Bokelskere.no

Inspirert av en morsom tråd på Facebook-gruppen "Hva leser du akkurat nå?" samler jeg her noen utvalgte titler som har farger i seg, og som jeg enten har lest og synes er bra, eller ønsker å lese. Det holder altså ikke å bare være en farget tittel ^^

"Cress" er den tredje boken i "The Lunar Chronicles" serien. Bøkene i serien er svært populære innenfor YA sjangeren og serien har allerede rukket å bli en bestselger. Hvis jeg skal karakterisere serien så vil si at den både er underholdende og actiondrevet. Meyer bruker først og fremst action til å drive handlingen fremover, noe som etter min mening både har sine styrker og svakheter.

Da jeg begynte å lese denne boken, var jeg svært nysgjerrig på hvordan Meyer ville håndtere alle de nye karakterene som var blitt introdusert for oss i de tidligere bøkene. Selv om Cinder er hovedkarakteren i serien, så spiller de andre karakterenes perspektiv en viktig rolle i plottet. Spesielt siden en uforutsett hendelse i begynnelsen av "Cress" finner sted som gjør at karakterene blir separert fra hverandre. Det er her denne oppfølgeren skuffer. Meyers forsøk på å presentere alle karakterenes perspektiv i de ulike kapitlene gjør boken ustrukturert og kaotisk, i ihvertfall slik jeg opplever det. Dessuten ser jeg ingen karakterutvikling og jeg får heller ikke følelsen av at jeg blir kjent med persongalleriet særlig godt. Jeg føler at hendelsene som finner sted ikke har noe annet formål enn å skape action i plottet, og det er nettopp her "Cress" kommer til kort. Forfatterens forsøk på å stadig drive plottet fremover ved hjelp av action går på bekostningen av karakterutviklingen, noe som gjorde at jeg etter kort tid begynte å miste interessen for både karakterene og historien. Jeg vil si at "Cress" er den type bok der veldig mye skjer, uten at jeg som leser får følelsen av at historien blir drevet fremover. Jeg skal helt ærlig innrømme at denne oppfølgeren kjedet meg.

Jeg vil likevel si at fans av denne serien vil like denne oppfølgeren, spesielt for de av dem som liker plott drevet av action. Helt generelt så vil jeg si at alle bøkene i serien har mer enn nok action. Karakterutvikling og bakgrunnsinformasjon er likevel seriens største svakhet, spesielt siden "The Lunar Chronicles" er en dystopi serie, der bakgrunnsinformasjon og såkalt "worldbuilding" er viktig. Verken karakterene eller den verden de lever i blir godt utforsket.

Jeg har lurt litt på å kjøpe den, men ikke turt enda. Er så redd for å bli skuffa sånn som jeg ble av Dan Brown sine. Men at noen anbefaler lover bra. Ble ferdig med boka i dag. Den endte overhodet ikke sånn som jeg ønsket eller håpet på, men allikevel så fantastisk! Jeg kjenner jeg faktisk må bearbeide boka litt før jeg fortsetter på en ny, for historien tok meg så veldig.

Jeg sluker Et helt halvt år om dagen. Regner med å bli ferdig i morgen, og jeg er faktisk trist fordi det snart er over.

Akkurat ferdig med Huset mellom natt og dag, og ble skuffet. Action-film i bokform, med påslengt sci-fi teknologi.
Nå skal jeg lese ferdig Råta ^^

Måter å dø på av Zakes Mda. Den handler om en mann som jobber som profesjonell sørger i begravelser. Han kommer opprinnelig fra landsbygden, men flytter til storbyens slumstrøk og prøver å passe inn på sin egen måte. Humor, tragedie, brutal,varme, kultur, primitivt Vs. moderne. Jeg likte den ganske godt ^^

Beklager, har solgt bøkene. Skal slette annonsen nå.

Plutselig var jeg i gang med to bøker på en gang her. Sånn går det når jeg glemmer å ta med boka opp når jeg skal legge meg å sove. Så jeg leser Et helt halvt år nede i stua, og Historien om vakre jente oppe på senga.

Jeg kjenner jeg får litt bismak av tanken på det. Jeg synes samfunnet i dag er så opptatt av å advare og beskytte, pakke inn i bomull og passe på at ingen skal søtes på noen som helst måte av det man leser eller ser. Jeg tar meg i å lure på hvor det skal slutte hvis det bare fortsetter og fortsetter. Hva med ukeblader, aviser, filmer, serier på tv osv? Vi kan faktisk ikke beskytte en hel verden og markere både det ene og det andre.

Med fare for å bli litt personlig, jeg har selv vært i et voldelig forhold, og fått ptsd diagnosen i etterkant. Og joda, selvfølgelig får jeg reaksjoner når jeg leser om lignende situasjoner jeg har vært i. Men jeg MÅ ikke lese de bøkene som omhandler sånne ting, og jeg kan like gjerne få den reaksjonen av en artikkel som deles i fleng på Facebook, eller ved å svinge innom forsiden på VG en morgen under frokosten. Jeg er rett og slett bare lei av at alle skal beskyttes og ingen skal støtes hele tida. Føler hele samfunnet står under en slags usynlig sensur.

Jeg har hatt to år nå med veldig lite lesing. Først da jeg var gravid, og så første året han levde. Jeg håper virkelig jeg klarer å endre det neste år. Jeg har startet med å snike meg opp en 30-60 minutter før gubben og lese på senga, men har planer om å bli flinkere til å finne fram boka på ettermiddagene også, ikke bare telefon, internet og data.

Jeg er glad for at jeg gav "Nation" en sjanse, ettersom de første par kapitlene gjorde at jeg nesten avbrøt boken. Det skyldes at begynnelsen er svært vag og forvirrende. Jeg skjønte lite av det som foregikk. Jeg bestemte meg likevel for å fortsette for å se om ting ble litt klarere. Jeg tror starten er vag nettopp fordi hovedkarakterene i begynnelsen befinner seg alene på en øde øy der de har mistet all retningssans. Begynnelsen er med andre ord ment å gi oss den samme følelsen som karakterene, nemlig en følelse av forvirring. Jeg må innrømme at det er vanskelig å kategorisere boken, men jeg vil nok si at den faller inn under sjangeren "alternativ historie", definitivt inspirert av kolonialtiden og Englands utvidelse av det engelske imperiet. Samtidig har forfatteren også brukt mytologi, muligens inspirert av aztekernes gudetro.

Historien handler kort og greit om to karakterer ved navnet Mau og Daphne. Vi får i begynnelsen av historien vite at Mau er den eneste overlevende etter en bølge som ødela landsbyen hans, på en øy i stillehavet. Daphne derimot er den eneste overlevende fra det engelske skipet som ble truffet av den samme bølgen. Begge har havnet på den samme øya og det eneste som forener dem er katastrofen som rammet dem begge. De finner snart ut av det er flere overlevende på øya, mennesker fra Mau sin kultur. For dem er Daphne totalt fremmede, en som ikke kjenner til tradisjonene og vanene deres. Mens Daphne venter på redningsmannskapet, forsøker hun å tilpasse seg livet på øya.

Dette er en historie som først og fremst handler om det å bygge seg opp et samfunn og hva som får et samfunn til å fungere. En naturkatastrofe har ødelagt det som en gang var et fungerende stammesamfunn. For karakterene blir det et spørsmål om å bygge noe nytt eller om gamle ideer skal vike til fordel for nye. Og her spiller tradisjoner, vaner, verdier og tro, en avgjørende rolle i å bygge opp et velfungerende samfunn. Mau og Daphne finner ut at de har mye å lære av hverandre, selv om det kan være vanskelig å forstå det som er nytt og ukjent.

Jeg skal ærlig innrømme at denne boken kan være vanskelig å forstå til tider, først og fremst fordi tenkning og refleksjon er to hovedtemaer som går som en rød tråd gjennom historien. Jeg angrer nesten på at jeg leste den i mitt vanlige raske tempo, for dette er en type bok som aller helst bør slukes langsomt, mest fordi den er tankevekkende. Jeg fikk flere ganger assosiasjoner til Robinson Crusoe. Når jeg tenker meg om, så er dette en bok jeg definitivt ønsker å vende tilbake til, nettopp fordi den er så interessant.

Planen var å fullføre Indias datter og begynne med Et helt halvt år. Men så ble poden syk, og tida fløy fra meg, og da jeg skulle ta opp boka igjen, så har poden gjemt den på et lurt sted for meg, så jeg finner den ikke igjen

"A Conspiracy of Kings" er den fjerde boken i "The Queens Thief" serien. Boken kan også lese som en frittstående bok, uavhengig av de andre romanene i serien. Det anbefales likevel at man har lest de andre bøkene i serien før man leser denne historien. Handlingen finner sted i et alternativt univers, strekt inspirert av gresk historie. Ettersom serien ikke inneholder noen magiske elementer, så føles det mer som om man leser historisk fiksjon og ikke "high fantasy".

Selv om jeg er svært glad i alle bøkene i denne serien, så må jeg innrømme at "A Conspiracy of Kings" er favoritten min så langt, mest fordi Sophos, hovedpersonen i denne oppfølgeren, er favoritt karakteren min. Turner gjør en strålende jobb med karakteren hans, mest fordi han fremstår som en realistisk person. Sophos er på mange måter en ung mann som hele livet har slitt med motstridende forventninger fra omgivelsene. Han er tronearvingen til det fiktive landet Sounis, som opp gjennom historien har slitt med en pågående kald krig med nabolandene Attolia og Eddis. Sophos vet at han er den rettmessige tronarvingen etter onkelen sin. Som følge av dette så har han gjennom oppveksten sin blitt trent opp til å overta dette ansvaret når tiden er inne. Sophos, som ikke har noe ønske om å bli pålagt ansvaret som konge, blir for første gang stilt overfor et valg. Han kan velge å flykte fra ansvaret sitt, forsvinne og bli glemt, slik at folk, inkludert hans egen familie, tror at tronearvingen er død, eller han kan påta seg ansvaret og bli den kongen han er ment å være. For Sophos blir det et spørsmål om å beholde sine personlige verdier eller bli fanget inn i et nett av en pågående maktkamp. Sophos vet ikke hvem han skal stole på og hvem som er hans venn eller fiende.

Sophos dukker opp i første bok som en sekundær karakter. I første bok er han en blyg gutt, med lite livserfaring. I "A Conspiracy of Kings", derimot, blir han konfrontert med en rekke valg som gjør at han vokser fra å være gutt til å bli mann og konge. Han begynner først da å skjønne at livet byr på mange uforutsette hendelser som man ofte ikke er forberedt på. Sophos er en svært sympatisk, ydmyk og selvironisk karakter, som man ikke kan unngå å like. Han forblir den samme sympatiske og ærlige personen vi møter i første bok, men med sterkere valg og meninger i denne oppfølgeren. Jeg skal ærlig innrømme at Sophos er den type karakter som ofte minner meg på hvorfor jeg er så glad i å lese. Han er riktig nok naive til tider, men han lærer av sine egne feil og hans sympatiske natur gjør at han tar menneskene rundt seg i forbehold før han handler. Han er villig til å forandre seg og innrømme overfor seg selv at han har gjort noe feil. Denne boken så vel som serien er helt klar en vinner og en fremtidig favoritt. Jeg anbefaler bøkene på det sterkeste. Hvem skulle trodd at en bok der handlingen foregår i et alternativt univers, kan inneholde så mye visdom om livet?

Indias datter, men det går treeeeeegt. Midt oppi juleforberedelser og styr, så har jeg ikke tid til å sette meg ned med boka og kose meg. For jeg liker jo boka.

Aper, Gorillaer, Sjimpanser, Orangutanger o.l.