Bokelskere.no

De fleste vet kanskje mye om krigen, hva som generelt skjedde. Man vet om de grufulle handlingene, men det også ganske generelt. I denne boka får man en sann historie fortalt av en overlevende. Det er både grusomt og utrolig at det kunne gå an å overleve på den måten Clara og hennes familie gjorde. Samtidig mange fine beskrivelser av jødiske skikker og av medmenneskelighet og vilje til å hjelpe andre mennesker.

Fantastisk! John Irving er en mester i å skrive historier. Favorittforfatteren min slår til igjen.

Flott ny turinspirasjonsbok med mye informasjon. Ikke noe problem å legge ut på tur i ukjente farvann når en har lest denne boken :)

Litt søt historie som følger en tradisjonell lest. Koselig å lese, men ikke en roman som gir varig inntrykk

Boka handler om to små familier, begge bestående av mor og sønn. I det ene tilfellet er det en småbarnsfamilie. Moren, Bonnie er i trettiårene og sønnen hennes Simon er fem år. Bonnie er hjemmehjelp. Hun er svært pliktoppfyllende og oppofrende. Når mor er påarbeid, er Simon i barnehagen der han har problemer med å finne seg helt til rette. Aller best liker han tiden sammen med moren. Hun går for fullt inn for å leke med ham og ellers stille hans behov på best mulig måte. Simons far forlot familien mens gutten ennå var helt liten for å slå seg sammen med en yngre kvinne som han nå har barn med. Simon har i realiteten null kontakt med faren. Den andre lille familien består av moren Thomasine (Mass) og sønnen Eddie som er 21 år. Ingen av dem har arbeid utenfor hjemmet. Eddie har en uklar diagnose og er uføretrygdet. Han fyller dagene med fjernsynstitting og kryssordløsning (Det siste er han riktig god til). Ellers har Eddie omtrent ingen kontakt med andre mennesker og føler seg svært engstelig når moren ikke er hjemme. I dette hjemmet er det langt mer gnisninger og misstemninger enn i det andre. Handlingen i boka starter med at den ene lille familien, Bonnie og Simon, blir funnet drept mens de oppholder seg i en campingvogn som de har fått lov til å overnatte i. Vognen tilhører en bonde og står plassert i utkanten av gården hans. Bonden har en del polakker i sin tjeneste. En av disse observerte en ukjent rød bil kvelden før drapet. For øvrig har politiet bare en del av et fotavtrykk å gå etter når de starter etterforskningen av drapet som er utført med en kniv og som virker svært bestialsk med en trolig svært rasende gjerningsmann. Handlinga i boka følger på den ene siden tiden fra desember 2004 og fram til drapskvelden. Her er det hverdagene i de to små familiene som skildres. Vi følger Bonnie i arbeid hos de forskjellige brukerne og stundene hun tilbringer hjemme sammen med den lille sønnen. Og innimellom får vi et glimt fra det enda mer isolerte livet til Mass og Eddie. Parallelt med dette følger vi politiets oppklaring av saken gjennom de påfølgende månedene. I begge familiene skjer det noe uventet denne våren. Bonnie får til sin store overraskelse et brev om å møte på et advokatkontor. Her får hun vite at en av de tidligere klientene hennes har testamentert en sum på tomillioner kroner til henne, en kjærkommen gave for mor og sønn som har hatt svært lite penger å rutte med. Bonnie vil bruke penger til å oppfylle Simons ønsker. Gutten er svært fascinert av Afrika, og de bestiller en reise dit. Oppholdet i campingvognen skal liksom være en øvelse før den store reisen. Forandringen i det andre hjemmet er derimot av negativ art. Mass begynner å føle seg uvel, men med uklare symptomer. Det varer lenge før hun oppsøker lege. Etter at hun har tatt mange prøver, får hun beskjed om at hun lider av langt framskreden kreft med spredning. Legen gir henne bare noen få måneder igjen å leve. Beskjeden blir et enormt sjokk for Eddie. Den siste tiden tilbringer Mass på sykehus, og nå letter hun sitt hjerte for Eddie med å fortelle ham at hun ikke er hans biologiske mor. Eddie ble nemlig adoptert som liten. Etter at Mass er død, går Eddie på jakt etter opplysninger om sin egentlige mor, og det han før vite, fører ham fram til Bonnie. Samtidig strever også Konrad seier med å få bildet av Bonnie til å henge sammen. Som ungjente var hun svært skoleflink, ambisiøs og populær. Hun ønsket å bli lege, men endte opp som fattig hjemmehjelp. Hvordan henger dette sammen? I ungdommen utviklet hun en alvorlig anoreksi. Men hva var årsaken? Nøkkelen ligger hos Bonnies mor som lenge tydeligvis ikke er lysten på å fortelle politiet alt. Til slutt kommer det fram at Bonnie ble gravid i 15 års alderen. Faren var en gift mann. Bonnie ville ikke ta abort, men da barnet ble født kunne hun heller ikke ta seg av det. Enden ble at gutten Eddie kom i fosterhjem som senere ble omdannet til adopsjon. Når Eddie nå finner fram til Bonnie og Simon og ser hvor høyt elsket kvinnens andre sønn er, føler han seg dobbelt sviktet, og et ubendig raseri bygger seg opp i ham. Når politiet nå kommer og henter ham, finner de en mann som lever i et eneste rot og som ikke klarer å ta vare på seg selv. Tanken på å få tilbringe mange år i fengsel under ordede forhold er noe som tiltaler ham sterkt.

Spennende og original historie fra den engelske landsbygda

Allsidig, morsom og spennende historie for barn

Ikke en roman som gjorde inntrykk, til tross for de spennende spørsmålene den stiller

Denne helga har eg kosa meg med Vi ses der oppe av Pierre Lemaitre - ei heilt fantastisk historie frå forfattaren av thrilleren Alex. På øyret har eg ei anna svært underhaldande bok; Den gjenfødte morderen av A. J. Kazinski,

En bok til å grøsse av? Egentlig er den vel det, men som en ”altfor garvet krimleser” opplevde jeg den ikke slik. Kanskje skylles det følelsen av en kunstig opphoping v såkalte grøssbare elementer. Kanskje skylles det den irrasjonelle dimensjonen (som boka oppklaringsmessig ikke ga noen logiske forklaringer på). Det skjer ting her som ligger ganske langt fra den virkeligheten som jeg kan akseptere.
To ektepar har gått sammen om å kjøpe et hus i et avsidesliggende, fraflyttet fiskevær nord i Island. De har planer om å pusse opp huset og gjøre det til om til et pensjonat. Kort tid etter kjøpet dør brått den ene mannen, Einar. De tre andre, ekteparet Katrín og Garđar, samt enken Líf ankommer stedet med båtskyss sent på høsten. Nå er det helt folketomt her. At det er noe underlig med huset gir allerede skipperen på båten uttrykk for. Den forrige eieren forsvant plutselig sporløst. Det tar ikke lang tid før de tre personene begynner å observere merkelige ting. Skyggen av et menneske dukker stadig opp, men forsvinner igjen. De hører stemmer, en hvisking eller en latter som later til å komme fra et barn. Utenfor huset finner de to trekors med navn som ser ut til å være hentet fra øyas kirkegård. Inne i huset fornemmer de en merkelig stank og noen av gulvplankene later til å skifte farge. På kjøkkengulvet dukker det opp mange små skjell dandert i et slags mønster. I tillegg til alt dette er det ufyselig kaldt, og mobiltelefonene virker ikke. Trangen til å komme bort blir stadig sterkere, men de har en avtale med skipperen om at han ikke skal komme før om en uke, og da så sant været tillater det. Forholdet mellom de tre menneskene er heller ikke godt. Særlig Líf viser seg å være både lat og sutrende. Så en dag betror hun Katrín at det var hun som drepte (forgiftet) mannen sin, Einar. Heretter er stemningen på bristepunktet.

Samtidig foregår det noe i den nærmeste byen, Isafjorður. Det har vært innbrudd og hærverk i en barnehage. Saken blir etterforsket av politikvinnen Dagmar. Med seg har hun psykiateren Freyr. Han bærer på en stor sorg. Tre år tidligere forsvant hans lille sønn, Benni, sporløst. Gutten lekte mens han ventet på faren som skulle komme, men som ble forsinket. Gutten var diabetiker og trengte insulin. Saken har i ettertid vært desto verre for Freyr fordi besøket hos en tilfeldig elskerinne var årsaken til forsinkelsen denne dagen. Han hadde allerede vært på apoteket og hentet ny forsyning av insulin. Men denne hadde på merkelig vis forsvunnet. Noen brikker faller på plass hos oss lesere da vi får vite at elskerinnens navn var Líf.

Men også andre merkelige sammentreff dukker opp. En gammel mann, pasient ved sykehuset der Freyr arbeider, kan fortelle at 60 år tidligere skjedde det et innbrudd på skolen. Likhetspunktene med hendelsen i barnehagen var påfallende. Klassebilder fra den tiden blir gransket. Ansiktene på en del elever er blitt fjernet. Dette var barn som var blitt mobbet på skolen. Da politiet vil prøve å få disse i tale, viser det seg at alle er døde og det på merkelig vis. På kroppen til de døde er det blitt risset inn et slags kors. Særlig en av guttene fra den gang var blitt utsatt for mye mishandling hjemmefra. Men så forsvant plutselig denne gutten uten å etterlate seg noe spor, akkurat som med Benni. En av guttene som Benni hadde lekt med før han forsvant, har i de tre årene som har gått hold på en hemmelighet. Til slutt får Freyr sannheten fram. Ungene lekte gjemsel, og Benni hadde krøpet ned i en septinktank som sto på en tilhenger. I hans øyne hadde denne minnet om en u-båt. Septikktanken var blitt fraktet ut til fiskeværet. Da politiet og Freyr endelig kommer dit, finner de skjelettene av både Benni og gutten som forsvant 60 år tidligere. Også liket av den forrige eieren av huset dukker opp. Garđar er nå forsvunnet, og Katrín er alvorlig skadd etter en kamp med Líf.

Selv når boka er slutt, står det igjen spørsmål som ikke har fått noen fornuftig forklaring. Spøkelsene forblir spøkelser. Spekulativt og lite troverdig, etter min mening.

Dette er en uvanlig krimbok. På den ene siden er det her tale om et mord som skal oppklares.. På den andre siden er den bygd på en sterk tidskoloritt der den bringer oss tilbake til det gamle bondesamfunnet. Handlingen utspiller seg på Hurum i 1875.

På en lysning i skogen blir liket av en mann funnet. Kroppen virker påfallende fredfull der den ligger, men da man snur den, får man se det blodige bakhodet som er slått inn på det mest brutale vis. Det er lensmannen Thomas Timork som får ansvaret for etterforskningen. Det bringes på det rene at den døde er Lars Holte som opprinnelig er fra en gård i nærheten. Lars emigrerte til Canada for mange år siden. At han skulle ha kommet tilbake, er det ingen som gir inntrykk av å vite.
På gården Holte holder kvekere til. Bonden på gården er Ole, bror til avdøde Lars. Hans kone døde tidlig i barselseng etter å ha født en gutt som fikk navnet Jørgen. Mens han ennå var spedbarn, forandret gutten seg totalt over natten mens han var alene uten oppsyn av andre. Fra å være et normalt utviklet barn, ble han en dvask klump som aldri har lært verken å gå eller snakke. På bygda gikk det rykter om en bytting. Her hadde underjordiske vært på ferde, stjålet det friske guttebarnet og erstattet det med et av sine egne. Denne forklaringen ble støttet av en ”klok kone” som passerte forbi og så en skikkelse komme ut med en bylt under armen. Ole selv later ikke til å tro på dette snakket, men han har heller ingen annen forklaring å komme med. Faktum er at Ole virkelig har viet seg til stellet av sønnen sin.

På gården fungerer Ragnhild som husmora. Hun er kona til Lars. Hun kan fortelle lensmannen at Lars var en urolig sjel. Han kunne være munter og morsom, full av spillopper, men også uutsigelig trist og tungsindig. Han hadde en hang til drikke. Før han dro til Canada, kunne han bli borte fra hjemmet i dagevis. Sønnen hans, Peder, som var liten da faren dro, er nå kommet i ungdomsalderen. Lensmannen setter opp en liste over mistenkte. På denne listen kommer også Peder til å stå, bitter som han later til å være farens svik. Også navnet til Anders står der, en ledende kveker som også bor på gården og er den som fører ordet når de har sine samlinger.

Da Lars den gangen ville reise til Canada, var det i full forståelse med familie som hjalp ham med reisepenger. Planen var at så snart han hadde kommet på fote i det nye landet, skulle Ragnhild og barna også komme over. Men i tiden etterpå hørte de svært lite fra Lars og så opphørte plutselig all kontakt. Lensmannens etterforskning avslører at Lars slett ikke reiste den dagen han hadde billett til. Isteden solgte han billetten til en annen mann, og denne mannen er nå en av gårdsarbeiderne på Holte. Det er tydelig at lensmann Thomas ikke har fått fram hele sannheten hos folkene på gården. Men etter hvert faller brikkene mer og mer på plass, og Thomas må ta fot seg Ole i nytt forhør. Han møtte nemlig broren ute i skogen da han hadde kommet tilbake fra Canada som en angrende synder. Det var nemlig Lars og ingen annen som var ansvarlig for Jørgens forvandling. Lars drakk opp pengene han fikk for båtbilletten og vendte i hemmelighet tilbake til gården for å skaffe seg mer. I rommet der lille Jørgen lå og sov, fant han et kostbart sølvfat. Men den lille gutten våknet og begynte å skrike. Lars som ville stoppe munnen på ham, løftet ham opp og trolig ristet ham hardt. Dette må ha skadet det lille barnet uopprettelig. Bylten som mannen ble sett med da han snek seg vekk fra gården, jnneholdt sølvfatet. Da Lars bekjenner dette for broren, gripes denne siste av en mektig harme. Han griper en stein og slår broren i hodet….

Måten boka er skrevet på, er også uvanlig. De fleste kapitlene er formet som et brev som lensmann Thomas har skrevet til sin bror Tobias. Men inniblant kommer også kapitler der vi følger en annen av folkene på gården. Dette bidrar til at vi ofte får presentert samme episode fra flere kanter, noe som bidrar til at handlingen ofte skrider ekstra langsomt fram. Og understreker tidskoloritten. Historien handler til overmål ikke bare om forholdet mellom brødrene Ole og Lars. Også brødreparet Thomas og Tobias har noe uoppgjort seg i mellom. For dem handler det om forholdet til ei jente som Tobias satte barn på og senere svek, noe broren anklager ham sterkt for.

Hvem skulle trodd at det gikk an å bli så grepet av denne mannlige hovedpersonen. Han går jo for det meste rundt og syter og synes synd på seg selv, og det egentlig uten noen grunn. Andreas er ca. 30 år og alminnelig vellykket. Han har en mastergrad i mediekunnskap, jobber i et kommunikasjonsbyrå, har en samboer, Hanna, som han tilsynelatende har det bra sammen med og har foreldre og to søsken som det (etter min oppfatning i hvert fall) ikke skulle være noen grunn til å beklage seg over. Likevel går livet mer og mer på skeive for Andreas.
Av natur er Andreas en person som gjerne går helt og holdent opp i det han er interessert i. Som gutt er hans altoppslukende lidenskap modellflybygging. Han har et godt hode for tall. Men da han skal velge utdannelse og senere yrke, blir det til at han kaster seg på det som er mest in i tida og velger noe kreativt, stikk i strid med egen natur. Men dragningen mot systemer og tall slipper ikke taket i ham der han legger seg til mer eller mindre tvangsnevrotiske hverdagsrutiner.
Da Andreas er 14 år, har han en seksuell opplevelse med ei fire år eldre jente, i en situasjon der hun er den førende. Etterpå er han besatt av denne jenta, følger etter henne i all hemmelighet, kretser omkring huset der hun bor osv. Da han får se henne sammen med en kjæreste, blir det et tungt slag for ham. Som ung student møter han Hanna. Hun blir fascinert over Andreas’ hang til sterke følelser. Hos Hanna finner Andreas trygghet, sammen med henne har han en følelse av å ha ”kommet hjem”. Han får jobb som juniorkonsulent i et kommunikasjonsbyrå. Her forventes det at han som alle andre går inn for å gjøre en karriere, for å klatre innenfor firmaet. Men dette finne Andreas besværlig. Hanna derimot er mye mer ambisiøs.
Så kommer Andreas ut for en ulykke, ikke særlig alvorlig, men nok til at han havner på sykehus for en kort periode. Her fatter man mistanke om at han også lider av depresjoner, og han blir henvist til psykolog. Sammen prøver de å sortere erfaringer for å trenge til bunns i livet hans. Psykologen griper fatt i den seksuelle opplevelsen han hadde i ungdommen og navngir dette som et overgrep. Andreas er nå langtidssykemeldt. Selv har han intet ønske om å komme tilbake i jobben. Egentlig trives han godt i denne situasjonen der han kan bruke all sin tid på å trenge inn i seg selv. Men de som står ham nær, har vansker med å godta dette. At han nå går uten arbeid, faller foreldrene tungt for brystet. I oppveksten fikk han og søsknene mye frihet. Foreldrene brydde seg mindre, lot barna ta egne valg. Men nå opplever han for første gang at de ser på hans valg med misnøye. Også Hanna går etter hvert lei av selvopptattheten til Andreas. Og så nærmest uten varsel drar hun sin vei med beskjeden om at hun trenger en tenkepause. Nå er Andreas helt alene. Den eneste han har på sin side er psykologen sin, men også her er den avmålte tiden for behandling i ferd med å renne ut….
Som sagt, er det ikke den store dramatikken som skildres her. Det er lett å tenke at Andreas nå får se å ta seg sammen. Likevel blir man på et vis dratt med inn i hans ulykkelige skjebne. Også helsevesenet slik det kommer til uttrykk her, kan virke kritikkverdig. Bidrar det til sykeliggjøring av folk? På en heller stilltiende måte setter boka lys på noen sentrale spørsmål, og så blir det opp til leserne å finne svarene.

Dette er en bok der tingene ikke alltid sies rett fram. Det er fint. (Jeg har blitt altfor lei av det motsatte). Men ett sted i boka forblir det uklart hva som egentlig skjedde. Likevel siden dette også forblir uvisst for hovedpersonen selv, godtar man det. Boka inneholder fantastiske naturskildringer, og man blir lett revet med av alle beskrivelsene rundt kystfolkets harde arbeid og strev, og ikke minst beretningen om all gru som den pågående krigen fører med seg.

Ingrid er hovedpersonen her som i den foregående boka ”De usynlige”. Hun har nå blitt ca. 35 år. Handlinga starter i 1944 og stekker seg over om lag ett år. I starten har Ingrid forlatt Barrøy og jobber på et fiskebruk inne på fastlandet. Men plutselig bryter hun opp og vender tilbake til hjemplassen. Her er hun helt alene. Foreldrene er døde, Lars har stiftet familie og er bosatt på et annet sted og Barbro er på sykehus. Dagene går sin gang mens Ingrid strever alene med garn og fiske. En dag finner hun diverse klesplagg og deretter også lik som er blitt skylt opp i fjæra. Blant dem ligger en død mann i tysk offisersuniform pluss en til som det fremdeles er liv i. Ingrid frakter denne siste inn i våningshuset og går i gang med å stelle ham. Det er en ung mann. Hendene hans er stygt forbrent. Mannen snakker et språk som Ingrid forstår ikke er tysk. Hun får vite at han heter Alexander og er russer. (Senere skal det vise seg at han har vært om bord på fangeskipet Rigel som ble senket av de allierte
Til tross for kommunikasjonsproblemer oppstår det en heftig forelskelse mellom Ingrid og russeren. Men det er farlig å ha ham der. Henriksen (en av stedets ledende menn) samarbeider med tyskerne. Ingrid drar inn til fastlandet og oppsøker den tyske forlegningen. Her melder hun fra om funnet av de døde. Så snart det har blitt stillvær, kommer Henriksen og en tysk offiser ut til Barrøy. Ingrid har sørget for å gjemme Alexander på en liten skjult holme. Men de to kommer uventet tilbake. De har sannsynligvis fattet mistanke. Alexander er da inne i huset, stivfrossen etter et opphold i den iskalde sjøen. Hva som så skjer, blir etter hvert bare delvis klart for Ingrid. Kommer russeren seg unna? Og hva med Ingrid selv? Da hun våkner opp flere dager senere på sykehus, husker hun ingenting. Er hun blitt voldtatt? Slått? Ingrid tilbringer en tid på sykehuset og blir godt kjent med både pleierske og lege. Hun blir klar over at hun er blitt gravid. Båten hun reiser hjem med er fylt med passasjerer fra det evakuerte Finnmark. Flere av disse skal plasseres på gårder i Ingrids kommune. Etter hvert tar Ingrid flere hjem til Barrøy, blant annet tre brødre. Den eldste av dem. Arne, er blitt blind på det ene øyet. Ved deres hjelp kommer gården langsomt på fote igjen.
Suzanne (som Ingrid tok seg av da hun var liten) kommer også til Barrøy sammen med sønnen Fredrik, 7 år, som er en ordentlig bygutt, men som etter hvert lærer seg å arbeide. Fredriks far og senere stefar var begge tyskere. Ingrid føder en datter, ingen tvil om at det er russeren hun likner på. Så kommer freden, og med den ankommer også Lars og Felix (Suzannes bror) Barrøy. De har med familiene sine og er innstilt på å slå seg ned for godt på øya. Nå er det mindre bruk for finnmarkingene som ønsker å vende hjemover. I all hemmelighet har Ingrid utstyrt de tre brødrene med en sum penger som hun uventet har fått. Men Finnmark er ennå ikke klar til å ta imot dem, så de havner midlertidig på hotell i Tromsø.
Går turen for dem tilbake til Barrøy? Vil det oppstå et kjærlighetsforhold mellom Arne og Suzanne? Hun er bare fem år eldre enn ham? Eller mellom Arne og den mye eldre Ingrid (som allerede har hatt besøk av ham på sovesalen)?

Godt innlegg, bra sak - og eg er veldig enig med deg. Rohde framstår som sutrete i sitt innlegg. Eg gav både Mørke hjerter og Bare et barn terningkast 3. På bloggen min har eg grunngjeve desse terningkasta (konklusjonane) slik:

Om Mørke hjerter
"Boka er uspennande, har dårleg framdrift og løysinga av sjølve krimgåta er lite truverdig. Karakterane er, med få unnatak, stereotype og eindimensjonale. Plottet er usamanhengande og usannsynleg. Den absolutt beste delen av boka er prologen."

Om Bare et barn
"Trass i eit aktuelt tema og ein dramatisk start på boka; dette vart ikkje særleg spennande. Hovudpersonen Wilma blir eg heller ikkje heilt klok på.
Altfor mange sider i boka vert brukte på møter, samtalar, vandring i korridorar, krangling, diskusjonar, heisturar, nytt møte, ny krangling, ny korridorvandring osv. osv. Det er sikkert ekte og autentisk - men høyrer ikkje heime i ein kriminalroman."*

Kokeboken som vekket min bakeglede i barndommen. Har kjøpt ny utgave nå 40 år senere :)

Kjempefin roman med noen overraskende vendinger

Dette må vel kunne kalles en variasjon av konseptet ”mord i lukket rom”. Handlingen foregår i all vesentlighet om bord på et skip ute i åpent hav. Det er en luksusyacht som er på vei fra Lisboa til Island. Eieren av båten, en riking, har nettopp gått konkurs. Det er menungen at et islandsk avviklingsselskap skal ta seg av båten. Det er mangelfullt med sjøfolk om bord. En av sjømennene har vært utsatt for en ulykke, og som erstatning blir en av avviklingsselskapets folk, Ægir, og familien hans med på båtferden. I tillegg til faren omfatter dette moren Làra og tvillingjentene på tolv, Arna og Bylgja. Familiens yngste, toåringen Sigga Døgg, er igjen hos besteforeldrene på Island.
Da båten ankommer bestemmelsesstedet, er det ingen om bord. Alle, besetningen og passasjerer ser ut til å være sporløst forsvunnet. Heller ikke har noen hørt fra dem under overfarten. Hva har skjedd? Skal man avskrive dem som døde? Midt i sorgen over de forsvunne har besteforeldrene også et annet problem. Hva vil nå skje med sigga Døgg? Blir hun overtatt av pleieforeldre? Vil de få tilgang til den store livsforsikringen som Ægir en gang har tegnet? Advokaten Tóra Guđmundsdottir får i oppdrag å bistå de fattigslige besteforeldrene. Hun inngår et samarbeid med politiet og med Snævar, sjømannen som egentlig skulle seilt med båten, men som brakk beinet i siste instans før avreisen.
Handlingen i boka er bygd opp slik at vi vekselvis følger menneskene om bord og de som sitter i Reykjavik og etterforsker saken. Straks familien kom om bord, ble ble de møtt av et maleri av Karitas, kona til den tidligere eieren. Ikke bare er skapene fulle av hennes klær, men det virker også som om hennes ånd fremdeles svever over båten. Det tegnet på at noe er forferdelig galt, kommer da Ægir tilfeldigvis oppdager at det ligger et kvinnelik i en av fryseboksene. Senere blir dette liket kastet over bord. Hvem gjør det? Er det en mystisk blindpassasjer gjemt om bord? Man tar til å mistenke hverandre. Làra og ungene stenger seg inne i styrehuset mens Ægir og kapteinen leter gjennom båten etter blindpassasjerer. Làra har fått en pistol å forsvare dem med. Men denne går utilsiktet av. Làra blir truffet i magen av vådeskuddet, og hun dør kort tid etter dette. Så blir også den ene etter den andre av mannskapet drept. Ægir har gjemt seg i kahytten med ungene. Han skal en kort tur på dekk for å undersøke forholdene. Nå er det hans tur til å bøte med livet. De to jentene venter og venter og må til slutt innse at det bare er dem igjen. Så gjør de det de har sett i en TV-serie, kaster seg ut i sjøen, i troen på at de vil stige til himmels som engler.
Etterforskningen på Island står i stampe.Tora har flere møter med den skadde sjømannen Snævar. Omsider oppdager hun at hele fortellingen hans er en eneste bløff. Han har slett ikke vært skadd. I Lisboa allierte han seg med Karitás, kona til eieren. Gjemt i et skap om bord befant det seg en stor sum penger. De lykkes de to ikke å få åpnet skapet, men det må senere Ægir ha klart, for da to døtrene hans hoppet over bord , svevde mangfoldige pengesedler gjennom lufta. Under politiforhørene fortalte Karitás og Snævar ulike versjoner og skylte på hverandre. Det som imidlertid var klart, var at begge ankom Island i navnet på en annen, Karitás som assistenten sin. (Det var denne som var blitt funnet død i fryseboksen). Snævar var om bord i navnet til kameraten sin, en av sjøfolkene. Og alle drapene skyltes redselen for å bli avslørt.
Dette burde vært en riktig spennende bok. Mange ting om bord er med på å skape uhygge (egentlig for mange). At det også dreier seg om familie med barn, får det som skjer til å virke enda mer sinnssykt.Likevel ble jeg ikke helt grepet, men i stedet kjedet jeg meg gjennom store deler av boka. Og da det kom til slutten, forekom løsningen ganske så spekulativ.

Lettlest og til tider spennende skuespill i romanform - anbefales

Hos meg fungerer det reint teknisk, men i praksis er denne funksjonen meiningslaus. Dei bøkene som blir anbefalt på denne måten er stort sett uinteressante for meg.

En flott samling noveller helt etter min smak :)