Bokelskere.no

Ikke sant! Også gleder det meg at han nå klarer å kombinere de helt sprøe ideene han har i cyberpunk-bøkene sine med en slutt som jeg liker. Her står han løpet ut.

Den var ikkje så vanskeleg å lese, etter mi meining, men krev at ein berre følger med i periodar, let seg flyte med teksten og først samlar meining og forståing undervegs. Utruleg vakkert språk og fine skildringar, eit imponerande handverk, rett og slett ein imponerande roman.

Men sjølve innhaldet, tankane som blir formidla, var gammaldags kjønnsfascisme, på kjent vis pakka inn i kjærlege skildringar av individ og mytologisk overbygg.

Forfattaren røper oppsiktsvekkande lite innsikt i eigen tenking, det er som han stoler blindt på si eiga verdsforståing, og dermed ikkje stiller dei avgjerande og enkle spørsmåla til seg sjølv om sitt eige fundament, og dermed bygger heile den fantastiske romanen på eit grunnlag eg ikkje kan akseptere. Ikkje som kvinneleg lesar. Og eg er overraska over at det aldri er blitt drøfta i omtaler eg har lese av denne boka.

Nei. Nå begynner jeg å gå lei. Hvor mange ganger i løpet av en bok kan hovedpersonen sukke henført over hvor fantastisk Btswana er uten at det blir for mye?

Ja! Gleder meg til å høre hva du synes.

Ja, jeg skal holde øynene oppe for dem, og også andre bøker av forfatteren. Det jeg lurer litt på er om et vil være litt kjedelig å lese den første i serien, da jeg jo vet mye av hva den handlet om? Vanligvis gjør ikke det meg så mye, men akkurat her tror jeg allikevel jeg skal gi meg i kast med bok tre i stedet.

Aha. Men jeg ser liksom ikke for meg at man knuser et bein mot en spiker, men at man spidder seg selv.

Min fantasi lenge før det skjedde var at man måtte få trukket i snora to gange jeg drev derfor på å lurte på om han klarte å få den hekta fast på spikeren, slik at i det han svimte av, så ville den dra i eplet en gang til.

Men ditt forslag høres tross alt bedre ut.

Vi brukte å lese Shakespeare i Lemkes(?) gamle danske oversettelse - det var liksom den kanoniserte ugtaven hos Suttungteateret. Men nå har jeg tenkt å ta for meg Bjerke.

Jeg rasket med meg boka fra en billigkasse i troen på at det var en lettlest krim siden den var gitt ut på piratforlaget. Det var ingen krim, men det var en av de fineste romane jeg har lest på lenge. Spennende ikke minst fordi den tar opp temaer som opptar meg om dagen, og med en innsikt og en synsvinkel som for meg ofte var overaskende og ny. Nasjonal politikk på høyt nivå (jeg fikk tanker om Torbjørn Jagland sin ferd fra toppen av Ap), vold mot kvinner og innvandringsspørsmål.

Spennende, velskrevet, klok og reflektert. En veldig god samfunnsroman fra begynnelsen av dette tiåret.

Hvordan finner du frem til dem? Leter du igjennom alle profilene, eller er det en enklere måte å gjøre det på?

Alt til sin tid. I perioder vil jeg bare underholdes lett. Til andre tider vil jeg ha noe som gir litt mere mat i taska. Men jeg vil ha ting som er en god historie, enten det er biografi, lett underholdning eller en tung roman eller drama.

Jeg foretrekker bøker med en historie som driver, ikke mange betraktninger og skildringer.

Jeg var så heldig å være i en sammenheng i tenårene der vi faktisk leste oss gjennom det meste av Shakespeare og Ibsen sammen - høyt. Det begynner å bli lenge siden, og jeg skulle gjerne vært med på det samme på nytt, men dette er tenkt hver for oss, bare parallellt? Ikke møtes og lese høyt?

Dette er den første Arna Dahl boka jeg har lest, og den første delen av boka lovet godt. Men så ble alt bare for usannsynlig, og jeg forsto ikke hvordan forfatteren skulle klare å dra det i land - det virker for utrolig at en person skulle kunnet begå de mordenene og de handlingene som var i boka.

Hvordan forfatteren løste det? Ved at si "vi skjønte ikke hvordan han gjorde det, men vi vet hvem han var".

Det, sammen med en Coelhosofisk tone gjorde egentlig boka bare irriterende, til tross for at språket var godt og at den var velskrevet.

Denne boka er i båndsjiktet i Harry Hole-serien, og hadde det ikke vært for at jeg fremdeles liker Harry, og det ender opp med at han tar et tak og kanskje, kanskje kommer seg på beina så hadde det ikke vært så mye bra om si om denne boka.

Det er kanskje ikke så rart, for han tar noen vanskelige grep her som ikke fungerer:

• Kjærlighetshistorien er ikke troverdig.

• Seriemordere er uvanlige. Allikevel er det 3. gangen de dukker opp i Norge hos Hole. (Eller er det flere?)Denne gangen "forvanskes det" med at det jo ikke er en, men to "hjerner" bak. To som er like sadistiske, som er like utspekulerte, som begge oppfører seg som "en snikende leopard", som gjør seg til venns med Hole. Det henger ikke på greip, overhode ikke på greip. Om det er Altman som er den gale, som vil at drapene skal oppdages, hvorfor følges det så godt opp av drapsmannen? Hvorfor i alle dager henge opp en stortingsrepresentant i Frognerbadet? Det skal mye til å få plottet med to hjerner bak drap til å henge sammen, og det fungerer ikke her, overhode ikke.

• Mange krimromaner har avsnitt der vi følger morderen. Her får vi slike avsnitt, der vi følger tre personer. Det blir bare forvirrende og usammenhengende.

• Mulig jeg leste for fort men jeg opplevde at det var mye uklart, mange halvkvedede ting der man skulle tenke seg til mye selv, men jeg må innrømme at jeg ikke engang skjønte hvordan Hole kom seg fra fra Leopolds eple. Noen som kan opplyse meg? Fikk han den ut i halvstilling, eller dro han til en gang til i den den ble helt utløst, slik at den var tilbake uten pigger?

• Det ble for mange cliffhangers (også bokstavelig talt), det ble rett og slett litt for mye av det gode. For mange opplakte skurker som vi så tok feil av. For mange opplagte ting som så viser seg å være feil. For tydelige og for mange.

Hun er i gang med bok 11 nå, som skal komme i mars 2011, tror jeg. Eller var det februar?

Jeg begynte å lese engelske bøker på engelsk i slutten av tenårene. Men etter hvert har jeg oppdaget at jeg faktisk går glipp av en god del morsomme poenger som en god oversetter får med seg om språket er rikt, nyanser eller teknisk. En god del av de bøkene jeg liker å lese er bare å få på engelsk, og jeg skulle ønske jeg hadde hatt noen gode norske oversettelser å lese av de samme bøkene.

Det er et av de sitatene jeg også sitter igjen med etter å ha lest alle bøkene.