Bokelskere.no

Jeg selv er ikke noe voldsom fan av serieromaner. Men det har med personlige preferanser å gjøre. Jeg ELSKER Sagaen om Isfolket feks, selv om den jo også er en romanserie. Men for meg er det enkelt. Bøker er bøker, litteratur er litteratur. De kommer i forskjellige genre på lik linje som film og musikk. Å si at serieromaner ikke er ekte litteratur blir like dumt for meg som å si at jazz ikke er ekte musikk fordi jeg ikke liker det. Synes det er synd det skal være så mye snobberi ute og gå. At det ikke kan være plass til alle uansett genre.

Jeg ble bare veldig skuffet over denne boken siden jeg hadde forventet meg så mye mer fra Clarke. De andre bøkene hennes har vært fullt av mysterier, kidnappinger, og død. Denne boken var ikke uten like, men fortsatt ble jeg dypt skuffet fordi slutten var i grunn ekstremt kjedelig. Slutten, det de fant ut om moren og deres kidnapper var bare veldig kjedelig.

Dagens smakebit er et utdrag fra denne - så litt selvreklame må påregnes for den nysgjerrige :D. Perfekt lesestoff for sommeren. Og på bloggen kan man faktisk se forsiden på boken

Juritzen forlag er Cecilias forlegger i Norge. Sjekk siden deres :D

Min kamp 1, den tredje boken i Matched-trilogien og kanskje a Clash of kings, og/eller kanskje noe annet :o) Vanskelig å si hva jeg ender opp med å fokusere mest på. Det er for mye gøy å velge blant.

Åå... Kanskje i the Secret Garden så jeg kunne vært tilstede og hjulpet til med å få den hemmelige hagen til å blomstre igjen, og vokse opp der sammen med Mary, Colin og Dickon.

Eller i Rivendell hvor alt virker så stille og fredelig, og med den fantastiske naturen! Der kunne jeg til og med foretrukket å levd som voksen...

Narnia; Løven, heksa og klesskapet, på den tiden da Susan, Lucy, Peter og Edmund styrer landet og trærene og dyrene fremdeles kan snakke.

Men selvfølgelig lurer jeg meg selv hvis jeg ikke sier den første Harry Potter boken! Da alt er nytt og magisk og fantastisk fasinerende og karakterene finner venner, får fly på sopelimer(!!!) og har sitt eget lille samfunn, i en skole som er et SLOTT.

Vi hadde den første boken i Sagaen om Isfolket på pensum det andre året i litteraturvitenskapdelen på bibliotekstudiene:)

Jeg er for øvrig enig med deg om at serieromanene er litteratur på lik linje med annen type litteratur, og ikke bør diskrimineres fordi det streber etter å underholde framfor å være "revolusjonerende". Hvem er noen, litteraturvitenskapere inkludert, til å kunne bestemme hva som er "riktig" nok litteratur? Det finnes ikke noe enkelt og ensidig svar på det.

En periode så hadde jeg en nesten opprørsk trang til å omfavne alt som ble sett på som lavkulturelle litteraturtyper. Jeg irriterte meg grønn over at mine forelesere trakk fram statistikker som snakket om at mennesker med lavkulturell bakgrunn er mer tilbøyelig til å lese lettere kultur, og at høyere utdannede leser mer klassisk og tyngre litteratur. Men jeg konkluderte etterhvert for meg selv at det bare var statistikk, en måling, som er interessant i sosialantropologisk forstand, men som ikke sier noe om hva som er galt eller riktig å hverken lese eller formene. Jeg finner glede i så mye forskjellige bøker, de har alle noe å gi på ulike plan for den som måtte være åpen for det. Og jeg håper at jeg i alle fall kan være respektfull ovenfor andres valg både i forhold til hva de foretrekker og ikke foretrekker. Det er berikende både for min egen del, og forhåpentligvis for dem jeg måtte kommunisere med.

Når det er sagt så sier det vel mer om forfatterforeningen som har sine såkalte kvalitetsprinsipper og regler enn om seriebokforfatterene at de ikke en gang klarer å se at det er store variasjoner innenfor denne genren som all annen litteratur, og at det er en kunst å klare å engasjere og holde på så mange lesere gjennom en rekke bøker.

He, he. Jeg er redd forfattere ikke stiller med så sterke kort som en gatemusikant :D Jeg må innrømme at jeg stiller meg tvilende til om vedkommende noen gang har vært i kontakt med et forlag. Det er mange myter rundt det å skrive bøker, men jeg har aldri truffet en forfatter som ikke har jobbet seg nesten skvatt i hjel for å få ut boken sin. Og forlag og redaktører hjelper til, men de er ikke forfattere, de skriver ikke bøkene for folk. Hadde de kunne gjøre det, ville de nok ha skrevet bok selv, i stedet for å gi bort æren ...

Jeg våget ikke å kalle meg forfatter før jeg hadde solgt noe av det jeg hadde skrevet, så for meg er det definisjonen. Angående å komme til forlaget med et plot og så ordner de resten? Det hadde vært kjempefint, særlig hvis de også betalte meg for ikke å gjøre selve skrivejobben :D

synes det var litt urealistisk at de bare skulle ha glemt hele mannen, om enn mens de jobbet med å finne ut hvem den andre morderen var så er det mer logisk at han havnet i bakleksen, men etterpå burde de jo ha tatt opp igjen den saken, og om de så valgte å ikke gjøre det(av mangel på flere spor feks.) - så er det uansett rart at ingen er bekymret og at alt er så harmonisk, da det var åpenbart at Valentin er en stor potensiell trussel som ikke bør glemmes.

Måtte reserve disse bøkene du nevnte på biblioteket. Takk for tips! :)

Jeg har lest de aller fleste bøkene jeg husker fra min barndom til mine barn. Det er noe eget ved det, gode minner og opplevelser. Jeg må innrømme da jeg som voksen skulle lese billedbøkene, så husket jeg ikke så mye av teksten eller innholdet men bildene. Jeg husker spesielt bøkene om Jason, "Jan og Julia" og de fleste av Astrid Lindgren sine bøker med tegninger i. Jeg vil absolutt si at disse gamle billedbøkene har noe for seg også i dag, selv om mye kanskje er litt utdatert (Elsa Beskow har nydelige tegninger i bøkene sine men jeg må si at teksten av og til kan være noget streng, der er det ris og klaps og så videre, men det er jo skrevet i en tid som dette var vanlig å gjøre), men ofte synes barn at "gammeldags" er spennende å høre om. Jeg har i alle fall ikke fått noen klager fra mine barn da vi har lest disse "gamle" bøkene.
Nå synes jeg det er spennende å lese både nye og gamle billedbøker, så her slukes alt. Gubben og katten-bøkene ("moderne" billedbøker) har fantastiske bilder, ungene vil gjerne bla i boka etter at boka er ferdiglest for å se mer på bildene (og det gjør også jeg, hehe).