Bokelskere.no

Jeg lar ikke være å lese en bok fordi den er kommersiell, men jeg styrer generelt unna den.

En kommersiell bok er pr. mine definisjoner en bok som er skrevet for profittens del.

Jøss. Beklager hvis jeg uttalte meg støtende. Hvis jeg synes det er tåpelig, så er det tåpelig. For meg. Hva det er for den ene eller den andre, har jeg ikke kapasitet til å forholde meg til.

Tenkte bare det var en viss sjanse for at han var i sin ungdoms villfarelse da han fikk et nokså ukonvensjonelt syn også på denne boken.

Skrev "det meste" for å provosere litt;) Skulle vel egentlig skrevet mye, mange eller en del.

seriøs: som tar ting på alvor, profesjonell; alvorlig

litteratur: skriftelig materiale, ofte i bokform

Eller, motstykket til useriøs litteratur (f.eks vampyrbøker, doktorromaner, og det meste av krimbøker)

Bøker som tar opp viktige temaer, berører generasjoner, nobel kandidater etc.

Kjøpte denne forleden, men uten å lese bak eller bla igjennom boka.

Det viste seg å være en nyere utgave fra 2008 med meget modernisert språk.

Noen som har lest begge? Hvilken opplevde dere i så fall som best?

Tar ikke moderniseringen av språket bort noe av autentisiteten og følelsen?

Hmm..

Var du sytten da du las Markens Grøde og? (Henviser til tåpelig utsagn også om denne boken)

Gratulerer så mye!

Har ingen eksklusive gamle bøker i samlingen min enda, men som bibliofil deler jeg din fasinasjon.

Bøkene jeg er mest stolt av i samlingen min er praktutgaver av Snorre og Bibelen, og bøkene mine fra Verdensbiblioteket.

Og faktisk er blitt i Nord Korea..

Jeg leste den først, og den ble min inngangsport iallefall. Tror det er forskjellig fra person til person hvilken man bør begynne med. Men ja, anbefaler ofte folk å begynne med den, selv om den ikke er noe spesielt mer lettlest enn noen av de andre.

Kapittelet du refererer til heter Opprør, favorittkapittelet mitt også:) Det følges opp av det berømte kapittelet Storinkvisitoren.

Begge fantastiske, og kan leses for seg selv, gjerne før du leser boka, som en forsmak om du vil:)

Du sier: "Mitt problem: Endeløse dialoger, langt mellom gode skildringer som knytter karakterene til et levende miljø"

Når jeg leser Dostojevskij er det er det nettopp det motsatte som virkelig gir meg glede av å lese det. Måten han får meg til å føle et miljø og en stemning på, uten å beskrive det med ord. Jeg virkelig føler stemningen i rommet uten at han har skrevet et eneste ord om hvordan den er med dumme klisjeer. Og bildene han maler av St. Petersburg(uten å bruke spesielt mye tid på å beskrive det), tar meg tilbake 100 år tilbake med et trylleslag.

Det at han tar seg god tid er jo en av hans store styrker. Som i De Besatte, der karakteroppbyggingen strekker seg over hundrevis av sider, føler jeg at den ikke kunne vært en side mindre.

Å si at Dosto ikke er en god historieforteller er som du sier å banne i kjerka, ja. Men vi kan vel sies enig om at han er en annerledes historieforteller, og at han ikke er for alle.

Når du spør om modus, så leste jeg de fire store av Dosto når jeg hadde veldig god tid. Las ca 100 sider for dag, og tok notater.

Anbefaler deg å prøve deg på Dobbeltgjengeren. Den er betraktelig kortere en de store, og er full av humor og spissfindigheter.

Lykke til!

Helt frem til jeg var 29 år, leste jeg veldig lite bøker, kanskje 2-5 i året.

Så en dag, fortalte en god venn meg at han hadde lest en bok som het Idioten, av en gammel russer som het Dostojevskij. "Den må du bare lese!", sa han, og jeg tenkte ja ja, får vel prøve det da..

Og det angrer jeg ikke på at jeg gjorde. Dostojevskij åpnet en ny verden for meg som jeg knapt visste eksisterte. Videre måtte jeg og lese alt det viktigste han hadde skrevet, og deretter begynte ballen å rulle videre med Moby Dick, Hamsun mm..

Jeg leser klassikere fordi, som flere har nevnt, de er klassikere av en grunn. En bok som har overlevd årtier, århundrer eller årtusener og fortsatt blir hyllet av lesere i alle aldre verden over, må nødvendigvis bli det av en grunn.

Selvfølgelig blir noen litt vel tunge og vanskelige, men litt motbakke på veien er overhodet ingen hindring.

De eneste erfaringene jeg har med hørespill(med unntak av barnebøker) er Radioteaterets Ibsen tolkninger, og de er rett og slett fantastiske! Meget gode skuespillerprestasjoner, og utrolig kraftfullt fremført.

Tom for bra bøker?? Da har du jammen lest mange bøker!

Den er vel også den eneste av dem der jeg ble opptatt av hvordan det skulle slutte, og gjettet (rett) om det etter noen få sider.

Takk for tipsene, alle dere som har bidratt! Sirenenes sang og Retterstedet er notert.

Ja ikke sant? Finner faktisk Dostojevskij ganske lettlest. Men sant som du sier, det er greit med en liten pause, men det er mest for å la boken synke inn og vokse i deg. Blir jo bedre og bedre lenge etter at du har lest de, de fire store av mester Fjodor. Da spesielt Idioten, som etter min mening er den beste.

Mange gode i vente der ja, men Forbrytelse og Straff er den som virkelig peker seg ut av de jeg har lest. Trenger vel ikke si så mye om hvor god den er:)

Nå har jeg gjort det med. Men jeg må si jeg likte Kronprinsessen og Kongemordet best. Jeg vet ikke hva det er med Dronningofferet, men den ga ikke den samme gjenklangen i meg.