Bokelskere.no

Sammendrag fra Goodreads: Olivia Mead is a headstrong, independent girl—a suffragist—in an age that prefers its girls to be docile. It’s 1900 in Oregon, and Olivia’s father, concerned that she’s headed for trouble, convinces a stage mesmerist to try to hypnotize the rebellion out of her. But the hypnotist, an intriguing young man named Henri Reverie, gives her a terrible gift instead: she’s able to see people’s true natures, manifesting as visions of darkness and goodness, while also unable to speak her true thoughts out loud. These supernatural challenges only make Olivia more determined to speak her mind, and so she’s drawn into a dangerous relationship with the hypnotist and his mysterious motives, all while secretly fighting for the rights of women

Med "The Cure of Dreaming" har Cat Winters nok en gang skapt en stemningsfull historisk roman fylt med atmosfære. Etter å ha lest hennes arbeid for andre gang, er det lett å se at hun virkelig har levd seg inn i den historiske epoken hun bruker som setting i historiene hun skriver. Mens hennes debutroman fokuserer på første verdenskrig, så foregår "The Cure for Dreaming" i en periode der kvinner for alvor begynner å sette spørsmålstegn ved sin mangel på rettigheter i samfunnet. Det er et stort fokus på stemmerett der kvinner kjemper for å kunne stemme på lik linje med menn. Til tross for dette viktige historiske aspektet ved romanen, noe som gir historien en ramme, så har boken også elementer av det overnaturlige. I tillegg til oppblomstringen av kvinnebevegelsen, så var spiritisme, deriblant hypnose, noe som folk var svært opptatt av. Som sammendraget ovenfor sier, så blir hovedpersonen Olivia Mead utsatt for nettopp dette. Faren hennes er besatt av å kurere datterens "opprørskhet" og iver etter å si sine meninger høyt.

Som karakter er Olivia virkelig det man kan kalle "headstrong". Hun er ikke den type karakter som lar seg vippe av pinnen så lett. Selv om hypnotisøren faren leier inn klarer å få henne til å tie still, så forsøker Olivia å gi uttrykk for seg selv gjennom andre kanaler. Hennes evne til å si det hun mener høyt blir erstattet med noe annet, nemlig evnen til å se folk rundt henne for det de virkelig er. Menneskene rundt henne begynner å ta ulike skikkelser, alt ettersom hva slags hensikter de har. En annen karakter jeg fant svært interessant, er den unge hypnotisøren, Henri Reverie. I begynnelsen er det vanskelig å bli klok på hans sanne intensjoner. Ting blir likevel mer oppklart gjennom historien.

Alt i alt så synes jeg dette er en spennende roman som gir leserne en god fremstilling av det amerikanske samfunnet på begynnelsen av 1900-tallet. I tillegg er det et viktig spørsmål som går som en rød tråd gjennom historien: Om du fratar et individ retten til å gi uttrykk for seg selv verbalt, hvor langt er det individet i stand til å gå for å si sine meninger?

Ja jeg vil ha litt orden i bokhyllene mine, etter tema og/eller fag. Jeg er ikke så nøye på det med høyde lenger (jeg har tvunget meg selv til å la det fare...ellers hadde jeg ikke fått ro i sjela). Jeg har altfor lite bokhyller så jeg kan ikke ha et tema pr. hylle dessverre. Men jeg drømmer om det, selvfølgelig.

Så artig å se i bokhyllene dine, takk for titten! :)

"Strange Sweet song" overrasket meg. Jeg hadde forventet å like den. Det jeg derimot ikke hadde forventet, var at boken ville bli en av favoritt bøkene mine fra 2014. Dette er likevel ikke en actiondrevet bok og heller ikke en ren fantasy bok, selv om overnaturlige elementer er vevd inn i historien. Historien beveger seg i et rolig tempo med fokus på hovedkarakterens utvikling. En av de mange aspektene jeg likte ved boken er at klassisk musikk og mytologi bindes sammen på en spennende og interessant måte. Selv om klassisk musikk er en viktig del av plottet, så handler historien om så mye mer enn det.

Romanen handler om en jente ved navnet Sing som blir sendt til en utenlandsk musikk skole av faren. Begge foreldrene hennes er berømte skikkelser innen opera musikk. Nå som moren er død har faren store forventninger om at datteren hans vil innta morens plass. Som følge av de høye forventningene foreldrene har til henne, har de gitt henne det merkelige navnet "Sing". Det tar ikke lang tid før Sing oppdager at musikk skolen har sine egne hemmeligheter. Det sies nemlig at skogen som omkranser skolen er hjemsøkt av en overnaturlig katt, kalt Felix, som kan oppfylle menneskers ønsker ved hjelp av tårer. Sing vet ikke hva hun skal tro på, annet enn at hun føler seg utenfor på den nye skolen, selv om musikk er en viktig del av livet hennes. Ting blir ikke bedre av at folk rundt henne er mer interessert i å bruke henne enn å se henne for den hun er. Historien skifter mellom nåtiden og fortiden, der vi noen ganger får innblikk i George og Nathans historie, to ansatte på skolen som får en innvirkning på plottet.

Sing er definitivt en av de karakterene som man ikke umiddelbart liker. Hun er ikke alltid imøtekommende og høflig. Noen ganger er oppførselen hennes direkte nedlatende mot de rundt henne. Men etter hvert som handlingen skrider fremover forstår leserne at oppførselen hennes ikke reflekterer den personen hun ønsker å være. Oppførselen hennes er tvert imot en forsvarsmekanisme. Når det kommer til de andre karakterene i boken, så er ikke alle like interessante. Deysmoor, den unge musikk læreren hennes, er definitivt den mest interessante personen i hele historien, rett og slett fordi han er en kompleks karakter.

Alt i alt så synes jeg dette var en svært spennende roman. Mytologien i boken kunne likevel ha fått bedre plass i historien. Jeg vil anbefale denne boken til alle, selv de av dere som ikke er interessert i klassisk musikk.

Jeg har bare lest "En ny jord" av Eckhart Tolle, og delvis "Med et slag", da jeg skrev oppgave om hjerneinfarkt i vår og ville sette meg inn i temaet, men ble aldri ferdig. Jeg skal lese den, den var veldig interessant!
Jeg er en stor beundrer av Tolle og hans bøker, har lest nesten alle, så jeg vil nok si at det er den jeg liker best i lista di :)