Greit nok, i døden er vi vel alle kolleger.
Mange mennesker tilbringer hele livet sitt på et sted de ikke vil være i frykt for at alternativet er verre. Er ikke det trist?
Med den generelle regel jeg holder meg til når det gjelder den menneskelige psyke, er at absolutt alt som kan tenkes, er mulig. Pluss en del som ikke kan tenkes.
Undertrykkelsen handler ofte om hvilke forventninger vi setter oss til selv, og hvilke forventninger vi tolker at omgivelsene har. Særlig de nærmeste, venner og kolleger.
"Blitt langhåra siden sist, kompis."
Truls likte ikke å bli kalt "kompis" av pakkiser, spesielt ikke homopakkiser og veldig spesielt ikke av homopakkiser som snart skulle ta på deg. Men fordelen med saksehomsene her var at de ikke la hofta inntil skulderen din, hodet på skakke, strøk deg gjennom håret mens de møtte blikket ditt i speilet og spurte om du skulle ha det sånn eller sånn. De bare satte i gang.
Ja, stavefeil som fint kunne vært luket ut av korrekturen irriterer meg. Samme gjør tilsvarende feil i f.eks. stillingsannonser, og ikke minst særskrivingsfeil, orddeling der det ikke skal deles osv. :)
He, he, konge! Da må det vel sies at du utførte et godt stykke arbeid med å analysere boka :D
Fantastisk litteratur som sjanger er noe jeg rent personlig ville gått for :) Bøker innenfor dette er det svært mange av, ville lett litt etter noen antologier slik at du får litt erfaring med forskjellige forfattere i novelleform f.eks. Ellers er det jo allerede en diskusjonstråd med anbefalinger innenfor sci-fi og fantasy her: sci-fi/fantasytråden
Is everything normal now?
Well he hasn't got religious mania, and he isn't running around in a circle spouting Gilbert and Sullivan, so I suppose he's normal.
Er boka kjedelig, fullstendig uten mål/mening o.l., legger jeg den vekk. I noen tilfeller har jeg lest samme bok om igjen noen år senere og da likt den :) Men helt enig i at pliktlesing er uaktuelt, jeg leser jo fordi jeg har lyst, ikke fordi jeg må. Utenom research til egen bok da, men der behøver jeg ikke lese hele boka nødvendigvis, slik som Herodots verdenshistorie hvor jeg etter ca 30 sider hoppet rett til hans omtale av Egypts historie. Greide ikke å finne noe særs relevant for min del i ymse hellenske feider mellom småkonger og en og annen krig mot perserne :)
Raising Steam av Terry Pratchett gleder jeg meg til, det er i grunnen den eneste jeg vet om for øyeblikket :)
Hvis du ikke har noe i mot å lese på engelsk har jeg mange forslag til deg :) Dune av Frank Herbert, den er vel faktisk oversatt til norsk når jeg tenker meg om. Vatta's War, en serie på 5 bøker av Elizabeth Moon, militær space opera om rompirater og ting. Litt i samme stil er Vorkosigansagaen av Lois McMaster Bujold om en litt usannsynlig helt som i de første bøkene sliter med benskjørhet, men til gjengjeld har han talegavene i orden og en hang til å rote seg opp i situasjoner. Interessant nok lar Bujold ham miste sin karriere innenfor det militære etterhvert og skyver ham inn i en ny jobb hvor talegavene og denne trangen til å rote borti ting kommer godt med. Vil også anbefale Charles Stross sine bøker, han skriver både urban fantasy om Bob som jobber i de paranormale etterretningstjenestene i UK og ymse space opera og cyberpunk. Philip K. Dick er også en forfatter som kan dra nytte av ditt bekjentskap, mest kjent for å ha skrevet boken som inspirerte filmen Blade runner kanskje, men har skrevet mye annet. Clifford D. Simak er også en av gamlekara som bør leses, underfundig og ettertenksom sci-fi. Ursula K. LeGuin er en dame som skriver både fantasy og science fiction, i Norge kanskje mest kjent for Trollmannen fra Jordsjø sagaen i fire deler :) Dresden Files er allerede nevnt, så bare hiver meg på anbefalingen av denne serien, god urban fantasy dette også. Liker du britisk understatement humor kan jeg anbefale Discworldserien av Terry Pratchett; satirisk fantasy :)
Spennende bok, men denne er som de andre Kepler-bøkene også unødvendig lang. Mange tomme sider og pjatt. Boka starter bra og bygger seg opp på en fin måte, men slutten gjør at boka mister troverdigheten. Kepler har igjen en bra historie som de ikke klarer å følge opp. Morderen er forutsigbar og det hele blir veldig lite logisk. Jeg må også innrømme at jeg ble passe lei av å lese tjue forskjellige versjoner om at øynene til Joona er grå; "Joona ser med de grå øynene sine", "det lysegrå blikket", "lyset får de grå øynene til å se enda lysere ut", "Etterforsken med de grå øynene" - greit, vi har skjønt det nå!! Boka er lettlest og har noen morsomme kommentarer her og der. Denne utmerket seg ikke hos meg, men synes likevel den er bedre enn Paganinikontrakten.
Hadde ingen av disse på videregående. Husker vi leste Olav Duun, men tittel på boka husker jeg ikke i farta. Ble vel faktisk positivt overrasket over hr Duun, men har ikke lest noe av ham siden. Det bør kanskje nevnes at jeg gikk ut av videregående i 1992 :)
Ringenes Herre, Dune er de jeg kommer på i farta :)
Før jeg skrudde av mobilen, sendte jeg en melding: Du vil ikke tro det. Er på et kult sted som heter Babels tårn, skal se en teaterforestilling som heter Apeplaneten. Eller omvendt. Først etter jeg hadde sendt den, husket jeg hvordan det vred seg i Ole-Jakob hver gang jeg tok den slags uttrykk i bruk, kult, corny, sykt, lik en allergisk reaksjon på falskheten i hans fars forsøk på å møte ham på hans nivå, smileyene mine, visste jeg, fikk ham til å rødme av skam.
Jeg ville gått med på hva som helst, tatt livet av hvem som helst, og hvor mange som helst, hvis det hadde kunnet vekke ham til live igjen.
Hun prøvde å forklare meg det en gang, uten at jeg helt fikk tak på det, at det ofte er om det man vet minst man skriver best.
I skråtaket et lappeteppe av bilder og plakater, mennesker jeg ikke ante hvem var, det eneste jeg visste var at de var berømte og at de hadde en avgjørende betydning for min sønn. Med dem fortalte han sin historie til omverdenen. Disse stjernene, berømthetene, de var hans personlige bagasje, som en koffert han kunne åpne for å vise hvem han var, hva han besto av. En jevnaldrende som stakk hodet inn ville på et øyeblikk vite hvor de hadde ham. Jeg tenkte: Her inne ser jeg alt. Og forstår ikke en dritt.
"Dessuten begynner du å bli gammal, Harry."
"Hvorfor sier du det?"
"Når menn begynner å sitere fatter'n sin, er de gamle. Da er løpet kjørt."