Bokelskere.no

Hører mye på lydbøker, og ja, god oppleser er viktig.
Må bare igjen få anbefale Francis Meyers Lidenskap av Langeland, innlest av Ivar Nergaard. Kul bok, og fantastisk oppleser. Andre gode opplesere er Kai Remlov (Genanse og verdighet, Dag Solstad), Mai-The Duc (Edens Have, Hemingway), Nils Johnson (Børn av Tiden, Hamsun) og selvfølgelig NRK Radiotheateret (Ibsen) (Anbefalinger fra meg i parentes)

Hamsun sine bøker. Landtrykere, Konene ved vannposten, Børn av tiden og Markens Grøde er iallefall bøker av han jeg har lest som beskriver hverdagsliv (skrevet i samtiden) på tidlig 1900 tall.
Kan på det varmeste anbefale Børn av tiden og Markens Grøde, som kanskje også er de som passer best til det du spør etter:)

Iallefall er det lett for mange å mobbe en snobb.

Nå leste jeg nettopp at det skal komme en bok3, det er godt, for jeg føler meg bare helt ødelagt etter bok2.

Mulig det ja, at det var litt våsete. Reflekterte kanskje litt uttalelsen fra Jorun om at det å foretrekke tung litteratur og å ikke like f.eks de nye dameromanene er snobberi.

Det er greit nok, men hvis jeg er en boksnobb, hva er da de som liker lette bøker og dameromaner? Bokslasker?

Da er iallefall jeg en boksnobb, og stolt av det!

lol

Raskolnikov!

Aiaiai, det var godt denne boka nå er ferdiglest, ikke fordi jeg ikke har kost meg, men fordi alt annet har måttet seile sin egen sjø i flere dager. Når man lager en thriller man ikke klarer å legge fra seg på godt over 1000 tettskrevne sider, med et språk som er langt mer avansert enn de fleste thrillere og som gjør at det er helt umulig å skumlese bare fordi man må se hvordan det går, så er løpet lagt. Middager, søvn, aviser - det meste må regne med å komme i bakleksa til man er ferdig.

Det er mye å si om denne boka, og også dette forfatterskapet. Stephenson er i mine øyne den mest spennende forfatteren vi har. Han begynte med en bok jeg ennå ikke har lest da den har vært vanskelig å få tak i, The big U. Så en økothriller, Zodiac som er en helt grei thriller, men ikke slik at man sperrrer øynene opp over den. Så ble det gitt ut noen bøker som skapte oppsikt. Cyberpunkbøker som var flotte, men som hadde en noen ekstreme avslutninger som mange syntes virket som et kaos som tydet på at forfatteren rett og slett gikk lei hele prosjektet sitt. (Jeg leste dem også slik, selv om Stephenson selv sier at nei, det var slik han ønsket at de skulle være.)

Men så er det i mine øyne forfatterskapet tar helt av, først med Cryptonomicon, deretter The Baroque Cycle. Bøker som drar naturvitenskap, IT-teknologi og idehistorie inn i et fantastisk eventyr av et litterært landskap.

Siden kommer sci-fi boka Anathem hvor man sitter igjen med tanker og ideer fra filosofihistorien som sprenger grensene for hva jeg klarer å ta inn over meg, og igjen tenker jeg at dette er stoff han må ha jobbet utrolig mye med for å klare å skape god litteratur av.

Og nå altså Reamde. (Ikke Readme som jeg trodde til jeg hadde lest et godt stykke ut i boka.) En forholdsvis enkel og greit thriller over 1000 sider, der vi kastes ut i en vill jakt mellom russisk mafia, islamske terrorister, spionorganisasjoner i flere land, samt en dash kinesisk politi. Dette iblandet et tema som han i 2011 kan gjøre på en langt mer troverdig måte enn i cyberpunkbøkene sine da en virtuell virkelighet bare er på ideplanet, nemlig virtuelle samfunn som griper inn i våre liv. Her i War Craft utfordreren T'Rain, er gullgravere ikke er noe man skal slå ned på og stenge ute, men som man legger opp til skal få seg et godt levebrød, til alles nytte. Som Richard sier i boka, en geskjeft som generer 1-10 milliarder i året bør respekteres.

NB - spoilervarsel på det som nå skrives: Boka er på mange måter helt enkel når det kommer til plot. Trådene blir lagt i de første hundre sidene, og alle blir samlet. Det er rett og slett plankekjøring der man relativt raskt får en ide om hvordan det vil slutte. For min del hadde jeg rett. Og det var helt, helt greit. Boka er et fyrverkeri av en thriller, den virker som et gedigent overskuddsprosjekt for en som de siste årene har utvidet horisonten og kunnskapen til mange av oss. Det er han vel undet, og jeg er utrolig glad for å ha fått være med på denne turen og.

Og jeg skulle gjerne sett den filmet på en god måte.

Hovedpersonen i boka sier jo faktisk noe lignende om Hamsun:)

Min første Balzac. Kul nok bok, men ble en smule utdatert for mitt vedkommende. Og som du sier forvinner jo mye av språkfinessen og da kanskje en del av storheten i oversettelsen.

Å vinne evne til å sette seg inn i andres tankeverden og sjelsliv, ja, støtter meg til den.

Jeg forstår litt mer av denne diskusjonen nå, etter å ha lest Senñor Peregrino, og sett den lange lista med innlegg om den boka. Det er forskjell på bøker, og hvor mye de blir lest og "diskutert".

Det var det mange ønsket å gi et intrykk av, og det klarte de. Det var vel ikke minst en del av et stort PR-maskineri det og.

Ja, også ser det jo Snøhvit sine historer fra den arabiske verdenen.

Jeg begynte å reagerer på "Ulven" sine uttalelser om franskmenn da han er med Askepott(?) i Paris. Senere så kommer jo de arabiske skikkelsene til USA, og man har noen beskrivelser og kommentarer av det som skjer i Irak og der var det mye jeg syntes var plumt og dumt.

Parfymen. Jeg har aldri forståt hvorfor så mange liker den, jeg syntes bare den var ekkel, syk og ikke spesielt god heller.

Det er ikke slik at jeg påvirkes så mye av forfatteren tror jeg, men når det kommer til ekstreme holdinger som skinner igjennom i bøkene så ender det ofte opp med at jeg begynner å mislike det de gjør også. Dette gjelder for meg Serien "Fables" av Bill Willingham.

Jeg liker godt småfortellinger og noveller. For mange år siden ble det gikk ut en samling med korthistorier og fortellinger fra mange land og kulturer. "Afrika forteller, indianerne forteller" osv. En novelle jeg også liker er Weekend i Guatemala av Miguel Angel Asturias.

Ellers så er jo Vikram Seth sin "En passende ung mann" en fantastisk roman fra India som hører med i en slik liste.