Bokelskere.no

Jeg synes Antonie Buddenbrook er en interessant person. Faktisk den første vi møter, åtte år gammel, på sin bestefars kne. En fremfus og selvstendig guttejente (bortskjemt, ja det også), som beholder det gutteaktige kallenavnet Tony som voksen, gift kvinne.

Når Tony tilsynelatende bråbestemmer seg for å gifte seg med mannen hun ikke kan fordra, er jeg ikke overbevist om at hun ofrer seg. Tonys valg er et resultat av mange forhold. Vil hun gi avkall på den luksusen hun blir forespeilet, en luksus hun åpenbart setter stor pris på? Bli utstøtt av «det gode selskap» for det som kanskje er en sommerforelskelse? En mann hun har kjent noen få måneder? Tony er en stolt kvinne. Kanskje setter hun sin ære i å videreføre familiedynastiet (hun kunne umulig vite hvordan det skulle gå). «Hun kjente så vel sine forpliktelser mot familien, og hun var stolt av disse forpliktelsene» (side 97). Faren, som hun er så glad i, legger et voldsomt press på denne: «Du er nå en voksen pike og befinner deg i en så alvorlig situasjon at jeg ikke tør oppsette å nevne for deg de følger som et lettsindig skritt fra din side kan føre med seg» (s 136), skriver han til datteren når hun har fortalt om mannen hun vil ha.

Når Tony kommer hjem fra Travemünde og leser i familieboken, oppfatter hun "sin store og ansvarsfulle betydning" i å videreføre den stolte familien Buddenbrooks historie, «som et ledd i en kjede» (s 147).

Så kan jo vi i vår tid undres over hvorfor dette ikke lar seg gjøre ved å ekte en ubemidlet medisinerstudent. Men dette er tidlig på 1800-tallet. Vi må forstå Tony ut fra hennes tid. Å gifte seg av kjærlighet var da heller ikke vanlig på den tiden, spesielt ikke i de kretser hun lever i.

Hadde Tony i realiteten noe valg? Jeg tror hun er seg sin situasjon bevisst og vet hva hun gjør. En sterk kvinne etter mitt syn. Noen vil kanskje hevde det motsatte, at hun hadde vist styrke om hun hadde brutt med denne tunge tradisjonen?

Takk ellers for interessante opplysninger om Mann’s søster som modell for denne karakteren. I min utgave (Aschehoug 1990) er ikke dedikasjonen dere nevner, med.

Ja der ser du hvor lite jeg vet!

Lærte noe nytt nå, så takk skal du ha :-)

Her kommer et svar fra en som knapt vet hva en app. er :-)

På mobiltelefonen min har jeg googlet bokelskere.no og lagt inn en direkte lenke hit. Jeg kan altså bare klikke på «Bokelskere» på mobilen, og vips får jeg opp min profil med ønskeliste, skal lese-liste, har lest-liste og alt.

Kanskje en «app» er tingen, men for meg fungerer denne måten utmerket. Jeg har i hvert fall unngått mange dobbelt-opp-kjøp. Men det forutsetter jo at jeg har orden i listene mine her hos bokelskere.no. Håper jeg har forklart meg forståelig.

Mange morsomme antrekk her: fadermordere og
og kalvekryss er to for herrer av sin tid og stand!

Ha, ha! Absolutt!
Jeg synes nettopp personskildringene er noe av det sterkeste i denne boken. Mann omhandler sitt mangfoldige persongalleri med humor, varme og en ikke så liten smule ironi! Jeg oppfatter at han mestrer den vanskelige kunsten å vise forståelse for sine personer og å henge ut (finner ikke noe bedre uttrykk i farten) deres særheter og svakheter. Det selvhøytidelige handelsborgerskapet får sannelig sitt!

Synes også det er artig hvordan Mann bruker klesdrakt og ytre attributter til å belyse personenes karakter.
Fra den første presentasjonen av gamlefar Buddenbrook:
«Med sine 70 år hadde han aldri sviktet moten fra sin ungdomstid; han hadde nok gitt avkall på snorbesetningen mellom knappene og de store lommene, men aldri i hele sitt liv hadde han gått med lange benklær.»

Ingen tvil om at vi har med en konservativ og tradisjonell mann å gjøre!

Jeg har kommet til «Femte del» og liker det jeg leser. Overraskende lettlest sammenliknet med «Trolldomsfjellet».

Jeg synes opplegget ditt, Kjell, er et greit og fint opplegg (forutsatt at jeg har forstått det riktig).
Og jeg forstår det slik: For å kunne nominere bøker til lesesirkelen, og stemme på hvilken bok vi skal lese, må du ha registrert deg som medlem av lesesirkelen. Begrunnelsen, slik jeg oppfatter den, er at det skal være en viss forpliktelse knyttet til å nominere og å stemme frem bøker. Du skal vise interesse for lesesirkelen, for å velge bok og ikke minst for å delta i debatten - ikke bare «slenge innom».

Det stilles (foreløpig) ingen andre krav til lesesirkelens medlemmer enn denne registreringen. Det er med andre ord fullt mulig å være medlem uten å lese alle bøkene som blir stemt frem.

Når lesesirkelens medlemmer, gjennom stemmegivningen, har kommet frem til hvilken bok vi skal lese, kan alle som ønsker det, delta i debatten om boken og forfatteren. Et sjenerøst tilbud, etter min mening.

Det er mye arbeid med å administrere en lesesirkel. Klare kjøreregler er arbeidsbesparende og ryddig. Da vet vi hva vi har å forholde oss til. Jeg synes de reglene du har skissert, Kjell, på alle måter virker gode og rimelige. Om du ønsker å gjøre dette på en annen måte, skal jeg ikke motsette meg det. Du har påtatt deg denne jobben - til glede for oss alle - og hva som er mest praktisk for deg, bør veie tungt.

Jeg har faktisk lest Trolldomsfjellet og rett og slett glemt den ...
Det var Kjells kommentarer om sanatoriet, som satte tankene i sving. Dette handler nok mer om min livssituasjon på den aktuelle tiden, enn om boken, som jeg likte. Men den krever mer tid og konsentrasjon enn et par sider på sengen etter en heseblesende dag. Da kan jeg allerede hake av for en nobelprisvinner til! Og "Trolldomsfjellet" tåler godt en gjenlesing, selv om den nå, eller kanskje nettopp derfor, begynner å komme tilbake til meg.

Jeg har flere av Manns bøker i hyllene, blant annet «Storsvindleren Krull» med den herlige åpningslinjen: «Jeg griper pennen her jeg sitter i dyp fred og ensom tilbaketrukkethet for å betro mine tilståelser til det tålmodige papiret i den tydelige og sympatiske håndskrift jeg er kjent for.»

«Huset Buddenbrook», Aschehoug 1990, oversatt av Margrethe Kjær, er en gave fra en sjenerøs bokelsker. (Tusen takk, igjen!) Gleder meg til denne!

Hei Cecilie,
Jeg har tenkt en god del på innlegget ditt etter at jeg leste det på bloggen din (leser vanligvis ikke henvisninger til blogger her på bokelskere, men gjorde et unntak).

Det du skriver, bekrefter mine antakelser om hvor vanskelig det er for nye og ukjente forfattere å slippe til. Og du har enda utgitt ut to bøker før denne tredje. Siden du valgte Kolofon, går jeg ut fra at du ikke har fått manuset antatt av de ordinære forlagene. Forlagsverdenen er en brutal jungel. Det handler dessverre langt mer om fortjeneste enn litterær kvalitet (jeg har ikke lest boken din, så jeg uttaler meg på generelt grunnlag).

Jeg er i en situasjon ikke ulik din, på jakt etter stipender og sponsorer som kan bidra til å realisere mitt bokprosjekt, smalt, men etter min mening vel verdt en utgivelse. Jeg bruker så utrolig mye tid på dette – tid jeg skulle ha brukt på å skrive og lese. Spesielt synes jeg det er betenkelig at stiftelsen Fritt Ord ikke gir støtte til bokprosjekter som ikke har et forlag i ryggen. Det er jo nettopp de stemmene som ellers ikke komme til uttrykk, de burde støtte.

Du valgte å betale utgivelsen av egen lomme. Det står det respekt av. Du vet med deg selv at du har gjort det du kunne, for boken din. Ha tro på at en god bok kan leve lenge, og selge over lang tid.

Jeg ønsker deg all lykke til med salget!
:

Jeg har en slags løselig ambisjon, et ønske, om å lese minst ett verk av samtlige nobelprisvinnere i litteratur. En rask opptelling i kveld viser at jeg kun har lest nitten av i alt 107 vinnere (har ikke regnet med teateroppsetninger jeg har sett, kun det jeg faktisk har lest). Ergo ligger jeg dårlig an.

Med Thomas Mann kan jeg i hvert fall krysse ut en til. Her er et utdrag av begrunnelsen for pristildelingen i 1929: ”förnämligast för hans stora roman 'Buddenbrooks', vilken under årens lopp vunnit alltmer stadgat erkännande som ett av den samtida litteraturens klassiska verk”.

Flere forhold enn litterær kvalitet teller når Svenska Akademien peker ut sine vinnere. Så kanskje er det ikke så viktig å lese dem alle likevel… Om Mann har fortjent sin pris, vil vi forhåpentlig snart finne ut :-)))

Jeg har (omsider) lært av erfaring (håper jeg da...): ikke bestille noe før det det endelige resultatet foreligger - og jeg har sjekket i mine egne bokhyller!! Her kan alt skje til siste sekund.

Selv heiet jeg på outsideren og fikk en gledelig overraskelse!
Håper du får glede av Huck Finn likevel, Marit

Jeg har ingen problemer med ditt "kvalifiserte entall", Kjell! Håper ikke en eventuell ny valgomgang er et resultat av mitt innlegg lenger nede i tråden - fikk bare lyst til å pirke litt borti den artige situasjonen det kunne ligge an til :-)

Om det fortsatt er noen som ikke har stemt, så til urnene! Det er også mulig å omfordele sine to stemmer, ikke sant, og på den måten påvirke det endelige resultatet.

Jeg bare nevner at det er en interessant bok som sårt trenger stemmer :-))))

Et spennende valg! To bøker helt likt i tet i andre valgomgang.

Vår eminente administrator (ja du, Kjell) har uttalt at han, ved ev. stemmelikhet, vil avgjøre valget «ved kvalifisert entall». Og siden han har stemt på begge de ledende bøkene, stiger spenningen ytterligere. Ha, ha, her er det duket for et vanskelig dilemma for deg, Kjell :-)

Men mangt kan skje i innspurten i morgen, lørdag kl. 15.... Kan det enda være håp for boken som er min klare preferanse. I så fall må det skje et valgskred!!

Betyr det at du ser bort fra eventuelle stemmer fra ikke-deltakere?

Jeg tror det er Cappelen Damms nyutgave, «Huckleberry Finns opplevelser», oversatt av Bjørn Alex Herrman, som er mest tro mot originalen. Altså den du har, Kristin.

Jeg sakser fra Rosa99’s omtale:
«Da jeg ble oppmerksom på at Cappelen Damm har nyoversatt denne boka, som nå har fått tittelen "Huckleberry Finns opplevelser", var jeg ikke sen om å skaffe meg denne utgaven. I bokas etterord, som nettopp er ført i pennen av oversetteren selv - Bjørn Alex Herrman - opplyses det at det er Mark Twains Librarys utgave av "Adventures of Huckleberry Finn", som ble utgitt i forbindelse med 125-årsmarkeringen i 2010, som ligger til grunn for denne nyoversettelsen. Denne bygger igjen på Mark Twains originalmanuskript som ble gjenfunnet i 1990.

"Manuskriptet skiller seg fra den publiserte versjonen på en rekke avgjørende punkter, men Twain arbeidet med det gjennom hele prosessen til det gikk i trykken, og han sørget selv for å omarbeide flere passasjer og stryke andre, så han fikk boken slik han ville ha den.»

Enda et spennende forslag! "Absalom, Absalom!" mener jeg har vært oppe før også.

Enig med deg, har lyst til å lese mange av de foreslåtte. Flere av dem har jeg stående ulest eller påbegynt i hyllene. Noe av poenget, for meg i hvert fall, er å lese bøker jeg ellers ikke ville ha lest. Så langt har det fungert aldeles utmerket.

Etter overveielser foreslår jeg Virginia Woolfs «Til fyret».

Virginia Woolf er en forfatter jeg lenge har ønsket å bli kjent med. Da jeg leste «Mrs. Dalloway» tidligere i år, ga det mersmak. Men for å sitere bokelsker Emily: «Eg syns boka var lett nok å lese, men eg sleit med å "komme inn i boka", om ein kan seie det sånn.» Treffende for min lesing også. En annen bokelsker (beklager at jeg ikke har navnet), sa: «Eg opplever at Virginia Woolf er ein forfattar som blir meir interessant å lesa dess meir eg les rundt forfattarskapen».

Ut fra min egen og disse bokelskernes erfaring, virker det som Woolf vil være ypperlig egnet til felleslesing. Og valget falt på «Til fyret» -- som jeg har prøvd meg på flere ganger, og som har fått gode omtaler hos oss, se for eksempel Rose-Maries.

Ha, ha! Da fikk i hvert fall Wolfcats forslag behørig oppmerksomhet. Og jeg nok en påminnelse om at magefølelsen skal tas alvorlig - om DNA i en bok fra middelalderen, alle bjeller burde har ringt!!!

Tusen takk både til deg og Marit.
Forlagets omtale MÅ være om en annen bok ....
Har noen av dere sett på den? Har forlaget (eller hvem som er ansvarlig) hørt om kvaliteskontroll?? Og jeg føler meg temmelig dum :-(

Denne boken er ukjent for meg. Når jeg leser forlagets omtale, får jeg inntrykk av at det like mye er en kornets og brødets kulturhistorie som en kjærlighetsroman. Kan du, Wolfcat eller andre fortelle litt mer om den. Takk!

Så fint at du setter fingeren på dette problemet, Grethe!
«Utgivelser år for år»-funksjonen har jeg ikke vært klar over.

Men jeg har ofte irritert meg over at når du går inn på en boks «side», får du opplyst i hvilket år den aktuelle utgivelsen kom, ikke når boken kom første gang. Jeg forstår hvorfor det blir sånn, men det forteller mye om boken å kjenne året for førsteutgaven. Det er en opplysning jeg er interessert i og må lete etter andre steder.

Er det mulig å få lagt inn denne opplysningen på bokens "side"? I så fall vil det antakelig være enkelt å sortere «Utgivelser år for år» etter det første året boken kom.