At han kan plukke ned kartene hvis han synes verden er for jævlig.
Ei barsk hardtslåande historie som i trass den tøffe, realistiske tona har eit poetisk språk. Både Janett, Fredrik og Jimmy blir verande i tankane etter at boka er utlesen.
ah! Dette minner meg om den jula då eg fekk ei gullspraya bok, kunstferdig pynta med tørka blomar...Det i seg sjølv var ille - verre var det at boka som var brukt var Ronja Røverdatter. Tenkje seg til å øydelegge gode bøker på den måten. Hadde det no enda vore ei bok i "Tuppen og lillemor-serien"
Kva er vel ein ferie utan ei god bok?! Her er eit utval av det eg har lese denne sommaren og kva har forresten du lese i sommar?
“Sometimes being a friend means mastering the art of timing. There is a time for silence. A time to let go and allow people to hurl themselves into their own destiny. And a time to prepare to pick up the pieces when it's all over.”
Det er kome ei ny bok allereie, ho er berre ikkje omsett enno. Den engelske tittelen er "Dead reckoning" og her er lenkje til første kapittel http://www.charlaineharris.com/DeadReck_1.html
Ei herleg skummel forteljing som dreg lyttaren med på eit spanande eventyr. I eit for meg ukjent samisk forteljarlandskap, som eg gjerne høyrer meir frå.
I Sissel si bokhylle fann eg romanen Jeg lovet deg aldri en rosehage av Hannah Green, boka som i si tid gjorde at eg vart bibliotekar:) Romanen gjorde stort inntrykk og eg kan så absolutt anbefale den.
Eg fekk "Mor mi står i glaset" av Jon Hjørnevik. Ei morosam, rystande og herleg diktsamling :)
:) Neste setning: Eg lener meg inntil deg og stel pusten din.
Brutha hesitated. It dawned on him, very slowly, that demons and succubi didn't turn up looking like small old tortoises. There wouldn't be much point. Even Brother Nhumrod would have to agree that when it came to rampant eroticism, you could do a lot better than a one-eyed tortoise.
Eg laut henda mine stryke over hovudet ditt, i nakken vart dei liggande.
God does not play dice with the universe: He plays an ineffable game of His own devising, which might be compared, from the perspective of any of the other players [i.e. everybody], to being involved in an obscure and complex variant of poker in a pitch-dark room, with blank cards, for infinite stakes, with a Dealer who won't tell you the rules, and who smiles all the time.
-- (Terry Pratchett & Neil Gaiman, Good Omens)
But most times it feels as though the memory of what never was would always be sweeter than anything that could have been... (Kazu Kibuishi)