Bokelskere.no

Måten hun skriver på og lar konkrete ting i teksten vise Olgas følelser, mer enn å stave det for oss er utrolig bra. Døren som endelig blir åpnet henspeiler på livet som åpner seg for henne.

Kjempespennende krim med en original hovedperson

Jeg blir sittende igjen med et noe diffust inntrykk etter å ha lest denne boka. Saken (eller sakene) som skal oppklares er noe uklare og utsvevende, likeledes framgangsmåten som her blir fulgt.

Hovedpersonen er her (som i de andre av forfatterens bøker) advokat Sven Foyn fra Tønsberg. Han bor alene med sin store hund, Hulda. Denne gangen får han forespørsel fra en venninne, Amanda Riley, om å være med til København der hun skal møte en viktig informant. Amanda er gravende journalist. Nå har hun kommet over en sak som gjelder korrupsjon og prostitusjon i fotballmiljøet. Men før hun får samtalen sin, skjer det noe. Amanda faller ut av hotellvinduet høyt oppe i etasjene og mister livet. Dette skjer mens Foyn oppholder seg nede i resepsjonen. Har noen i mellomtiden kommet usett til og dyttet Amanda ut av vinduet eller er det selvmord. Amandas far, Christopher Riley, hyrer Foyn til å undersøke saken.

Foyn oppsøker prostitusjonsmiljøet både i Oslo og Bergen. Han får noen av jentene i tale, men de tør ikke fortelle særlig. I en dramatisk episode prøver han og en journalist å hjelpe to prostituerte jenter i sikkerhet. Bakmennene prøver å stoppe dem. I tumultene får journalisten hjerteatakk og dør, og jentene stikker av. Før saken kommer til sin ende, har det skjedd en rekke dødsfall.

Foym kommer over materiale som Amanda har samlet, og der kommer han over en gammel landskjent sak som Amanda har interessert seg for. Det gjelder uenigheten rundt flyplasslokaliseringen på Østlandet i 1990-årene. Ingeniøren Jan Wikborg spilte her en stor rolle. Han hevdet hårdnakket at meteorologiske målinger som var foretatt, var forfalsket, noe som favoriserte lokaliseringen på Gardermoen, på bekostning av hovedflyplass på Hurumlandet. Wikborg som holdt fram med sine påstander og anklager lenge etter at politikerne hadde tatt sin beslutning, endte sine dager på fortauet utenfor sitt hotellrom i København. Det ble konkludert med at han hadde hoppet frivillig, men mye tydet på at noen som var til stede på rommet, hadde dyttet ham ut.

I etterforskningen dukker navnet på en kvinne, Belinda Moe, opp. Hun bor nå i Arendal sammen med sin fiskermann. Foyn oppsøker henne og finner nå en kristen kvinne som helt har vendt ryggen til sitt tidligere kriminelle miljø. Likevel er hun livredd, og Foyn får ikke vite noe særlig.

Et navn kommer fram i lyset. Det er Markus Riley, Amandas bror. Han var i København den aktuelle dagen i 1994. Det kan bevises gjennom en trafikkbot han fikk. Nå holder han til på Aker bryggei Oslo. Foyn tiltvinger seg adgang hos ham og konfronterer ham med sine antakelser. I en stresset situasjon røper Markus Riley en del, men lenger kommer man ikke for neste dag er mannen død. Har han skutt seg selv eller har en annen kommet inn til ham og gjort det? Hele saken må til slutt legges bort av mangel på bevis.
Boka er fortalt i jeg-person. Det er advokat Sven Foyn som hele tiden fører ordet, i en noe bråkjekk, overlegen tone som ikke helt faller i min smak.

Mæhle bruker et flott språk som passer til de kjappe vendingene boken ofte tar. Han legger ut frampek som skal få leserens tanker til å vurdere mulige mordere, og gir oss mange anledninger til å finne løsningen. Jeg kan ikke skryte av at jeg greide det, for akkurat det kortet holdt han tett til brystet.

[Thilleren er spennende fra første til siste side. Leseren begynner å lure på hovedpersonen, om det er henne det er noe i veien med, eller hva som egentlig skjer. Hun føler på seg at noen overvåker henne, ting forsvinner og dukker opp igjen, og stadig vekk er det noe uforutsett som oppstår. Er det henne eller er det noen som er ute etter henne?

Jeg kan love deg at løsningen kommer som en overraskelse, i en fin og avklarende slutt som passet inn med resten av handlingen.
]1

Urovekkende avslutning sier forlaget om denne boken, men denne kraftfulle slutten, som holder på spenningen til siste setning, er mye mer enn bare urovekkende. For en pangslutt! og for en fin cliffhanger, for her må det jo bare komme mer. Det siste sier jeg med et litt grådig og forventningsfullt smil om munnen, for Sondre Midthuns andrebok tar innersvingen på alle rykter om at det er vanskelig å skrive bok nummer to.

Her smøres det tjukt på. Det er forbrytelser av den mest bestialske art vi blir presentert for. Her foregår det partering av levende mennesker som blir lagt på operasjonsbordet og får skåret ut hjertet sitt. Det hele foregår uten narkose! Gjerningsmannen samler på hjerter som trofeer. Her må vel alle realistiske rammer være sprengt.
Ganske usmakelig er også forholdet mellom kollegene på politistasjonen. Mellom hovedpersonen Wilma Lind og en av sjefene, Per Corneliussen har det bygget seg opp et stort fiendskap. Sistnevnte går ikke av veien for å true Wilma på en grotesk måte. Han produserer et bilde av Wilma som lik, og utenfor huset hennes henger han opp en dukke som er iført Wilmas klær (disse har han bemektiget seg og erstattet med tilsvarende).

Den store skurken her er en kvinne, kalt gudmoren. I bokas åpningsscene står hun nede på Karl Johansgate med et skytevåpen gjemt i lomma. Hun skyter flere skudd mot en uteligger, Bjørn Erik, kalt Bønna. Vitale organer er ikke blitt truffet, så han beveger seg over en god strekning før han faller om og blir fraktet til sykehus. Dette skjer på nyttårsaften, ved midnatt. Lyden av skuddene drukner i smellene fra rakettene. Dette gjør at det skal bli vanskelig for politiet å rekonstruere hva som egentlig har skjedd.

Samtidig foregår det noe uhyrlig på sykehuset. En trafikkskadd kvinne forsvinner fra avdelingen sin. Hun blir gjenfunnet død på patologisk avdeling, og da er hjertet hennes blitt fjernet. Patologen som har ansvaret her nede rekker så vidt å tilkalle Wilma før han selv forsvinner og blir gjenfunnet senere død inne i en likpose.

Hvorfor er Bønna blitt skutt? For å finne spor må Wilma & co gjennomsøke stedet der han har holdt til. De finne bl.a. et bilde av noen mennesker der ansiktene er krotet over. De finner også en lengre medisinsk avhandling. De søker i fortiden til mannen og finner spor til to mektige familier – en italiensk baron og en kjent norsk forretningsmann og hans datter. Mange år tidligere ble den italienske baronen myrdet. Familien hadde på det tidspunktet en norsk au pair-pike som hadde det som oppgave å ta seg av baronens to halvvoksne barn. Den norske jenta, som het Åsne Fagerli, ble voldtatt av baronen. Kort tid etter drapet på ham reiste hun sin vei. Nå skal det vise seg at pleieren på sykehuset i Oslo som hadde trillet den nå døde kvinnen ut fra avdelingen, het Åsne Fagerli. I avhør hos politiet innrømmer hun å være en av personene på det beslaglagte bildet. Der sitter hun med et lite barn på fanget. ”Jeg var gudmoren”,, sier hun. Datteren i den italienske baronfamilien heter Belinda. Hun oppsøkte i sin tid den kjente norske finansfamilien Hvidsteen og påsto at hun var blitt gravid etter at familiens sønn, Trygve, hadde voldtatt henne. For å slippe unna skandale betalte familien bidrag for var barnet som nå er Bønna eller Bjørn Erik.

Mens politiet søker seg fram til disse opplysningene, skjer det noe enda mer uhyrlig. En jente som ligger på sykehus med komplisert beinbrudd, forsvinner plutselig sporløst. Politiet setter i gang en omfattende leting. Da de endelig finner henne på patologisk avdeling på sykehuset, er det bare sekunder før gudmoren, dvs Belinda Grisola, setter kniven i henne.

Etter å ha lest boka sitter jeg igjen med et noe kaotisk inntrykk av løsningen på mysteriet. Kan det være fordi noen sentrale personer bare blir stående igjen som navn? Karakteroppbygningen kunne utvilsomt vært bedre. Som i andre av Rohdes bøker dveler Wilmas oppmerksomhet unormalt mye på banaliteter som utseendet, påkledningen og den ytre oppførselen til hennes kolleger. Jeg synes dette småpjattet harmonerer dårlig med de grufulle og høyst alvorlige ugjerningene disse folkene er satt til å etterforske.

Alex er en enslig kvinne i 30 års alderen som bor i Paris. Hun jobber som vikarsykepleier. For tiden er hun mellom to jobber. Hun har oppdaget at en ukjent mann i 50 års alderen til stadighet forfølger henne. En kveld overfaller han henne på gaten. Han slår og sparker henne på brutalt vis. Så slenger han henne inn i en varevogn og kjører av sted. Da den bevisstløse Alex kommer til seg selv, er hun og mannen inne i en enorm og øde lagerbygning. Det er fuktig og kaldt der inne. Det eneste mannen sier er: ”Vil se deg død, hore”. Han tvinger henne inn i en slags kasse som han heiser opp. En mann har vært vitne til det som skjedde på gaten. Han melder fra til politiet om kidnapping. Den som her får ansvaret for saken, er kriminalførstebetjent Camille Verhoeven, en særegen liten fyr som måler bare 1m 45 cm. For fire år siden ble hans egen kone, irene, kidnappet og drept, og siden dette hendte har Cami ikke helt vært seg selv, så hardt er det å komme over tapet av kona. I begynnelsen kvier han seg for å få ansvar for en kidnappingssak, men kriminalsjefen nærmest tvinger ham til det. Mannen som meldte fra, var det eneste vitnet til kidnappingen. Han er ikke i stand til å gi noe brukbart signalement, annet enn at bilen var en hvit ”håndverker-varevogn”. Cami resonnerer seg fram til hvor bilen må ha slått parkert, utenfor et apotek forsynt med overvåkingskameraer. Det har vært skrevet noe på bilen som senere er blitt overmalt, bare nederste delen av det er synlig på overvåkingsfilmen. Det blir et møysommelig arbeid for politiet før de finner fram til riktig bil og navnet på kidnapperen, Jean Pierre Tarieu. Alex tilbringer dag etter dag i den trange kassa. Noen ganger kommer kidnapperen innom med vann til henne og med tørrfor til alle rottene som finnes i lagerlokalet. Men så en dag slutter han helt å komme. Etter hvert blir rottene mer og mer pågående. De kravler opp i kassen til Alex. Først prøver hun å skrike til dem, men det skremmer dem bare midlertidig. Så går hun inn for å drepe noen av de største ved å presse trefliser inn i kroppen deres. Hun river seg selv til blods og kliner blodet utover tauet som holder kassen oppe. De sultne rottene gnager på tauet som til slutt slites i stykker. Kassen faller ned, og hun kommer seg ut. Etter iherdig leing finner hun den godt skjulte utgangen. Litt tidligere har politiet (etter ordre fra en forhørsdommer) lagt opp til en vanvittig jakt på den hvite varevognen som nå er observert. De omringer bilen, men mannen ser sitt snitt til å springe bort til en bro som fører over motorveien. Han kaste seg utfor og blir knust under en semitrailer. Ransakingen av leiligheten til Jean-Pierre Trarieu gir få holdepunkter, noe mer får de vite etter å ha forhørt hans ex-kone. Hun forteller om sønnen Pascal på 32 år – en svært enfoldig mann som har bodd sammen med faren. Pascal forsvant plutelig helt sporløst etter at han ble kjent med en jente, Nathalie. Politiet klarer også å spore opp en jente som denne Nathalie har bodd sammen med. Hun kan fortelle at Nathalie dro sin vei helt plutselig og lot etter seg en vanntønne. Da politiet undersøker denne, finner de liket av Pascal. Han er blitt drept av gjentatte slag mot hodet, og så er det helt etsende svovelsyre ned i halsen på ham. Dette minner politiet unektelig om to andre uoppklarte mord der også kraftige slag mot hodet og svovelsyre i spiserøret er blitt benyttet. Ingen tvil om at det må være samme kvinne som står bak. Hun som var et offer for kidnapping, er selv en massemorder. Men hvem er hun? Camille tegner det ene portrettet etter det andre, drevet av intuisjonen sin. Samtidig fortsetter Alex sin drapsturné. Hun dreper forskjellige menn i Paris. Hun reiser til Toulouse der hun dreper en hotellvertinne. I hvert tilfelle presenterer hun seg med et nytt navn. Til slutt haiker hun nordover med en trailersjåfør som også får samme skjebne. Nå er Alex ferdig med planen sin. Ingen flere mord! Selvmord? Alex\ mor og halvbror kalles inn til forhør. Særlig de sistnevnte får gjennomgå. Tomas Vasseur fremtrer selvsikker og ubehøvlet. Men etter som politiet trenger ham opp i et hjørne, blir den ene løgnen etter den andre avdekket. Det kommer fram at den åtte år eldre broren har hatt samleie med sin søster siden hun var elleve år. Etter hvert har han også leid henne ut til andre menn, de samme mennene som Alex senere har drept. I begynnelsen av forhøret benekter Tomas sterkt at han har noen som helst kjennskap til disse andre, men politiet har etterforsket grundig. Tomas settes i varetekt. Men ett spørsmål gjenstår: Var Alex’ død selvmord eller ble hun myrdet av broren etter at hun hadde presset ham for store pengesummer?
Dette er en bok der handlingen snus på hodet etter som den rulles opp.. Elegant gjort, uten at det går på troverdigheten løs.

Her er det dramatikk fra første til siste stund. Vi møter et voldelig Amerika der grusomheten finnes i alle lag, også blant politiet. Men vi møter også det diametralt motsatte –en heltemodig godhet som overgår alt.
Fra begynnelsen av er det to ulike saker som boka handler om, men det skal vise seg at de har felles skjæringspunkter. Et av dem gjelder politikvinnen Elizabeth Black. Hun er en sentral person i begge sakene. Elizabeth er bokas store heltinne. Hun engasjerer seg for fullt og virker aldri unna selv når situasjonen virker helt håpløs og livstruende. Da boka åpner, er Elizabeth nettopp blitt suspendert fra politistillingen sin. Hun etterforskes etter at to menn – Monroebrødrene- er blitt funnet sønderskutt nede i en kjeller. Det begynte med at en ungjente, Channing, hadde forsvunnet. Det letes etter henne. Elizabeth blir varslet om bråk fra et hus. Hun går inn dit alene. I kjerlleren finner hun Channing, bastet og bundet. Elizabeth befrir ungjenta. Men i kjelleren befinner også de to mennene som har voldtatt Channing på det mest brutale vis. Nå går de løs på Elizabeth. Channing får i kampens hete tak i en revolver som skyter begge mennene. Hun skyter gjentatte ganger, torturerer dem til døde. Etterpå er det Elizabeth som påtar seg skylden for alt. Ikke nok med det, hun går inn i en slags omsorgsrolle overfor ungjenta som ikke har det særlig greit hjemme, med rike men selvopptatte foreldre. (Senere skal det vise seg at Channing hadde litt av ansvaret selv for at hun ble bortført av Monroebrødrene.)
Den andre saken som blir behandlet her, gjelder ex-politimannen Andrian Wall. Han har sittet 13 år i fengsel, dømt for drap han ikke har begått. For 13 år siden ble liket av en kvinne funnet på alteret i en kirke. På stedet fantes fingeravtrykk som unektelig stammet fra Adrian. Saken var at den døde kvinnen hadde vært Adrians hemmelige elskerinne. Å fortelle sannheten om forbindelsen ville være en fornærmelse overfor henne og hans egen kone, mente Adrian. I fengselet ble Adrian plaget og torturert på det verste. De som sto bak, var fengselsdirektøren og medhjelperne hans. Aller verst gikk brutaliteten ut over Adians cellekamerat – en eldre mann som hadde gjennomført et stort pengeran og som ikke ville fortelle hvor byttet var gjemt. Cellekameraten døde av mishandlingen, mens Adrian til slutt ble satt fri. Men en annen person har også i lang tid ventet på denne dagen. Det er gutten Gideon, 14 år. Kvinnen fra kirken var nemlig hans mor. Gideon var svært liten da hun ble drept. I alle årene har han levd sammen med sin alkoholiserte, tiltaksløse far. I bakgrunnen har også Elizabeth og hennes prestefar stått. Elizabeth har gitt ham all sin omsorg, mens hennes far, presten, har banket inn bibelske tanker om mot og straff i gutten. Nå drar Gideon ut til fengselet med det mål for øyet å skyte den mannen som har volt familien hans så mye vondt. I en bar like utenfor fengselet utspiller et drama seg. Gutten trekker en revolver, men før han rekker å skyte, kommer bareieren ham i forkjøpet. Det blir ham som skyter ned gutten. Gideon kommer på sykehus der man så vidt greier å berge livet hans. Adrian vender tilbake til hjemmet sitt, bare for å oppdage at huset har brent ned og kona har forsvunnet.
Imens har en ny kvinne forsvunnet. Også liket av henne blir funnet igjen på alteret i kirken. Og ikke nok med det, under kirken blir det avdekket en masse graver. Hver av dem rommer et kvinnelik. Hvem er det som står bak?
Elizabeth selv har en problemfylt bakgrunn Som ungjente ble hun voldtatt av en kamerat. Faren hennes, presten, tok mer hensyn til gutten (en ivrig kirkegjenger) enn til sin egen datter, og da Elizabeth oppdaget at hun var blitt gravid og oppsøkte en kvakksalverlege for å få abort, fordømte faren helt og holdent sin datter. Etter det har det vært et kjølig forhold mellom Elizabeth og faren.
Det er ikke slutt på Adrians vanskeligheter. Politiet vil arrestere ham for brudd på løsgjengerloven, men en gammel advokat som Elizabeth oppsøker, redder ham Også fra annen kant angripes Adrian. Fengselsdirektøren og mennene hans, som har pleid å berike seg på fangers bortgjemte hemmeligheter, er ute etter ham. Det kommer til en kamp der den gamle advokaten blir hardt såret. Også en av fengselsvaktene mister livet. Etter dette blir fengselsdirektørens jakt på Adrian verre enn noen sinne. Adrian får hjelp fra Elizabeth. De drar langt utenfor byen til et sumpområde der Adrians døde cellekamerat har gravd ned sitt store pengebytte. Nå er pengene Adrians. Han vil reise bort og ber Elizabeth bli med. Hun nøler.
Et nytt problem har oppstått. Channing har forsvunnet en gang til. Denne gangen er gjerningsmannen den samme som har drept alle de andre kvinnene. Han sperrer først ungjenta inne i en forlatt silo, senere (etter at hun forgjeves har forsøkt å rømme) tar han henne med til kirken. Dit bringer han også Gideon (som han har hentet ut fra sykesengen). Planen er at Elizabeth også skal lokkes dit. Hvilket skjer, og da får hun til sin store forferdelse se at massemorderen er ingen ringere enn hennes egen far, presten, som gjennom forskrudde ideer hentet fra bibelen har funnet berettigelse for sine ugjerninger Et stort drama utspeiler seg i kirken. Også fengselsdirektøren dukker opp her. Han vil ha Elizabeths hjelp til å finne Adrian og den skjulte skatten. Men som i alle eventyr seirer til slutt de gode kreftene og de onde får sin straff. Boka ender med at de fire ”gode” personene – Elizabeth, Adrian, Channing og Gideon drar sammen vestover og finner seg et avsidesliggende, idyllisk sted der de kan slå seg ned og leve sine liv i frihet..
Boka er for det meste godt fortalt. De ulike elementene er flettet inn i hverandre på en oversiktlig måte, men det er episoder og personer der overdrivelsene absolutt overgår det akseptable. Ondskapen som blir skildret, mangler sidestykke. Til gjengjeld er politikvinnen Elizabeth så god, så dyktig, så sterk at hun strekker seg langt utover realismens rammer.

Endelig en krimbok uten vold og heseblesende action. Her går det rolig for seg. Med unntak av sluttscenen er det ingen påfallende, oppskrudd dramatikk. Oppklaringen av forbrytelsene foregår først og fremst på tankeplanet ved at tilgjengelige opplysninger settes sammen til et helhetlig bilde. Liksom i flere andre bøker dreier det seg om flere forskjellige saker som ved første øyekast ser ut til å ikke ha noe med hverandre å gjøre, men som likevel viser seg å ha en avgjørende fellesnevner.

Etterforskerne (og bokas hovedpersoner) er Hanne Wilhelmsen, nå lenket til en rullestol, og hennes løpegutt” Henrik Holme. Sistnevnte er en ung politimann, høyt intelligent, men ganske håpløs i sosiale sammenhenger. Vanligvis blir de av sine overordnede tildelt ulike cold cases som det ikke har lykkes politiet før å løse. Denne gangen kommer anmodningen fra en gammel politimann i ferd med å pensjonere seg. I årevis har han gått og ruget på en gammel sak. Nå støter han tilfeldigvis på en mann fra fortiden, Jonas Abrahamsen. I forbifarten sier denne anklagende til politimannen: ”Du visste at jeg var uskyldig”. Jonas Abrahamsen er nylig sluppet ut fra fengselet der han har sittet i åtte år, dømt for å ha tatt livet av sin kone. En gang hadde Jonas vært en lykkelig og omsorgsfull familiefar i en god stilling. Han og kona Anna var foreldre til en treåring. Dina. Men så skjer det i et uoppmerksomt øyeblikk at Dina forviller deg ut på en trafikkert vei, snubler, blir påkjørt og mister livet. Jonas er full av selvbebreidelse for det som har hendt. Dette blir opptakten til et brudd mellom ham og kona. Han flytter ut, og to år senere blir Anna funnet død i hjemmet. Et foto (tatt under en fest i nabohuset) viser Jonas på vei vekk fra stedet på det tidspunktet da drapet angivelig skulle ha funnet sted. Jonas blir dømt for mordet til tross for at han hevdet at han hadde vært der og ringt på, men ikke sluppet inn.

Den andre saken radarparet Hanne og Henrik får og løse gjelder den høyreekstreme bloggeren Iselin Havørn. Hun blir funnet død i hjemmet sitt, og dødsfallet er i ferd med å avskrives som et selvmord, all den tid også et selvmordsbrev foreligger. Iselin bor sammen med sin kone, Maria. Da de gi ftet seg, overdro Maria mye av sin nedarvede formue til Iselin. Nå hadde imidlertid denne siste forelsket seg på nytt i en annen. Maria kan derfor ha motiv (både økonomisk tap og forsmådd kjærlighet). Men siden Maria var bortreist da Iselin døde, har hun et alibi. Men så finner man ut at Iselin må være drept. Hun har fått i seg et giftstoff. Dette kan i forveien blitt tilført maten hun spiste.

Så oppdager våre to etterforskere noe svært vesentlig som binder de to sakene sammen. Maria og Anna er egentlig søstre. Kjensgjerningen er forkludret ved at Maria i mellomtiden har forandret navnet sitt. Henrik/Hanne finner også ut at dødstidspunktet for Anna må ha vært tidligere enn hva politiet først trodde. Det viser seg at Maria oppsøkte søsteren sin tidligere på dagen. Hun fant da en dødende Maria på badegulvet. Hun hadde skutt seg selv. Naria fant også et brev som søsteren hadde skrevet til ex-mannen Jonas. Konvolutten inneholdt bl.a. et testament som sa at formuen hennes skulle gå i sin helhet til Jonas. Dette passet ikke Maria. Hun beslagla også et selvmordsbrev (som hun senere brukte i samband med Iselins død). Henrik Holme hadde nøye gransket bilder tatt fra åstedsleiligheten. Det var påfallende ryddig der. Naboen kunne fortelle at Anna hadde vært en flittig kaster av avfall den siste tiden. Set siste hun kastet, var klærne som Dina hadde hatt på seg da hun ble drept. Dette kan være et bevis på Annas lenge undertrykte smerte og fortvilelse.

Etter datterens død begynte Jonas å interessere seg for en annen småjente, Christel, som han ofte fulgte på avstand. Da Jonas slipper ut av fengselet, har Christel selv blitt mor til en treåring, Hedda. Mor og datter bor sammen med Christels far, Bengt Bengtson. Det skal vise seg at han var mannen i bilen som kjørte over Dina. Politiet hadde ment at han ikke var å klandre for ulykken. Nå får Bengtson en stor milliongevinst i lotto. Samtidig skjer det at Hedda blir bortført fra barnehagen. Lenge tror både familien og politiet at kidnappingen har forbindelse med lottogevinsten og avventer det hele med at et krav om løsepenger skal komme. Men det skjer ikke. Det er nemlig Jonas som har tatt Hedda. Sammen med henne gjenopplever han noen lykkelige døgn med en treåring i huset. Motivet hans er at Bengtson skal få oppleve noe av den samme smerten som han selv har lidd under. Så da nettet snøres rundt ham, og politiet med Henrik i spissen som har skjønt sammenhengen, kommer på døren, finner de et kvalt lite pikebarn samt Jonas som erklærer at de kom for sent, for nå angrer han. Henrik setter fortvilet i gang med oppliving av den lille, og i aller siste øyeblikk åpner Hedda øyne….

Utrolig sterk novellesamling, som jeg gjerne anbefaler videre!

Nesbøfansen får det de elsker med denne boken, anbefales!]1

Spennende thriller!

Snedig” var ordet som streifet meg under lesingen av denne boka. Her begås det drap, mange drap, ofte grunnløse drap og bak står en skrupuløs, men likevel så alminnelig person, noe som gjør at vi lesere blir revet med uten å felle noen moralsk dom. Alt er skildret med en stor porsjon ironisk distanse.

Handlingen starter med et møte på en flyplass. I baren sitter mannen Ted, og dit kommer kvinnen Lily. De skal begge til Boston. Flyet er ganske forsinket, og de rekker å bli ganske fortrolige i løpet av reisen. Ted forteller om det nye huset hans som er under bygging. Men nå har han oppdaget at kona hans, Miranda, har et forhold til bygglederen, Brad. Ted ender med å si at nå kunne han ønske å ta livet av den troløse Miranda. Lily støtter ham i dette og tilbyr å utføre drapet for ham. Lily er nemlig ingen novise når det gjelder å drepe menn. I tenårene kvittet hun seg med en innpåsliten fyr, en venn av de utagerende foreldrene hennes. Hun dyttet ham ned i en nedlagt brønn og bombarderte ham med store steiner. Andre gangen hun gjennomførte et drap, var mens hun var student i London. Hun blir klar over at kjæresten hjemme i USA drev et dobbeltspill. Mens han var på besøk hos henne i England, sørget hun for å forgifte den stakkars fyren som var allergiker. Set var så snedig gjort at til tross for at drapet skjedde hjemme hos henne, var det ingen som fattet mistanke. Etter dette har hun levd med mottoet: Det er greit med drap, så lenge ingen oppdager det.

Mens Lily sonderer terrenget, kommer fremstøtet fra motsatt hold. Miranda vil ikke lenger ha ektemannen, men alle pengene hans derimot vil hun beholde. Hun overtaler bygglederen Brad til å drepe Ted. Under dekke av å være innbruddstyv tar Brad seg inn i huset til Ted og skyter ham. Men han blir observert av en dame med god iaktakelsesevne. Hun kan senere identifisere ham ut fra et forografi. Drapet på Ted blir etterforsket av den iherdige politimannen Kimball. Han er i besittelse av en sterk intuisjon, og arbeidsmetoden hans går først og fremst ut på å snakke med de impliserte. Det spesielle ved Kimball er at han er en limrickskribent. Mye av det han opplever blir omsatt til limricks. Lily gjør deg kjent med Brad. Hun får han til å tro at Miranda vil drepe ham. Det ender med at det er Miranda selv som blir drept av brad med en skiftenøkkel. Etter dette gjenstår problemet Brad. Han er den neste Lily må kvitte seg med. Hun skjuler også dette liket i den gamle brønnen ved barndomshuset. Politimannen Kimball finner fram til Lily, uten å fatte mistanke til at det er hun som står bak. Litt merkelig er det, synes han, at hun bor i en liten by der Ted angivelig var, kort tid før han ble drept. Når alt kommer til alt er Lily en kvinne som fascinerer Kimball (både som mann og som politimann). Han tar til å forfølge henne, noe som Lily oppdager. Da hun tror de er alene på en øde kirkegård, stikker hun en kniv i ham Assistenten til Kimball ser det hele. Lily blir arrestert og Kimball får livreddende legehjelp. Nok en gang kommer Lily seg unna. Hun hevder hårdnakket at politimannen trakasserte og forfulgte henne til alle døgnets tider. En limrick skrevet av Kimball.blir funnet i lomma hans. Den er skrevet i et ganske så sexifisert ordelag og understøtter således Lilys forklaring. Hun blir frikjent, og alt ser lyst ut for henne. Men så dumper et brev fra faren hennes ned i postkassen. Helt en passant kan han fortelle at en millionær har kjøpt naboeiendommen med enga og brønnen. Her skal noe stort anlegges. Akkurat nå er buldozere kommet for å grave opp og endevende all jorda…..

Når jeg leser gjennom det jeg her har skrevet om innholdet i boka, virker det ganske så banalt. Men det var ikke slik jeg opplevde boka da jeg leste den. Var det fordi den var så høyt hevet over alt tilløp til moralisering at jeg ikke kunne dy meg for å heie på Lily? Og slutten slik den blir presentert, er utvilsomt en stor overraskelse.

Boka tar for seg to helt ulike kriminalsaker som (merkelig nok) løper sammen og mot slutten av boka blir til én.Som i de andre bøkene til Läckberg foregår handlingen i Fjällbacka, og hovedpersonen må også her sies å være journalisten Erica Falk, gift med politimannen Patrick Hedström. Denne gang samler Erica stoff om kvinnen Laila som er mangeårig pasient på psykiatrisk institusjon. Laila er dømt for å ha drept mannen sin, Vladek. Selv nekter hun å fortelle noe om hva som egentlig skjedde, likevel er hun villig til å ta imot besøk av Erica. Vladek var sirkusarbeider den gang da purunge Laila traff ham. Det var kjærlighet ved første blikk mellom de to.De fikk to barn, Louise og Peter. Huset de bodde i, ble på folkemunne kalt ”Skrekkens hus”. Erika oppsøker dette huset og får se kjelleren der datteren i familien kalt ”Pike” ble sperret inne, gjerne lenket til veggen. Erika undres over forskjellen mellom de to barna siden sønnen tydeligvis har hatt en normal barndom. Etter drapet på faren var det bestemoren som fikk ansvaret for Peter, mens Louise kom i fosterhjem. Den videre skjebnen til de to er mer usikker. Bestemoren skal ha blitt drept av en innbruddstyv, og etter det forsvant Peter. Louise skal ha druknet sammen med en venninne under en badetur. Det kommer til å ta en tid før Erika får et klarere bilde av omstendighetene rundt dette.

Mysteriet Patrick og kollegene hans arbeider med, har også forgreninger noen år tilbake i tiden, men det er en aktuell hendelse som setter fart i det hele. En ung jente går ute på en vei, en bil kommer mot henne. Jenta flytter seg ikke, blir kjørt ned og drept. Undersøkelser viser at begge øyne til jenta var stukket ut og tunga hennes var fjernet. Jenta, Victoria, var kort tid i forveien blitt meldt savnet da hun var på vei hjem fra en ridetime. På en nærliggende gård bor veterinæren Jonas og kona Marta. Den sistnevnte driver en ridestall der flere av de lokale jentene er elever. Men Victoria er ikke den eneste jenta som har vært savnet. Rundt om i Sverige har flere jenter i løpet av de siste årene blitt sporløst borte. Hva har skjedd med dem? Har de alle lidd den samme skjebnen som Victoria? Og hvem kan tenkes å stå bak? Man finner det nødvendig å samarbeide med alle de berørte politidistriktene i håp om å finne en fellesnevner mellom forsvinningene eller i bakgrunnen til jentene.

Det skal bli Erica som først ser denne ganske intrikate sammenhengen, men før det blir hun klar over andre sammentreff. På institusjonen har Laila gjemt en eske med avisutklipp. Her er alle sakene rundt de forsvunne jentene samlet. Hvorfor har nettopp dette fanget Lailas interesse? I løpet av alle årene Laila har vært på institusjonen har hun ikke mottatt noen telefoner eller brev. Derimot har hun ved jevne mellomrom fått tilsendt postkort. Det påfallende ved dem er at det ikke er skrevet noe annet enn adressen på dem, og at de alle har et spansk motiv på framsiden. Hver gang Laila mottok et slikt kort, ble hun synbart redd og ba personalet kaste det. Etterforskningen som Patrick bedriver, bringer ham i retning av ridestallen. Kan de andre jentene her vite noe som er av betydning for saken? En av jentene er Tyra. Foreldrene hennes er Therese og Lasse. Therese har tidligere vært kjæreste med Jonas, men han har sviktet henne til fordel for Marta som nå virker å ha stor makt over ham. Therese later ikke til å ha det så godt i ekteskapet med Lasse som har tendenser til voldelig oppførsel. En dag forsvinner Lasse. Man finner bilen hans forlatt ute ved en brygge og der er det blodspor. Hva kan ha hendt? Politiet undersøker de økonomiske forholdene til Lasse. Hver måned har han mottatt et større pengebeløp. Hvorfra? Dreier dette seg om pengeutpressing? I så fall er det et offer for utpressingen som kan ha tatt livet av Lasse for å gjøre slutt på pengekravene. Lasse har tilhørt en religiøs menighet og har praktisert en svært streng tro der det viktigste skal ha vært å avdekke og fordømme andres synder. Ved å sammenholde noen opplysninger finner politiet ut at Lasse i lengre tid må ha holdt Victorias hus under oppsikt. Har ungjenta hatt noen syndige hemmeligheter? Storebroren til Victoria tror at det har vært et forhold mellom Victoria og Jonas, men andre kan avkrefte det. Victoria var lesbisk, og hadde hun et forhold til noen på gården, var det ikke Jonas, men heller Marta. Foreldrene til Jonas bor også der. Moren, Helga, forguder sønnen sin. Samtidig beklager hun at han i sin tid valgte Marta og ikke Therese som sikkert ville blitt en mye bedre kone for ham. Helga selv har hatt det vanskelig i ekteskapet sitt med Einar. Han har opptrådt brutalt både overfor henne og sønnen. Men nå er heldigvis Einar delvis satt ut av spill der han sitter lenket til rullestol.

L sin jakt etter sannheten om Laila oppsøker Erica ekteparet som ble fosterforeldre til Louise. Disse kan fortelle om en svært traumatisert og lukket ungjente. Den eneste hun lot til å åpne seg for var den andre fosterjenta på gården, Tess. De to jentene lå gjerne i samme seng, og Louise brakte videre fargerike fortellinger om livet, menneskene og de ville dyrene på sirkuset, historier som hun selv hadde hørt fra sin far. En dag gikk de to jentene sammen for å bade, og de kom aldri tilbake. Hadde de druknet? Eller er de fremdeles i live et eller annet sted?

Politiet finner fram til en annen gammel sak. Det dreier seg om nok en forsvunnet kvinne, Ingela Eriksson. Hun ble senere funnet, og da var hun påført akkurat de samme skadene som Victoria var blitt påført. Er dette en tilfeldighet eller kan gjerningsmannen ha begynt sin virksomhet for så mange år siden? Og hvorfor er øyne og tungen på ofrene blitt satt ut av spill? Er det for å gjøre dem om til viljeløse dukker?

Låven på gården til Jonas og Marta er fylt med gamle biler. Det var i sin tid Einars store hobby å reise rundt og kjøpe gamle veteranbiler. Skjult under disse bilene er det en luke i gulvet som fører ned til en kjeller. Her finner politiet madrasser med tydelig spor av blod. Hva kan ha foregått her? Huset rommer også filmutstyr, gamle opptak som viser jenter som voldtas. Her må de forsvunne jentene ha blitt holdt fanget. Det blir Erica som oppdager fellesnevneren mellom disse jentene som tilsynelatende hadde ulike interesser og tilhørte ulike miljøer. Alle hadde søstre som drev med ridning. Gjerningspersonen må ha plukket dem da sammen med familien sin var tilskuere på ridestevner. Den de skyldige kan ikke være andre enn Jonas eller Maria, sannsynligvis i fellesskap. Begge er i sitt indre dypt traumatiserte personer. Jonas må som gutt ha blitt tvunget av faren til å se på og filme overgrepene på jentene. Senere har han trolig overtatt hele virksomheten. Men hvem er egentlig Marta? Hun har en fortid som sirkusartist, og før det het hun Tess og var i fosterhjem. Da hun kom til sirkuset, presenterte hun seg som Louise, datter av den tidligere medarbeideren. Badeturen de ti jentene dro på, endte med at Louise druknet, men Tess klarte å berge livet. Et mål for Tess(Louise) har vært å ramme broren Peter. I all hemmelighet har han kommet seg til Spania der Lailas søster bor. Han fikk byttet identitet og lever nå som sin tantes sønn. Da hele saken nå later til å ha blitt oppklart, våger han å komme tilbake til Sverige for å besøke sin egentlige mor, Laila. Men saken er kanskje likevel ikke slutt, for kort tid etter mottar Laila nok et postkort. Denne gangen er motivet en spiddet okse!

Boka er lettlest, men selve saken som skal løses, er mangfoldig og innfløkt. Her er det greiner som stikker ut til alle kanter, men som forfatteren på mirakuløst vis klarer å samle til slutt. Løsningen er logisk, men kanskje lite troverdig når man tenker på alle utspekulerte hendelsene som inntreffer i en og samme sak.

Et langdikt med handling, raskt å lese men gjorde ikke så sterkt inntrykk på meg, til det ble handlingen for diffus

Flott debut, med sterke skildringer, men ordrik og litt utfordrende å lese

Skal prøve å få blitt med! Har en del lån fra biblioteket nå, men tror jeg skal rekke denne også :)

Gresselig masse overdrivelser, både innholdsmessig og verbalt, var mine reaksjoner etter å ha lest de første kapitlene. Men merkelig nok, etter hvert som jeg ble fanget inn av handlingen, forsvant disse irritasjonsmomentene. Bokas tema er menneskesmugling og menneskehandel, men det er ikke før langt ute i boka at dette kommer fram. Hovedpersonen må sies å være politietterforskeren Cecilie Hopen. I denne boka er hennes rolle like mye offer som etterforsker. I sjokktilstand reiser hun fra sitt arbeidssted i Fjellberghavn (et fiktivt sted) til Drammen fordi hennes samboer, Bernhard Ro, skal ha blitt funnet druknet i Drammenselva. Men da hun tar liket i øyesyn, ser hun at dette slett ikke er Bernhard, til tross for at klærne og identifikasjonspapirene som ble funnet på kaia, tilhørte ham. Ved Drammen politikammer møter hun bare uvilje når det gjelder videre etterforskning. Det viser seg nemlig at påfallende mange er blitt funnet druknet i Drammenselva den siste tida. Cecilies gode venn, ole vik, kommer til for å bistå henne. Nå viser det seg til Cecilies store forbauselse at Bernhard er registrert gift med en utenlandsk kvinne ved navn Rehana. Trolig et proformaekteskap, tipper Cecilie og ole. De oppsøker Bernhards foreldre som nettopp skal ha vendt tilbake fra Brasil, der faren er oljedirektør.
Inne i denne handlinga er to andre menneskeskjebner flettet inn. Det gjelder en ung jente, Valentina, fra Eritrea og mannen Kidane fra Etiopia. Begge har falt i hendene på menneskesmuglere og lever nå i fangenskap i Drammen, innestengt og tvunget il å lystre sine vokteres befalinger. Kidane slavearbeider i en vaskehall, mens Valentina er tvunget til prostitusjon. Det foregår på hotellet der Ole Vik tilfeldigvis har tatt inn. Han observerer en hjelpeløs Valentina ledsaget av to voktere, fatter mistanke og melder fra i resepsjonen, men opplever bare å bli slått ned av en gorillaliknende mann ved navn Milan.
I jakten etter hva som kan ha skjedd med Bernhard, , opplever Cecilie og Ole flere merkelige ting. Kvinnen Rehane er vanskelig å oppspore, dessuten nå har også Bernhards foreldre forsvunnet. Da Cecilie og ole undersøker villaen deres, oppdager de at kjelleren ser ut til å være tilholdssted for mange, trolig uregistrerte innvandrere. De kommer over en lapp med navnet Mirasol. Dette viser seg å henspeile på en kvinne som driver et velrenommert rengjøringsfirma i Drammen. De oppsøker henne og blir tatt godt imot. Men straks de nevner Milan, snur stemningen seg, og de blir bedt om å gå. Like etter blir Cecilie arrestert. Mirasol er myrdet og de ansatte i firmaet har utpekt Cecilie som den skyldige.
Oles kone Marte, en høytstående politikvinne, kommer til. Da politifolkene i Drammen (med unntak av Johnny Johansen i Krimvakta) fremdeles er sterkt uvillige til å gå videre med saken blir Kripos trukket inn, og først nå blir det fart i sakene. Små spor blir sammenholdt, og etter hvert danner det seg et bilde av et omfattende nett med menneskehandel. Gorillamannen Milan har her en sentral rolle. Over ham skal det stå en som kalles ”sjefen”, men hvem denne er, er det vanskelig å finne ut. Vitner politiet sikrer seg, er uvitende om det meste eller redde for å røpe det de vet.
Cecilie blir omsider sluppet ut av fengselet. Hun oppsøker leiligheten i Drammen der hun tidligere har bodd sammen med Bernhard. Til hennes overraskelse er det en lyslevende Bernhard som åpner døra for henne. I leiligheten dukker også Bernhards foreldre opp pluss hans kone Rehana. Nå kommer sannheten for dagen. Det er bernhards far, den tidligere oljedirektøren, som er sjefen for menneskehandelligaen. Han har tvunget sin sønn til å bli med. Ved synet av cecilie skifter bernhard side. Men det hjelper ikke. Rehana dukker opp med en revolver. Det kommer til et basketak som ender med at Cecilie blir skutt på, men erbare lettere såret. Bernhard får tak i pistolen, retter den mot Rehana og skyter henne. Da politiet kommer til, skyter han også seg selv….

Alltid gøy når man finner igjen bøker man husker fra barndommen/ungdomstia :)