Kvifor har ingen sett noko? Kva er det som ikkje blir sagt? Kva er det som skjular seg i snøføyka og vinterkulden?

Snøen lavar ned frå fyrste til siste side i boka. Dette er stemningsfullt, - snøen lagar eit ekstra trist og dystert teppe over hendingane som vert fortalde. Forfattaren har gode og truverdige person- og miljøskildringar, spesielt skildrar ho godt mor til Oda si redsel og fortviling.

Heile omtalen kan lesast på bloggen min.

Boka er alle tiders; spennande, nervepirrande og eksotisk. Her er villmark, barske jegrar, hundar, bjørnar og ulvar.

Skildringane frå gruvesamfunnet i Kiruna og dei harde kåra menneska hadde der for 100 år sidan, gjer boka ekstra leseverdig.

Sårt og truverdig om utvikling av Alzheimer. Boka vert omtalt som krim, men er langt frå det ein vanlegvis tenkjer på i samband med sjangeren. Velskriven og lesverdig.

Et håpløst spørsmål! Av alle de bøkene jeg har lest i et langt liv kan jeg ikke plukke ut en bestemt bok. Dessuten; bøker jeg leste som ung reagerte jeg helt annerledes på da enn jeg gjør nå når jeg leser boken om igjen! Selvfølgelig sitter Sigrid Undset lang inne i sjela mi, og jeg kan gjerne gå så langt som til å si: Les henne, men hun har skrevet mange forskjellige bøker. Jeg har lest de fleste og alle er veldig gode og sitter lenge! Men EN bestemt bok vil jeg ikke fremheve!

I palmehelga skal eg lesa Et offer til Molok av Åsa Larsson, - den har eg gleda meg til lenge. Lyttar til Trond Peter Stamsø Munch som les Borte av Mo Hayder.

Har gjort en sjekk til. Denne gang på Adlibris nett. Valgte denne gang å se på Jo Nesbø som jo er oversatt til flere språk, og fant følgende priser.
Norsk fra 121 - 149
Tysk alle 72
Engelsk fra 55 - 85
Svensk alle 39
Finsk fra 47 - 71
Argumentet fra flere om at det er fler inbyggere i Sverige som gjør svenske bøker billigere holder vel neppe når de faktisk er billigere enn både tysk og engelsk. Som i sin tur er billigere enn norsk.
Skjønner fortsatt ikke at det er mulig med de stive prisene i Norge.