Bokelskere.no

Som en som pusler med noe som skal bli en slags fagbok, vil jeg så absolutt anse de som har skrevet en eller flere fagbøker for forfatter. Men jeg omtaler meg selv som skribent frem til jeg faktisk har fått utgitt noe, bloggen jeg bruker som test/infokanal er i mine øyne ikke nok til at jeg kan føye til forfatter på cv'n :)

Hmm. Jeg forstår at mange er begeistret for denne boka, og er fornøyd med egen innsats med å finne skurkene. Jeg er uenig. Måten Lahlum beskrev morderen på gjorde at jeg VELDIG tidlig i boka vurderte å legge den fra meg, fordi jeg var så sikker på hva som hadde skjedd. Jeg ga den likevel en sjanse fordi jeg gjerne ville bli overrasket - noe jeg ikke ble. Fremfor å være fornøyd med min egen innsats, er jeg heller misfornøyd med Lahlums innsats. Det ble til slutt så åpenbart at jeg kunne ikke forstå hva de resterende 100 sidene skulle handle om, og K2 er provoserende dum til tider.

Jeg klarer likevel ikke å gi den mindre enn terningkast 4, fordi historien er veldig god, boka er godt skrevet og det er OK underholdning.

Tony Hillermans krimbøker fra navahomiljø er både krim og lett innføring i navahotradisjoner :) Terry Pratchetts bøker om Discworld er både morsomme og intelektuelt stimulerende. Flere av dem er jo til og med en slags krim, Guards! Guards! mfl. om politikorpset i Ankh-Morpork fungerer utmerket som en parodi/hyllest til krim noir med den forfyllete politimannen som har sett alt det mørke og krøpet inn i flaska, men dras ut av den nye, ivrige og smånaive kollegaen sin :)

Terry Pratchett (Discworld), Isaac Asimov, Ursula K. LeGuin (Earthsea), Lois McMaster Bujold (Miles Vorkosigan), Tony Hillerman, Dune.

K-Pax :)

Nå er jeg akkurat ferdig med boka, og jeg må innrømme at jeg er skuffet. For det første har boka altfor mange usannsynlige episoder, enda flere enn i Hypnotisøren. Boka blir derfor veldig voldsom og "too much". For det andre er Joona Linna lite troverdig flere steder i boka. For meg virker det som om Kepler har kommet med en virkelig bra historie, men de sliter med hvordan de skal redegjøre for det, så derfor bruker de billige triks som at Linna PLUTSELIG, helt ut av det blå, bare får en følelse og antar noe som stemmer, uten at det senere kommer frem hva det var som gjorde at han tenkte som han gjorde. Jeg reagerer også på hvordan Penelope og Bjørn taklet situasjonen ute i skogen, og det at Pelelope hele tiden "følte" ditt og datt, som senere stemte. For det tredje er boka altfor, altfor lang. Den kunne godt vært over 100 sider kortere, det står veldig mye i boka som er svært unødvendig å ha med. Alt i alt god underholdning, men det er også det eneste. En lite gjennomført bok som jeg ikke kommer til å anbefale til andre.

Mange gode tips her som jeg som potensiell hemmelig brorskap/selskap-stifter tar til meg med stor iver. Får gruble litt på hemmelig formål, har vurdert litt av hvert som naturlig nok ikke bør nevnes her da det ikke ville vært hemmelig lenger om jeg gjorde det :)

Jeg har virkelig ikke den viljestyrken som skal til, har allerede lest flere av bøkene her (og deretter slettet dem fra listen)!! Hvor smart det er vil vel vise seg når eksamensresultatene kommer ...

Hvilken bok synes du jeg bør lese først? (antar at du har lest noen av dem siden du sier at jeg kan glede meg, hehehe) :-D

Jeg er enig med deg. Sæterbakken roter det voldsomt til mot slutten. Jeg kommer til å snakke varmt om denne boka til venner, men jeg kommer også til å anbefale dem å droppe de siste 50-70 (?) sidene. Hva var greia med den såkalte voldtekten? Og kveldene med Zombie? Og hvorfor i all verden tok han livet av katten??

Selv om boka til slutt blir altfor mye og det føltes som om jeg leste en helt ny bok, klarer jeg ikke å gi den noe annet enn toppkarakter. Jeg elsker sårheten Sæterbakken får frem i Aksel, og jeg tror de fleste kan kjenne seg igjen i disse følelsene. Jeg har aldri lest noe så genuint, sterkt og rått om kjærlighet før (selv om Hanne Ørstavik kan måle seg), og redselen Aksel bærer rører meg veldig.

Jeg gleder meg til å lese mer fra Stig Sæterbakken.

Nei. Denne er en Poirothistorie, 4:50 fra Paddington er en Miss Marplehistorie.