Bokelskere.no

I denne boka er vi tilbake i tida da William Wisting var en ung og fersk politimann som på hjemmebane basker med tvillingene Lin og Thomas og kone Ingrid. En bortgjemt veteranbil fra 1920-tallet står sentralt i handlingen. En venn av Wisting kjenner til rykter om bilen, og sammen besiktiger de en omhyggelig låst låve (stengt både utenfra og innenfra) der bilen skal befinne seg. Eieren av låven lar seg omsider oppspore. Han kan fortelle at bilen har stått der siden han var gutt. Selv har han arvet låven og har ellers lite å tilføye i saken. Da Wisting undersøker bilen nærmere, oppdager han flere kulehull i karosseriet. Men også andre ting er gjemt inne på låven. Han kommer over en gammel ryggsekk med navnet Danielsen på og et brev til ”Anna”. Wisting finner også beinrester som må ha ligget der lenge. Ved å søke i arkiver finner han ut at bilen har tilhørt et transportfirma, eid av en mann ved navn Malvin Bergan. Tidligere tiders etterforskning fant ikke mannen som så ut til å være sporløst forsvunnet. Etterforskerne hadde den gang snakket med en kvinne ved navn Ruth Skauen. Hun lever fremdeles, og Wisting oppsporer henne. Hun kan fortelle at Malvin var innom gården deres på vei mot Kristiansand der han skulle hente en ladning med penger. Hun kan til og med vise fram et bilde fra den gang der mange mennesker sitter rundt et bord. Nå kommer det fram at det denne kvelden ble nevnt ærendet Malvin hadde. (Ved første intervju var denne opplysningen tilbakeholdt)- Tidligere etterforskning hadde konkludert med at Malvin måtte ha stukket av med pengebeholdningen. Men med oppdagelsen av kulehullene i bilen, har man kommet et stykke videre. En av dem som denne fjerne dagen hadde blitt informert om Malvin og pengetransporten, kunne stå bak ranet. Nå vise det seg at en av kvinnene på det gamle bildet var Anna Danielsen. Kunne det være henne brevet fra låven var stilet til? Anna var den gang forlovet med en mann på bildet ved navn Kai Skauen som hun senere giftet seg med. Wisting finner fram til Anna som fremdeles lever og nå bor i et forfallent hus sammen med barnebarnet sitt. Kai er for lengst forsvunnet og er til slutt blitt erklært død. Nå overrekker Wisting brevet til Anna. Etterpå forklarer hun at det var et avskjedsbrev fra den depressive mannen hennes, og dermed burde saken rundt menneskelevningene på låven ha blitt oppklart. Wisting tar med brevet tilbake, men oppdager at Anna har underslått et ark.
Samtidig som den unge Wisting arbeider med denne gamle saken, skjer det nye forbrytelser i politidistriktet. En nattsafe er blitt ranet. Wisting er tilfeldigvis i området, forsøker å stanse fluktbilen, men mislykkes. Like etter blir man var en bil som står i brann. Det er fluktbilen. Dette skjer like ved den gamle låven. I nærheten står en hytte. Fotspor i snøen fører dit. Inne i hytta finner Wisting noen mynter. Kan dette ha sammenheng med ranet? Denne saken er for stor til at politisjefen vil la den ferske Wisting overta etterforskningen. Men likevel tilfeldighetene leder ham dit. Barnebarnet til Anna Skauen heter Jens Brun. Mye taler for at han står bak nattsaferanet. Og ganske riktig, hjemme hos dem finner politiet ransutbyttet.
Wisting framstår i boka som en iherdig ung mann med høye ambisjoner. Han vil ikke forbli en vanlig politibetjent, men forsøker å ta spranget oo i etterforskernes rekker. Foreløpig må han finne seg i å bli kritisert og satt på plass av sjefen sin, Dokken. Men på slutten av boka får han sin belønning, i form av en aspirantstilling som etterforsker.

Elena Ferrantes flotte debutroman som kom ut i 1992, anbefales!

Neida, det er ei ungdomsbok. Men den kan godt leses av voksne også :)

Kjempespennende fortsettelse på serien om Tom Stilton, anbefales!

Dette er en bok full av overraskende hendelser. Boka er lettlest. Handlingen er svært oversiktlig selv om den pendler mellom to forskjellige tidsplan. Sannsynlighetsgraden i noe av det som skjer, kan sikkert diskuteres, men boka er fortalt på en så engasjerende og livfull måte at den er en fryd å lese.
Handlinga starter tilbake i 1989. Da blir liket av en ung kvinne funnet inne i et skogholt i nærheten av en vei kalt Paradisbakken i Lier. Liket er dandert slik at det mest likner en utstillingsdukke. Kvinnen er den atten år gamle Camilla Carlsen. Det blir slått fast at hun samme ettermiddag hadde tatt farvel med venninnene sine (May, Ewa og Anette). Etter det var hun blitt observert snakkende med en gutt, Denis Hegdal. Samme dag forsvant også denne gutten. Spor etter ham førte fram til den dype Holsfjorden. En robåt ble funnet drivende ute på fjorden, samt klær som tilhørte både Denis og Camilla. Liket etter Denis ble aldri funnet. Det var nå nærliggende å tro at Denis først hadde tatt livet av Camilla og så tatt sitt eget liv ute på fjorden.
Handlingen gjør et hopp fram til 2014. Det er like før foreldelsesfristen for denne saken løper ut. Politietterforskerne Bitte Røed og Verner Jacobsen gjør et siste forsøk på å løse den. Ordentlig fart i sakene blir det ikke før et nytt drap skjer. Denne gangen blir en død kvinne funnet dandert i butikkvinduet til Dahlias Design. Kvinnen heter May og var en av venninnene til Camilla. Kan dette ha sammenheng med saken fra 1989? Drapet på May må ha skjedd da hun var på vei hjem fra et utested der hun og tre venninner hadde vært sammen. To av dem (Ewa og Anette) hadde holdt sammen fra ungdomstiden, og så hadde en ny kommet til, Dahlia, som var kommet tilbake til hjembyen Drammen etter å ha tilbrakt mange år i England. Politiet tar for seg de ulike personene med tilknytning til saken samt familiene deres.
Ruben er en person som tidlig vekker mistanke. Han er lillebroren til den forsvunne Denis. Han er en slags kunstner og lager bl.a. smykker som Dahlia selger i butikken sin. Det viser seg at han var inne i butikken den angivelige kvelden. Han påstår at det var for å ta bilder til et slags fotoprosjekt og at han ikke så noe til May. Politiet beslaglegger datamaskinen hans og finner der nakenbilder, som han har forsøkt å slette, men ikke noe som knytter ham til drapet. Da politiet dukker opp hos Rubens foreldre, støter de også på Dahlia. Hun kommer regelmessig for å rydde og vaske hos de gamle. Hvorfor all denne omsorgen? Spør politiet seg. Dahlia er gift med Cato Marie. Han skal også opprinnelig være fra Drammen. Her er det noe som ikke stemmer, konkluderer politiet. De får mannen inn til avhør, og ganske riktig han har byttet identitet. Han rømte i sin tid fra en småkriminell løpebane, kom til Frankrike og sluttet seg til Fremmedlegionen. Etterpå kom han over til England der han møtte Dahlia. Men større overraskelser venter, og de knytter seg til Dahlia. Hun har gjennomgått et kjønnsskifte, noe så hemmelig at ikke engang ektemannen visste om det. I sitt tidligere liv var nemlig Dahlia gutten Denis som slett ikke var druknet, men isteden hadde rømt til England. Til tross for alle overraskelsen finner ikke politiet her noen direkte tilknytningspunkter til drapene.
May etterlot seg en ti år gammel datter, Mina. Da moren er død og ingen vet hvem som er faren, blir det barnevernet som tar seg av jenta. Mays gamle venninne Ewa har invitert Mina på besøk. Da jenta kommer, er det bare ektemannen Trond som er hjemme for å ta imot henne. Det er en varm dag, og mens de venter på Ewa, foreslår Trond en badetur. Underveis nevner jenta at hun har en far. Trond misforstår og tror at moren har fortalt hvem dette er. Han får panikk, for det er nemlig Trond selv som er Minas hemmelige far, men dette må for all del ikke Ewa få vite. Sannheten er at May før sin død sørget for å skaffe til veie en farskapsattest. Nå kunne hun presse Trond for penger for 10 års manglende barnebidrag. Kvelden før hun ble drept hadde hun avtalt med Trond å møte henne i butikken. Det viser seg at det også var Trond som sto bak det 25 år gamle drapet på Camilla. Jenta hadde ertet den sårbare gutten som hun kalte for homo.
En av bokas mest dramatiske hendelser utspiller seg da Trond på badeturen misforstår Mina. Panikken får ham til å dra jenta lengre og lengre ut i vannet som etter hvert går over hodet på henne. At politiet kommer til i siste sekund, forhindrer at han blir skyld i et tredje drap.
Det er mye dramatikk i boka. Også inne i de to fremste politietterforskerne ligger kimen til dramatikk Verner Jacobsen er i ferd ned å gå trett av ekteskapet med sin forfatterkone. Han leter etter en utvei til å bryte opp. Men så forteller hun ham Han leter etter en utvei til å bryte opp. Men så forteller hun ham at hun venter barn. I all anstendighetens navn kan han vel ikke svikte henne nå. Men så er det partneren Bitte som får blodet til å bruse i ham. Her er det stoff nok til flere bøker

Har sett at den nesten er kommet på topp flere gngr. Kan godt velge den, sjøl om det var en av de jeg ikke stemte på. Må bare velge en!

Fin historie med flotte illustrasjoner

Utrolig bra bok, hvor forfatteren greier å sette ord på de små nyansene i følelseslivet vårt

Fin fortsettelse på serien, hvor Rose får mye oppmerksomhet

Ganske like poeng denne gangen ja!

Det opplevdes litt tungt å gi seg i kast med denne boka. I starten var det så mange ulike personer som ble ført inn på scenen at lesingen fortonte seg ganske treg. Det var som om forfatteren hadde følt seg forpliktet til å fortelle alt. Det som var vesentlig druknet i alle uvesentligheter. Etter hvert som jeg fikk litt mer tak på hvem som vat hvem, gled dette heldigvis litt bedre.
Handlingen i boka er lagt til 2008. men saken dreier seg først og fremst om hva som egentlig skjedde en kveld elleve år tidligere da unge jenter fra den lille byen Altenhein (i delstaten Hessen) sporløst forsvant. Den gang var det nærliggende å mene at unggutten Tobias Satorius sto bak. Han hadde nære relasjoner til begge de forsvunne jentene. Den ene, Laura, hadde vært kjæresten hans, mens den andre Stephanie, hadde nettopp blitt hans nye kjæreste. Det hadde vært arrangert landsbyfest den angivelige kvelden Toby selv var blitt ganske full og husket senere lite. Under rettssaken bedyrer han sin uskyld. Til tross for at ingen bevis foreligger, blir han dømt utelukkende på indisier.
Da boka starter har Toby sonet ferdig og blir sluppet ut av fengselet. Det er en lite hyggelig virkelighet som møter ham. Gården der han har bodd sammen med faren (foredrene er skilt) har forfalt til det ugjenkjennelig. Faren er blitt en nedbrutt mann. Vertshuset han tidligere drev, har måttet stenge, mens andre har åpnet et nytt utested like ved. Familien er nå uglesett i småbyen. Hånende skriblerier tagges på husveggen. Det virker som om nesten alle i byen bare ønsker at Toby snarest skal forlate byen. Den eneste som møter Toby med tilsynelatende varme, er venninnen Nadja, tidligere var hun en av ungdomsgjengen. Nå har hun gjort karriere og blitt en fetert fimskuespiller.
På samme tid skjer det noe annet. På en nedlagt flyplass i nærheten blir det gjort et skjelettfunn Det viser seg å være levninger etter den ene forsvunne ungjenta, Laura. Dette fører til at saken gjenopptas av politiet (her representert av Pia Kirchhof og Oliver von Bodenstein). Men det er ikke bare politiet som interesserer seg for saken. En 17 års jente fra Berlin, Amelie, er kommet til småbyen. Mot sin vilje er hun plassert hos sin far og stemor. Hun kjeder seg og føler seg utenfor. Den eneste som later til å bry seg om henne, er raringen Thies, sønnen på nabogården. Han er erklært autist, har tilbrakt mye tid på institusjon, snakker omtrent ikke, men tegner og maler desto mer. Amelie får hans fortrolighet. En dag dukker han opp hos henne med en rull med bilder. Han vil at Amelie skal ta vare på dem i all hemmelighet Det viser seg at Thies har vært vitne til mye av hendingsforløpet den kvelden for 11 år siden. Men Thies har også annet å vise fram. I kjelleren på en avsidesliggende bygning, som han bruker som atelier, ligger liket av den forsvunne Stephanie, eller Snøhvit som hun ofte blir kalt). Thies har hegnet om den døde jenta i mer enn 11 år. Amelie forstår at dette kan hun ikke holde for seg selv, hun må fortelle det til noen. Denne noen blir Toby. Amelie har så vidt kommet i gang da Nadja dukker opp og legger all beslag på Toby. Kort tid etter forsvinner Amelie, også hun sporløst Nye mistanker rettes mot Toby.
Gregor Lauterbach er en mektig mann i byen. Han er nå kulturminister i delstaten. For 11 år siden var han lærer på skolen der Toby, Laura og Stephanie gikk. Det går rykter om at han den gang var forgapt i ungjenta Snøhvit. Gregor Lauterbach er gift med Daniela, en ambisiøs lege lege i byen. Det sies at hun står bak mye av ektemannens karriere. Hun er legen til Thies og er den som har sørget for medisineringen og innleggelser av gutten. Nå dukker det opp anonyme trusselbrev adressert til Gregor Lauterbach. Det vises til noe han har gjort den gangen for 11 år siden, noe som absolutt ikke bør komme andre for øret.
Kvelden da Amelie forsvant var Toby full. Da politiet kommer på døra og vil ha forklaring av ham, er han også denne gangen ute av stand til å huske. Nadja dukker opp som en tilsynelatende redningsmann og tar Toby med til en hytte høyt oppe i Alpene. Men samværet mellom de to utvikler seg ikke så bra. Nadja overmanes av sjalusi og forlater Toby der oppe i isødet. Til fots må han kjempe seg ned til sivilisasjonen.
I Altenheim har politiet begynt å interessere seg for ekteparene Lauterbach ogTelinden. Disse må ha kjørt forbi stedet der Amelie sist ble sett. Bildene som Thies har laget er også et viktig bevismateriale. Nå har dr. Lauterbach fått Thies på nytt innlagt på institusjon, men etter en kort tid forsvinner også han derfra. En kvinne, forkledd som politi, dukker opp hos Amalie og tar med seg bildene til Thies. Denne kvinnen er Nadja. Hun er snar med å tilintetgjøre dem. Men bildene var på forhånd avfotografert og kommer omsider politiet i hende. Av bildene og forklaringer de etter hvert får, kan politiet slutte at dramaet som utspilte seg for 11 år siden på låven hos Satorius. Flere unggutter - kameratene til Toby- voldtok etter tur Laura. Hun kom seg løs, forsøkte å flykte fra stedet, men falt med hodet mot en stein. Guttene som trodde hun var død, ble av faren til den ene kommandert til å kvitte seg med liket som altså ble gravd ned på den nedlagte flyplassen. I den samme låven dukker også Stephanie og læreren hennes Gregor Lauterbach opp. De har samleie i høyet. Etterpå oppdager læreren at han har mistet nøkkelknippet sitt. Til tross for iherdig leting klarer han ikke å finne det igjen. Stephanie håner ham, og i affekt griper Lauterbach en jekk og slår i hjel jenta. Thies finner henne og har så i alle år tatt vare på liket. Nå viser det seg også at Nadja hadde gjemt seg på låven og observert det hele. Det var hun som hadde sett sitt snitt til å bemektige seg nøklene. Da hun så senere skrev trusselbrevene til Lauterbach, la hun bilder av nøklene ved.
Mot slutten av boka finner politiet endelig Amelie og Thies. De er blitt sperret inne i en kjeller i et tomt hus som Daniela Lauterbach har arvet. Da politiet i siste liten dukker opp, er kjelleren i ferd med å bli fylt med vann. Det er så vidt de to unge som har søkt tilflukt høyt oppe på en hylle, klatrer å beholde hodet over vann.
Det er masse dramatisk som skjer videre i boka. Likevel oppleves mye av handlingen som heller stillestående. Det skyldes nok framstillingsmåten. Her er det lagt mer vekt på å fortelle enn på å vise. Språket er heller ensartet og omstendelig. Følelser og dramatikk har språklig sett blitt tonet ned

Denne fenget ikke meg. For det første likte jeg ikke språket og handlingen ble uinteressant for meg. Avbrøt den etter 100 sider.

Riktig! Dette er bøker som står på lista mi over dei eg skal lese. Det aller beste er at desse bøkene også finst som lydbøker. Herleg å høyre på!

Løfter denne jeg :)

Spennende, men på kanten til lite troverdig

Neste runde er allerede i gang! Jeg har stemt :)

Så fint at du kan holde det i gang litt til. Håper noen føler seg kallet etterhvert. Jeg har desverre altfor mange oppgaver i hverdagen til at jeg vil/kan ta det på meg.

Har stemt!

Interessant og lærerikt om Knut Hamsun

Ruta Sepertys, litauisk-amerikansk ungdomsbokforfatter, er best kjent for Between Shades of Grey fra 2011 (En spire av håp, norsk, 2013). Den historiske romanen Salt to the Sea kom på Philomel i fjor og ble kåret til årets ungdomsbok i Goodreads Choice Awards, 2016.

Vinteren 1945: Tyskland er på vikende front og russerne er på vei inn fra øst. Sju personer fra forskjellige land, med forskjellig bakgrunn er på flukt fra krigen. Veien går gjennom Øst-Preussen og Tyskland, mot kysten og Gotenhafen. Det er fullt kaos, vinter og kaldt og de sju går og går. Bort fra Helvete. Tror de. For lite aner de om at båten som skal bringe dem i trygghet, skal forlise.

Salt to the sea har fire unge fortellere: litauiske Joana, polske Emilia, preussiske Florian og tyske Alfred, som jobber på Wilhelm Gusloff. Alle bærer på grusomme hemmeligheter som de forsøker å skjule for de andre. Boka er fortalt i førsteperson og etter hvert som historien skrider frem, får vi vite mer om bakgrunnen til de fire.

Salt to the sea har korte kapitler og boka er veldig lettlest. Hvis jeg skal pirke på noe, må det være at kapitlene er så korte at det i begynnelsen er vanskelig å skille personene fra hverandre. Etter hvert som man blir vant til de forskjellige fortellerstemmene, flyter det imidlertid lettere.

Det er hemmelighetene de fire bærer på som driver historien fremover. Skildringen av personene er kanskje litt stereotypiske og i tillegg er det litt for opplagt hvem som er «skurken». Imidlertid blir vi nysgjerrige på personene og vil gjerne vite mer om dem og hva de har vært gjennom i krigen.

Boka forteller om en del av historien som ikke er så kjent for oss, masseflukten fra øst og historiens største skipskatastrofe. Wilhelm Gusloff forliste i Østersjøen etter å ha blitt torpedert av russerne. Over 9000 mennesker omkom i det iskalde havet.

Salt to the Sea er en realistisk og gripende historie. Den er også aktuell som en parallell til dagens flyktningesituasjon og som en viktig påminnelse om at europeere også har vært på flukt for ikke så lenge siden. For noen blir kanskje historien litt for forutsigbar siden vi vet at båten kommer til å synke. Hvordan det går med de fire og hvilke hemmeligheter de bærer på er imidlertid langt fra like åpenbart.

Opprinnelig publisert i Karis bokprat