Bokelskere.no

Åpenhet kan være en belastning for de voksne, men mangel på åpenhet kan være en større belastning for barna (Bøckmann og Kjellevold 2010).

Vi har etter hvert fått mange gode forslag til for eksempel elevsamtalen som vi kan kopiere og dele ut. Men de har liten verdi dersom de følges opp av en redigerende voksen som underkjenner den enkeltes opplevelse. Det hjelper ingenting med en god metodisk manual, utarbeidet av de beste fagfolk i landet, dersom ikke den voksne som gjennomfører innholdet i manualen, viser en anerkjennende væremåte i møte med hvert barn eller hver ungdom.

Ingenting.

At man, naar det i sandhed skal lykkes en at føre menneske hen til et bestemt sted, først og fremmest maa passe paa at finde ham der, hvor han er og begynde der. Dette er hemmeligheden i al hjælpekunst. Enhver der ikke kan det, han er selv i inbildning, naar han mener at kunne hjælpe den anden. For i sandhed at kunne hjælpe en anden, maa jeg forstaae mere end han, men dog vel først og fremst forstaae det, han forstaar.

(Søren Kierkegaards kjente sitat fra innledningsordene til paragrafavsnittet i Synspunktet for min forfatter-virksomhed (1859), kapittel 1, § 2)

Eg trur det verste med å kle seg ut som seg sjølv, er at ingen kjenner ein att.

Veien bort er veien hjem.

Tenk det, å ha rett til å være misfornøyd! Å kunne bringe noen i forlegenhet ved å påpeke denne retten!

Ser man ikke på noen, blir man usynlig.

Halvveis i trappen

så stille

alt er blitt

Diktet et lysblaff

inn i mørklagte rom

kroppen har nøkkelen

Furutrær og haikudikt

trives best

i skrinn jord

Jeg savner deg ofte, og aller mest når jeg er sammen med deg.

Skyld handler hovedsakelig om at du har gjort noe galt. Ansvar har den som har makt og myndighet til å handle, og man kan tilskrives moralsk ansvar dersom man kunne og burde handlet på en annen måte.

Det må være noe av det verste med å være ensom: å spise sammen med noen som ikke er der, hver eneste dag.

Barn gjør det som er nødvendig for dem, de tar det de trenger, kompenserer og balanserer, alt uten å vite om at det er det de gjør.

Det er gjennom følelsene vi forbinder oss med med hverandre, og det er følelsene som er gode og onde, ikke dagene.

Den lille bokhandleren

Jeg hørte en gang en fortelling om en liten unnselig mann som syntes å ha gjort alt, vært med på alt og opplevd alt. Når andre fotalte om fantastiske eller farlige reiser, kunne den unnselige mannen bekrefte alt de sa. Ville dyr, snøkledde fjell, jungler og savanner, eventyr og farer – ingenting var ham fremmed eller skremmende.

Det viste seg at vår bereiste venn eide en liten bokhandel, og at det var ved hjelp av bøkene han levde sitt spennende liv. Hver morgen gikk han trofast til den lille bokhandelen, og om kvelden gikk han hjem igjen. Han hadde aldri vært utenfor sitt lille rede.

Vi skal ikke moralisere over eller rynke på nesen av den lille mannens liv. Det er bare det at han så fryktelig gjerne ønsket en gang å få oppleve vinden i ansiktet og høre savannen synge om natten. Han ville oppleve utsikten fra høye fjell og se solen gå ned i havet.

Trygghet er å ha en bokhandel. Tillit er å våge å forlate den.

Det er vanskelig å føle sin egen verdi dersom man later som om man er en annen.

... våre kreative og konstruktive krefter kan bli destruktive dersom de ikke finner et naturlig utløp. Uforløst kreativitet kan rive i stykker et menneskes sjel.

Et menneske uten grenser kan ikke vokse.