Bokelskere.no

Menneskehjernen er en fantastisk, men også elendig innretning. Den er laget for å løse de vanskligste problemer, men også for å skape dem ut av intet.

I'll leave it to you, Sassenach," he said dryly, "to imagine what it feels like to arrive unexpectedly in the midst of a brothel, in possession of a verra large sausage.

I do know it, my own. Let me tell ye in your sleep how much I love you. For there's no so much I can be saying to ye while ye wake, but the same poor words, again and again. While ye sleep in my arms, I can say things to ye that would be daft and silly waking, and your dreams will know the truth of them. Go back to sleep, mo duinne.

Babies are soft. Anyone looking at them can see the tender, fragile skin and know it for the rose-leaf softness that invites a finger's touch. But when you live with them and love them, you feel the softness going inward, the round-cheeked flesh wobbly as custard, the boneless splay of the tiny hands. Their joints are melted rubber, and even when you kiss them hard, in the passion of loving their existence, your lips sink down and seem never to find bone. Holding them against you, they melt and mold, as though they might at any moment flow back into your body.

But from the very start, there is that small streak of steel within each child. That thing that says "I am," and forms the core of personality.

In the second year, the bone hardens and the child stands upright, skull wide and solid, a helmet protecting the softness within. And "I am" grows, too. Looking at them, you can almost see it, sturdy as heartwood, glowing through the translucent flesh.

The bones of the face emerge at six, and the soul within is fixed at seven. The process of encapsulation goes on, to reach its peak in the glossy shell of adolescence, when all softness then is hidden under the nacreous layers of the multiple new personalities that teenagers try on to guard themselves.

In the next years, the hardening spreads from the center, as one finds and fixes the facets of the soul, until "I am" is set, delicate and detailed as an insect in amber.

I talk to you as I talk to my own soul," he said, turning me to face him. He reached up and cupped my cheek, fingers light on my temple. "And Sassenach," he whispered, "Your face is my heart.

Hvor mye heller vil jeg ikke leve i en evig angstflamme enn å druknes i denne veldige floden av forstenede tårer som menneskeheten skulle ha grått over seg selv!

Frukten fra Kunnskapens Tre har en svært bitter ettersmak.

Hva er suksess?
Det er å kunne gå å legge seg hver kveld med fred i sjelen.

Ikke alle som har en gullhaug like stor som det berget vi ser sør for byen, er rike. Rik er den som hvert øyeblikk i livet er i kontakt med kjærlighetens energi.

Og tiden opphører å eksistere. For i gledens land der nytelse oppstår av sann kjærlighet, er alt uendelig.

Kjærlighet er bare et ord, inntil vi bestemmer oss for å la den innta oss med all sin styrke.
Kjærlighet er bare et ord, inntil noen kommer for å gi den mening.
Ikke gi opp. Det pleier å være den siste nøkkelen på knippet som åpner døren.

Hvis vi klarer å motstå fristelsen til å la andre definere hvem vi er, kan vi etter hvert klare å la solen som finnes i sjelen vår, skinne.

Spør en markblomst: " Føler du deg udugelig siden du ikke gjør annet enn å skape andre blomster lik deg selv?"
Og den vil svare: "Jeg er skjønn, og skjønnheten i seg selv er for meg god nok grunn til å leve."
Spør en elv: "Føler du deg unyttig siden du ikke gjør annet enn stadig å strømme i samme retning?"
Og den vil svare: " Jeg prøver ikke være nyttig, jeg prøver å være en elv."

De unge vil bare leve, og de voksene vil bare at de skal få sjansen.

Sorg er kjærlighet som er blitt hjemløs.